Det foreløpige valgresultatet gir Alternativ for Tyskland (AfD) 43,8 prosent av stemmene i Sachsen-Anhalt.
Det gjør partiet til det desidert største i delstaten, men ikke nok til å sikre parlamentarisk flertall på egen hånd.
AfDs brakvalg vekker reaksjoner:
– Et veldig urovekkende signal, kommenterer Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski.
Frankrikes finansminister Roland Lescure uttaler også at han er bekymret.
– Dette viser at vi står overfor en stor utfordring i møte med en populistisk bølge som i dag sprer seg rundt om i verden, og som vi må stå imot, sier han til radiostasjonen RTL.
Les også AfD klart størst i Sachsen-Anhalt
Rystet
Statsminister Friedrich Merz erkjenner at partiet hans (CDU) ikke har evnet å berøre velgerne.
– Dette ryster vårt parti i grunnvollene. Vi kan ganske enkelt ikke fortsette som normalt, verken jeg eller regjeringen, sa statsminister Friedrich Merz under et sentralstyremøte i det kristeligdemokratiske partiet CDU, erfarer avisa Bild.
Lokalt valg, europeiske konsekvenser
Tysklands 16 delstater har sin egen forfatning med egen regjering.
Sachsen-Anhalt er en delstat preget av gammel industri og fraflytting.
Kjemifabrikkene som en gang ansatte mange ble privatisert etter gjenforeningen. Flere har stengt ned og arbeidsledigheten er høy.
I tillegg er gjennomsnittsalderen høyere der enn andre steder i landet. Unge tar med seg kompetanse til større byer i andre delstater.
Delstatene har ansvaret for skoler, politi, kultur og miljøpolitikk. Søndagens valg får størst konsekvenser for befolkningen i delstaten.
Samtidig har valget utviklet seg til å dreie seg om langt mer.
Alternativ for Tyskland (AfD) ble Tysklands nest største parti under forrige forbundsdagsvalg. I flere delstater i det gamle kommunistiske Øst-Tyskland har de også blitt det største partiet.
Med unntak fra i noen mindre kommuner, har partiet null makt i Tyskland. Årsaken er at ingen andre partier vil ha noe med AfD å gjøre.
De vil ikke regjere med dem og ikke samarbeide med dem. De ønsker heller ikke partiets støtte i saker de selv fremmer.
Det vakte mye oppstyr da AfD i fjor vinter stemte for et forslag fra partiet Kristeligdemokratene (CDU/CSU), som ledes av landets statsminister Friedrich Merz.
De andre partiene snakker om en «brannmur» mellom seg og ytre høyre-partiet.
Kontroversielt parti
Alternativ for Tyskland er omstridt. I flere delstater er partiet klassifisert som høyreekstreme av tysk sikkerhetstjeneste.
Det vil si at politiet kan overvåke partiets politikerne med begrunnelse for at de jobber mot den tyske grunnloven.
Sikkerhetstjenesten mener det er grunn til å tro at partiet jobber for å bygge ned demokratiet i Tyskland.
Flere folkevalgte har tatt til orde for å forby hele partiet. En undersøkelse viser at det finnes et nødvendig flertall det Tyske Forbundsrådet til å sette i gang rettsprosessen med nettopp dette.
Den tyske grunnloven, laget for å forhindre at fortiden gjentar seg og at en ny diktator kommer til makten, åpner for å forby partier som jobber mot demokratiske prinsipper.
Grunnen til at Forbundsrådet ikke har tatt til orde for dette, er frykten for at en rettsprosess kan gi AfD enda flere tilhengere.
Innvandring, innvandring, innvandring
Det er ikke partimedlemmenes forbindelser til høyreekstreme miljøer, eller løfter om å sparke dommere eller å kutte støtte til TV-kanaler og dialogsentre, som har gjort AfD populært.
Ei heller at de vil at regnbueflagget skal ned fra flaggstenger ved skolene, i et parti der lederen bor sammen med og har barn med en annen kvinne.
Partiet har vært kritiske til den tyske regjeringens mangelfulle oppfølging av migrantene som kom fra Syria og Nord-Afrika i 2015 og det er innvandring som er partiets viktigste sak.
AfD har tatt til orde for å oppheve asylretten og sende folk tilbake til landene deres foreldre utvandret fra.
Delstatspartiet i Sachsen-Anhalt vil sende ukrainere tilbake til Ukraina.
De vil også opprette separate klasser for etniske tyske og utenlandske elever. Her ønsker de også at sistnevnte skal forberede seg på å forlate Tyskland.
Partiet opplevde også en vekst under koronapandemien.
De siste årene har mange tyskere stemt på partiet på grunn problemer i den tyske industrien og økende strømpriser.
Mønsteret i Europa
Flere ytre høyre-partier sitter med eller nært til makten i mange europeiske land.
Italias ledes av ytre høyre-statsminister Giorgia Meloni. Hun har vunnet italienernes stemmer på blant annet innvandrings- og flyktningkrisen som mange mener landet har opplevd. I forrige uke feiret hun at regjering hennes er den lengstsittende i Italia siden 2. verdenskrig.
I Frankrike sikter Marine Le Pen seg inn mot presidentvalget neste år. Hun leder partiet Rassemblement national, eller Nasjonal Samling på norsk. Partiet ble startet av hennes far, Jean Marie Le Pen i 1972.
Hun har også basert sin politiske plattform på blant annet kraftig innstramming av asyl og innvandring.
I Finland er Sannfinnene en del av regjeringen. I Nederland ble Geert Wilders og hans ytre høyreparti PPV svært store ved forrige valg, og preget regjeringsforhandlingene.
Hva nå?
Konsekvensen av en solid seier for AfD, er at de ikke lenger kan ignoreres. Hele det politiske landskapet må forholde seg til partiet på en ny måte.
Hvor fort endringene vil merkes gjenstår selvsagt å se.
Mange har uttrykt bekymring for at konsekvensene av partiets innvandringspolitikk nå skal gjøre seg gjeldende.
Innenfor det tyske helsevesenet er det mange ansatte med innvandrerbakgrunn. Ved sykehusene i delstaten har rundt 25 prosent av legene utenlandsk statsborgerskap. Åtte av ti sier de vurderer å flytte.
Uansett vil alles øyne nå rettes mot AfD-leder Ulrich Siegmund, som av avisen Der Spiegel har blitt pekt på som Tysklands farligste mann.
Nå vil Europa, og spesielt tyskerne, følge med på hva han faktisk kan utrette i en delstat som har gitt ham sitt mandat.