Siden protestene mot det iranske regimet i desember og januar har iranske myndigheter i økende omfang brukt henrettelse som straff mot demonstranter, ifølge Amnesty.
– Vi kan dokumentere at minst 26 mennesker er henrettet i Iran i løpet av det første halvåret av 2026 i forbindelse med protestene i vinter. Og vi frykter at tallet er langt høyere.
Det sier Sindre Stranden Tollefsen i Amnesty til NRK.
– Vi ser en direkte sammenheng med både familier og andre som melder fra, og vi har kilder inne i rettssystemet som har fulgt rettssakene, sier han.
Offentlig henrettet
Blant dem som er henrettet i etterkant av protestene, er Amirhossein Safari (28) og Abdolfazl Sepahi (23).
De ble offentlig henrettet på Alikhani-plassen i byen Isfahan 28. juli.
– De ble hengt i en heisekran på et torg, i forbindelse med protestene som foregikk i desember i fjor og januar i år, forteller Peter Good ved Universitetet i Bergen.
I en video som New York Times har verifisert, står en større folkemengde samlet på torget der de to mennene ble henrettet. I bakgrunnen høres morgenbønnen over et høyttaleranlegg.
Målet med å henrette de to mennene offentlig var uten tvil å sende et signal til det iranske samfunnet, mener Tollefsen.
– De kriminaliserer legitim ytringsfrihet, og dette er ment å skape frykt for enhver form for opposisjon mot regimet i Iran, sier han.
Usikre bevis
Safari og Sepahi er to av 12 menn som ble dømt til døden i én og samme rettssak, ifølge FN.
To andre fra samme rettsak, Gol-Mohammad Mohammadi (23) og Erfan Esfandir (18), er også allerede henrettet. De siste åtte står i fare for å bli henrettet, skriver FN.
Det iranske rettsvesenet mener at de 12 er involvert i et angrep mot fire menn fra sikkerhetsstyrkene i forbindelse med protester på det samme torget der Safari og Sepahi ble henrettet.
Det skriver Mizan, et iransk nyhetsbyrå tilknyttet rettsvesenet.
– Anklagene mot dem var at de var med på drapet på sikkerhetsstyrkene, og at de hadde samlet våpen for å kunne fortsette å angripe regimet, sier Good.
Safari og Sepahi ble i tillegg dømt for å være medlemmer i opprørsgrupper mot nasjonal sikkerhet, å skape terror og usikkerhet i samfunnet, og «korrupsjon på jorden», skriver Mizan.
– Det iranske regimet bruker anklager om korrupsjon eller krigføring mot gud til å rettferdiggjøre henrettelsene. De sier at alle som protesterer mot regimet, handler på tross av guds vilje, forklarer Good.
Bevisene som legges frem offentlig etter rettssaker som ender med dødsstraff, er ofte overfladiske, sier Good.
– Det gjør det umulig å vite om mennene faktisk har gjort det de er anklaget for, sier han.
– Stemples som forrædere
Ifølge Iran Human Rights har totalt 454 mennesker blitt henrettet så langt i år. Dødsstraff er en relativt normal straff i Iran, sier Good.
Voldtekt og drap er av typen voldelig kriminalitet som gjerne resulterer i henrettelser, forklarer han.
– At demonstranter får denne straffen, sier noe om hvordan regimet anser dem, og forsøker å stemple dem som spesielt ødeleggende, voldelige og utenfor normen.
Etter at USA og Israel angrep Iran i februar, har en annen anklage blitt tilføyd i mange av dommene:
I flere tilfeller har demonstrantene blitt anklaget for spionasje.
– Det finnes en oppfatning om at de som protesterer mot myndighetene, ikke bare er demonstranter, men også i ledtog med både USA og Israel, sier Good.
– Dermed stemples demonstrantene som både motstandere av regimet og som forrædere.
Tar i bruk spionasjelov
Amnesty har sett det samme mønsteret i sin dokumentasjon.
– Det handler blant annet om anklager om spionasje og samarbeid med fiendtlige stater, og da nevnes Israel eksplisitt, sier Tollefsen.
Anklagene kan knyttes til Irans spionasjelov, som ble innført etter 12-dagerskrigen i 2025.
– Der har de anledning til å bruke dødsstraff selv mot fredelige handlinger, som å gå ut på gata eller å være i kontakt med utenlandske medier og menneskerettighetsorganisasjoner, forklarer han.
Natt til mandag 3. august ble Omid Bezhad og Pouria Safvat henrettet på bakgrunn av anklager om spionasje og korrupsjon. Det skriver flere medier, blant annet Iran International.
Ifølge Reuters, som siterer Mizan, skal de ha sendt koordinater for militærområder til Israel.
– Syltynne anklager
Det er ingen holdepunkter i Amnestys dokumentasjon for at spionasjeanklagene mot demonstrantene er reelle, sier Tollefsen.
– Dette ser ut som konstruerte og fabrikkerte anklager, slår han fast.
– Vi vet at noen av domfellelsene er bygget på tortur og mishandling. Vi vet at de ikke har tilgang til advokat, og at rettssakene foregår uten innsyn fra offentligheten. Det er helt syltynne anklager det vi har sett fremført til nå, mener han.
Irans mål med å intensivere bruken av henrettelser er å sikre seg at de kan ha fokuset kun ett sted, mener Tollefsen.
– De var utvilsomt under et stort press i vinter, og ønsker nok, når de nå også har vært utsatt for angrep fra USA og Israel, å slå hardt ned internt, sier han.
Minst 60 personer står for tiden i umiddelbar fare for å bli henrettet i Iran, sier Tollefsen. Likevel er det begrenset hva som kan gjøres.
– Vi jobber for å dokumentere dette løpende for at økt internasjonal oppmerksomhet kan ha en positiv effekt for noen av dem vi vet står i fare for henrettelse.