I fjor sommer fulgte hele Norge med på redningsaksjonen på Folgefonna. Den amerikanske journalisten Alec Luhn var meldt savnet i et kraftig uvær på isbreen i Hardanger.
Mot alle odds ble han funnet i live. Etter et dramatisk fall ved Folgefonna overlevde han mot alle odds ved å drikke sin egen urin.
Ni måneder senere er Luhn tilbake i Norge. NRK møter ham igjen under SKUP-konferansen i Tønsberg, hvor han skal holde foredrag for norske journalister.
– Jeg blir kanskje aldri 100 prosent frisk igjen. Det har vært det tøffeste å innse, sier Luhn.
Mistet deler av fire tær
Luhn går på krykker.
Legene klarte å redde selve foten, men tuppene på fire tær hadde blitt svarte og livløse. Bare seks tær er hele.
Han kjemper fortsatt med nerveskader og et lårbein som ikke er ferdig grodd.
– Jeg vet faktisk ikke om jeg noen gang vil kunne gå på tur i fjellet igjen, for å være helt ærlig.
Han forteller om en hverdag preget av «to skritt frem og ett tilbake».
Det fysiske traumet er én side av saken – det mentale en annen.
– Jeg slet, og jeg sliter fortsatt med disse tankene hvor jeg klandrer meg selv for det som skjedde. Alle disse øyeblikkene da jeg kunne ha snudd, og dette kunne vært unngått. De spilles av i hodet konstant, sier han.
Naturens kraft
Luhn er prisvinnende journalist og jobbet i en årrekke som Russland-korrespondent for britiske og amerikanske medier. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina forlot han Moskva, og begynte å dekke klimasaken – en sak han omtaler som altomfattende.
Nå jobber han for magasinet New Scientist i London.
Luhn trekker linjer mellom sin egen historie og den globale klimakrisen han vanligvis rapporterer om.
Da han lå skadet, rant smeltevannet fra isbreen over ham.
– Det var en merkelig følelse å kjenne på isbreens enorme kraft, samtidig som jeg visste hvor sårbar den er, sier han.
Luhn mener hans personlige tap har gitt ham en ny inngang til klimajournalistikken.
Han ønsker å flytte fokus fra abstrakte tall til de menneskelige følelsene knyttet til tap av natur.
– Jeg fikk på en måte en forsmak på følelsene som egentlig vi alle kommer til å møte som følge av klimaendringene.
Rørt over norsk støtte
Luhn sitter igjen med en dyp takknemlighet overfor det norske samfunnet. Han nevner 330-skvadronen, Røde Kors, politiet, Haukeland sykehus, Hovedredningssentralen, politiet og media.
Han fryktet å bli stemplet som en «dum amerikansk turist» som sløste med norske skattepenger, men opplevde det motsatte.
– Jeg er helt overveldet over støtten. En av legene mine i Bergen sa det best: «Vi er norske. Vi går alle i fjellet, og ting skjer». Den varmen jeg har møtt, har lært meg å sette enda mer pris på familien og vennene mine. Det er det virkelige lysglimtet i alt dette, avslutter Luhn.