«Kari» forteller at hun og kollegaen satt i en ambulanse på Østlandet da de fikk melding om å rykke ut på et mulig dødsfall. Hun var fersk vikar i tjenesten, og hadde ikke vært med på et slikt oppdrag før. Hun syntes det var spennende.
Som først fra nødetatene på stedet, ble de møtt av to personer som sto utenfor inngangsdøra til huset. Beskjeden var klar, personen som lå inne var allerede død.
De ville uansett undersøke pasienten, for å konstatere dødsfallet.
– Lukta slo mot oss med full kraft da vi kom inn.
«Kari» heter egentlig noe annet, men NRK har valgt å anonymisere både navn og sted, blant annet av hensyn til henne og andre parter i saken.
NRK har tidligere avslørt flere tilfeller av seksuell trakassering, maktmisbruk og manglende oppfølgning i ambulansetjenesten ved Finnmarkssykehuset.
Nå viser også en spørreundersøkelse Norstat og Opinion har gjort for fagbladet Ambulanseforum at det ikke bare gjelder Finnmark. Ambulansearbeidere flere steder i landet melder om trakassering på arbeidsplassen.
Av 818 ambulanseansatte svarer 311 at de har opplevd trakassering det siste året.
106, altså én av åtte, oppgir å ha blitt trakassert av leder eller kollega.
Blant de som har svart at de har opplevd trakassering, fordeler svarene seg på følgende former:
Leder i Ambulanseforbundet i Delta, Silje Ringlund, er bekymret over tallene fra spørreundersøkelsen.
– Vi visste at det foregikk trakassering, men ikke i så stor grad som det tallene viser, så det er skremmende, sier hun.
Kari er en av flere ambulansearbeidere NRK har snakket med det siste halve året som forteller om trakassering. De kommer fra forskjellige steder i landet og forteller om maktmisbruk og fryktkultur i ambulansetjenesten.
Mange tør ikke fortelle om det de har opplevd. Men noen ganger får varsler konsekvenser.
Fryktet for jobben
Lukta i huset sitter igjen når Kari forteller om det som skjedde med henne. Hun husker hver detalj, selv om det er flere år siden. Spesielt trappa ned til kjelleren, der de ble fortalt at pasienten lå.
Hun ville helst ikke være den første til å gå ned der lukta ble enda strammere.
Slik husker hun det som skjedde videre:
Hun var redd for hva som skulle møte henne. Makkeren gikk bak og lyste med lommelykt i det mørke rommet.
Fra nederste trappetrinn så hun silhuetten av et menneske som lå på gulvet.
Det var ikke tegn til liv. Kroppen bar preg av at den hadde ligget i flere dager.
– Det var ingen reaksjon, ingen pust, ingenting. Jeg hadde ikke jobbet lenge, men jeg skjønte at vi egentlig bare skulle gått ut, forteller Kari.
Hun forteller at hun likevel fikk beskjed om å starte med hjerte-lunge-redning. Hun forsto ikke hvorfor, men turte ikke si nei.
Kollegaen var fartøyssjef på ambulansen, og man gjør som han sier. Drømmen var jo å jobbe i ambulansetjenesten.
Selv om hun skjønte det ikke var mulig å få liv i personen på gulvet, gjorde hun det, selv om det føltes feil og uetisk.
– Det var helt grusomt. Tårene mine rant, og jeg tenkte at nå ryker jobben min, forteller hun.
Hun var redd hun kom til å bli politianmeldt for likskjending. Likevel fortsatte hun.
NRK har konfrontert den tidligere kollegaen med historien Kari forteller. Han ønsker ikke å kommentere saken.
Ville at øyeblikket skulle forsvinne
Så hørte hun det kom flere ned trappa. Det var både kolleger fra ambulansetjenesten og andre fra nødetatene. En av dem spurte hva hun drev med.
Hun så opp og tenkte det var et veldig godt spørsmål.
– Jeg satt meg tilbake, og håpa at øyeblikket bare skulle forsvinne, forteller Kari.
De som sto i trappa sa det ikke var noen grunn til å drive med livredning på personen som åpenbart var død.
Minuttene etter er helt svart for Kari. Hun husker ikke at hun gikk ut av huset. Eller hvordan stemningen i ambulansen var på veg tilbake til stasjonen.
Det eneste hun husker er ett øyeblikk i bilen.
– Jeg spurte om hvorfor jeg måtte gjøre livredning, når det var helt åpenbart at personen hadde ligget død i flere dager.
Han skal ha svart at han tenkte det var lurt at hun fikk øve seg på et menneske.
– Jeg tenkte ikke på at jeg burde melde fra til noen om det som skjedde, sier hun.
Da de kom tilbake til ambulansestasjonen sto teamet som skulle ta over etter dem klare. Hun husker at fartøyssjefen fortalte de andre at hun hadde gjort hjerte-lunge-redning på et flere dager gammelt lik.
NRK har snakket med en av kollegene som var på vaktrommet da de kom tilbake. Han husker ikke i detalj hva som ble sagt. Men forteller at det fartøysjefen sa kan ha blitt oppfattet som en spøk.
– Men jeg så at hun var veldig prega, så jeg tok henne til side og spurte hva som hadde skjedd, sier han.
Det kollegaen fikk høre fra Kari førte til at han varslet fra til stasjonssjefen.
– Jeg hadde aldri varslet fra sjøl. Jeg var så flau at jeg ikke ville at noen skulle vite det, forteller hun.
Kari var livredd for at et varsel ville få konsekvenser for henne.
– Karrieren min kunne ha stoppa der og da. Det vurderte jeg også, sier hun.
Det var først da hun ble innkalt til sjefen, et par dager etterpå, hun skjønte at det ikke var hennes feil.
– Etter jeg hadde fortalt om det som skjedde, husker jeg han så på meg og sa at dette var det sjukeste han hadde hørt.
Hun fikk vite at det ikke kom til å få noen konsekvenser for henne. Hva som skjedde med kollegaen, vet hun ikke. Men han sluttet i ambulansetjenesten en stund etterpå, forteller hun.
NRK har vært i kontakt med helseforetaket der han jobbet. De bekrefter at det ble opprettet en personalsak og at han sa opp sin stilling mens saken var under behandling. NRK vet ikke årsaken til at han sa opp.
Etter varselet fikk Kari hjelp av ambulansetjenesten med å bearbeide den psykiske belastningen opplevelsen hadde vært for henne.
– Jeg følte meg veldig godt ivaretatt, sier hun.
Men hun turte ikke gå ned i kjelleren hjemme på nesten et år.
Saken til Kari er ikke unik. NRK har fått innsyn i sladda varslingssaker i ambulansetjenesten fra noen av helseforetakene i landet. Dette er noen eksempler:
Kari valgte å bli i tjenesten en stund, men jobber ikke der i dag. Mest fordi hun ville prøve noe annet i helsesektoren.
Hun flyttet til et annet sted i landet. Der hun har startet et nytt liv, med ny kjæreste og et lite barn på veg.