– Nå er det sånn at prosjektet mitt med Sambandet er for evig og alltid avslutta. Da måtte jeg ha et nytt band.
Det sier en smilende Åge Aleksandersen når vi møter han i studioet hans på havna i Trondheim.
Ideen kom etter at en konsertarrangør i Trondheim prata om at det var trist at det ikke skulle være flere Trondheimsnatt-konserter på Sverresborg.
Dermed ringte han sine to favorittband, Violet Road og The Impossible Green og spurte om de ikke ville være med å spille med ham. Og svaret ble ja.
– Først tenkte jeg at jeg kunne kanskje gå i studio med et band og spille inn ei låt, også en annen sang med det andre.
Men slik ble det ikke, for ideen om at han kunne spørre de to bandene om å slå seg sammen dukka opp.
– Sånn at jeg får meg et nytt bølleband som jeg kan både gå i studio med og gjøre noen få konserter med i 2027.
Slik oppsto gruppa «Åge og Svarttrosten».
– Jeg har min egen skytsengel, en svarttrost. Bandet har blitt lykkepilen min i tillegg, så du skjønner at dette ikke er noe småtteri.
Ny musikk
Åge Aleksandersen avslutta i fjor høst samarbeidet med Sambandet med brask og bram med norgesturné og tre utsolgte konserter på Lerkendal foran 75.000 ivrige fans.
Nå skal han altså likevel jobbe med et svært band.
– Mange trodde du avslutta band-livet i fjor. Er det abstinensene som har tatt deg?
– Nei, det er det ikke. Det er ren og skjær fornuft og glede over å musisere. Så enkelt er det, svarer Åge.
– Er du sikker på at det blir bare noen få konserter?
Åge ler og setter seg litt opp i stolen.
– Ja. Jeg har jo soloprosjektet mitt, som tar veldig mye av tida mi da.
Han tenker seg litt om.
– Nei, det er vanskelig å si det der. Men jeg tror ikke det blir mange konserter, nei.
Det er altså to ting som skal skje med dette nye bandet. De skal ut og spille Åges gamle slagere for publikum. Og de skal gå i studio og spille inn ny musikk. Den første låta kommer i august.
Barnet heter «Femten tusen år», er skrevet av Åge og spilt inn nå i juni. Det er planlagt enda flere innspillinger i løpet av 2026.
– Kunne vært bestefaren deres
– Det er jo en ære å bli spurt. For en ung trønder, så er det liksom toppen. Så vi kan ikke gjøre noe annet enn å si ja, sier Johannes Konstad Brevik i The Impossible Green.
Åge Aleksandersen sier han har veldig stor respekt for begge de to bandene han nå har slått sammen.
– Jeg tror faktisk at jeg kunne ha vært bestefaren til et par av guttene i The Impossible Green.
Han synes det er spennende.
– Det er kult for en gammel gubbe å få lov til å spille sammen med så mye unge folk. Der ligger det mye læring, og det er det jeg faktisk holder på med den dag i dag.
– Og så har jeg respekt for begge bandene. Så det at de vil slå seg sammen og spille sammen med meg, det er stort for meg.
To trommiser er én for mye
Respekten er gjensidig, forteller Kjetil Solberg, frontfigur i Violet Road.
– Åge har vært vant til å få ting på sitt vis og har vært sjef i Sambandet. Hvordan er det å få en gammel hund til å sitte?
– Det er klart vi alle har enorm respekt for Åge. Så vi prøver så godt vi kan å tøye strikken. Det er en artig og gøy prosess.
Solberg forteller at det først var full jubel da de fikk spørsmål om å bli med på prosjektet, men så kom tankene.
– To bassister er jo akkurat én for mye. Og to trommiser er også én for mye. Men de har vært ufattelig flinke. Så det har vært en stor opplevelse i dag, rett og slett. Jeg spiller bare gitar og koser meg.
– Stø kurs mot stupet
Når Åge står på scenen under Trondheimsnatt på Sverresborg neste år, blir det med hele ni musikere i ryggen.
– Det blir jo noe helt annet enn Åge og Sambandet. Dette er andre lyder rundt ørene, sier Åge.
– Det var jo kanskje noen som tenkte at du skulle roe ned og pensjonere deg nå?
– Der tok dem feil! Prosjektet mitt med Sambandet er avslutta. Men å spille, skal jeg nok gjøre til ... du veit ... dit det bærer en gang.
– Mottoet mitt er jo å holde kursen stødig mot stupet, ler Åge.