– Å grue seg til undervisning er for meg helt fremmed. Jeg gleder meg til å treffe studentene.
Det sier jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Johan Giertsen, til NRK.
Den siste tiden har flere akademikere uttalt at de gruer seg til å forelesere for generasjon z.
Både Aftenposten og Khrono har omtalt saken.
Det stiller jussprofessoren seg uforstående til.
– Jeg har vært i dette systemet siden 1984. Jeg har hatt både studenter født etter år 2000 og deres foreldregenerasjon. Jeg har aldri gruet meg til å møte studenter.
Flere akademikere varsler om studentene
Halvtomme forelesningssaler.
Studenter med blikket festet på skjermen.
Forelesere som opplever at det blir stadig vanskeligere å holde på oppmerksomheten.
Flere akademikere har den siste tiden slått alarm om utviklingen.
I ett innlegg til Khrono skriver Inga Strümke at hun gruer seg til å stå foran 700 studenter og prøve å overtale dem til å være «fysisk og mentalt til stede».
Hun mener hun må overtale studenter til å gjøre egne øvelser, og ikke være avhengig av ChatGPT.
Å ikke bare komme på forelesninger, men på campus. Og å ikke skrolle på TikTok i forelesning.
Også historieprofessor Einar Lie mener det har skjedd en endring de siste tre til fem årene.
I et innlegg på Facebook rapporterer han om at studentenes oppmerksomhet har minsket vesentlig på få år.
Problemet er ifølge ham ikke først og fremst at studentene snakker for mye. De sitter med hodet festet i skjermen, skriver han.
Også jussprofessor Geir Woxholth skriver på Facebook at mange studenter har byttet ut pensumbøker med KI, noe som svekker det generelle kunnskapsnivået.
Kjenner seg ikke igjen
Dette er helt fjernt for jussprofessor Johan Giertsen.
Han har lite forståelse for sine kollegaers frustrasjoner.
Han er bekymret for at kritikken sender signaler om at studenter ikke holder det faglige nivået som forventes:
Han registrerer ikke noen endring i kunnskapsnivå eller motivasjonen hos kullene han har undervist siden 1984:
Mener man må omfavne KI
Giertsener også kritisk til at skjermen er problemet:
– Jeg har ikke registrert at telefonen er et hinder.
– Plages du ikke av studenter med laptoper på forelesning?
– Det er veldig mange som sitter med PC på forelesning. De kan lese på VG eller NRK, det vet ikke jeg. Jeg har ikke sett noe problem rundt dette.
Han mener forelesere heller burde omfavne nye digitale hjelpemidler, som KI.
– Den utviklingen vil gå sin gang. Men vi kan ikke stoppe den. Man må heller tenke offensivt: Hva kan vi gjøre for det digitale? Det ligger på oss som forelesere, sier Giertsen.
Færre studenter er på campus
Tallene viser likevel ett endret bilde:
En fersk undersøkelse fra Norsk studentorganisasjon (NSO) og Khrono viser at en av fire studenter tilbringer ti eller færre timer på lærestedet sitt i uken.
Siden 2016 har studenter brukt færre og færre timer på campus.
– En utfordring for hele sektoren
Ved NTNU kjenner prorektor for utdanning, Geir Egil Dahle Øien, igjen utviklingen.
– Dette er en utfordring for hele sektoren, og ved NTNU kjenner vi også igjen utviklingen som beskrives nasjonalt.
Flere kjenner seg igjen i de nasjonale tallene:
– Deltagelsen i organiserte læringsaktiviteter er ganske stabil, men vi ser en nedgang i tiden brukt på egenstudier, sier viserektor for utdanning ved UiO, Berit Karseth.
Flere utdanningsinstitusjoner har satt inn tiltak for å få studentene på campus.
Samtidig som flere viser til pandemien, pekes det på flere utfordringer:
– Dagens unge studenter er vokst opp i en digital hverdag, og i noen tilfeller har de svekket oppmerksomhetsspenn, sier prorektor for utdanning ved INN, Vebjørn Horsfjord.
Også økonomi spiller inn.
– Utfordringen er nok at studenter i dag opplever at de må jobbe ved siden av studiene for å få økonomien til å gå rundt, påpeker prorektor ved UiT, Rikke Gürgens Gjærum.
NSO-leder: – Begge partner på ta ansvar
Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Eva Franko Aas, reagerer på debatten:
– Det er ikke noe nytt. Det skjer med hver eneste generasjon. De ringer i varsellampene hver gang en ny generasjon gjør ting annerledes.
Hun har forståelse for at forelesere kan synes det er vanskelig å undervise for studenter som ikke følger med, men mener det ikke nødvendigvis er studentene sin feil.
– Vi ser forskjellen mellom studenter i gode versus dårlige forelesninger – en gruppe blomstrer, mens den andre visner. Begge parter må ta ansvar.
Søstrene Marie og Ida Hauboff studerer ved Universitetet i Tromsø.
De har begge lagt merke til at det er fort gjort å sone ut i forelesning når telefonen ligger lett tilgjengelig.
– Jeg la merke til det da jeg gikk på bachelor. Da synes jeg det var mange som satt på telefonen. Det er mindre i masterklassen, men fremdeles litt, sier Marie.
De er enige i at det kan sende dårlige signaler til en foreleser om salen sitter med nesen i scrollinga.
– Hvis jeg selv skulle hatt en presentasjon eller et foredrag, hadde jo ikke jeg syntes det var noe stas at folk satt på telefonen og ikke fulgte med, sier Ida.
Gleder seg til å ta imot studentene
I Bergen er Giertsen lite bekymret for semesterets første forelesning. Tvert imot gleder han seg.
Han mener læring går begge veier:
– Vi som forelesere skal formidle gleden over faget. For å formidle den gleden må man stråle glede selv. Det er det som gjør at studenter vil gå tilbake til lesesalen.
Han mener derimot at dagens generasjon har en enorm evne til å lære:
– De har en imponerende læringskultur. Det har ofte slått meg hvor fort mange av dem lærer.