Han spiller back, midtstopper, ving og noen ganger spiss.
11-åringen lever og ånder for fotballen, men diabetesen krever sitt.
Med på alle treninger er insulinpenn, Antibac, sukker, jus, apparat for å måle blodsukkeret, mobilen og klokke.
Kjenner han at blodsukkeret faller, må han gå ut fra treninga og få i seg sukker for ikke å besvime.
– Det er ikke noe moro, og jeg får ikke alltid vært med på hele treninga. Det er ikke så gøy å måtte se på de andre spille fotball og ikke spille sjøl, sier Liam Berg-Jensen.
Telemarksavisa skrev om saken først.
– Fryktelig urettferdig
Da diabetesen til Liam blei oppdaga i januar i fjor, fikk han en insulinpumpe.
Den var stor og hadde en lang slange med en innstikksnål som kunne bli dratt ut. Derfor måtte den kobles ut under fotball – og den ulte støtt når alarmen gikk om blodsukkeret.
Den gjorde ham utrygg og følelsen av å være unormal.
Siden påske har han derfor bare brukt insulinpenn. Men heller ikke den er lett å håndtere for en 11-åring.
Det blir mange daglige stikk, smerte og ubehag, overvåking og målinger og en følelse av å være annerledes.
Han må sjøl beregne mengden insulin, og gjør han feil, kan det få alvorlige konsekvenser.
– Det er veldig mye styr, og jeg synes det er fryktelig urettferdig. Han bærer et ansvar som er større enn mange voksne kunne håndtert, sier mamma Malin Berg-Jensen.
Liam og familien mener løsninga er en slangeløs insulinpumpe (Omnipod 5) som kan sitte på kroppen og som ikke hindrer ham i å være en aktiv fotballgutt.
– Da hadde han fått livsviktig medisin hele døgnet og fått vært mest mulig barn uten pipende alarmer. Pumpa ville gitt ham trygghet, helse, frihet og barndommen tilbake.
Gjør ikke unntak
Liam og familien har fått beskjed om at han tidligst kan få pumpa i mai 2027.
Kravet for å få den nye slangeløse insulinpumpa er at du har brukt en av de eldre modellene av samme merke tidligere.
Mor har fritatt Sykehuset Telemark fra taushetsplikten til pasienten, men sykehuset vil ikke stille til intervju.
Klinikksjef Marianne Nordhov skriver i en e-post at valget av insulinpumpe og annet utstyr skjer etter medisinske vurderinger og i dialog med behandlingsapparatet.
Samtidig må de følge nasjonale regler for innkjøp og anbud.
Det betyr at ikke alle typer pumper til enhver tid er tilgjengelige for nye brukere, selv om det kan være et ønske om bestemte løsninger.
I denne aktuelle saken er det, basert på medisinske vurderinger, ikke funnet grunnlag for å gjøre unntak. Dette er vurderinger og rammer som vi som helseforetak er forplikta til å følge, skriver hun.
Kontakter nå alle sykehus
Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet, synes anbudssystemet er veldig firkanta.
– Det er særlig frustrerende for barn. Å få diabetes er tøft, det er en kronisk sykdom som er veldig alvorlig og som begrenser livet. Når man opplever at et steilt byråkrati hindrer deg i å få det du mener er det beste for ditt barn, så oppleves jo det som forferdelig urettferdig.
I 2024 hadde over 3400 barn diabetes 1 i Norge, og samme år blei det rapportert inn 481 nye tilfeller av sykdommen blant barn, viser tall fra Barnediabetesregisteret.
Det er 40 flere enn året før.
Diabetesforbundet har ingen oversikt over hvor mange som nå får nei til slangeløs insulinpumpe, men de kontakter nå alle sykehus for å få en oversikt.
–Vi har fått flere henvendelser om at den er vanskelig tilgjengelig. Det er ikke så mange som får Omnipod 5. Helseministeren sa at det skal være mulig å gjøre individuelle unntak, men vi lurer på hvor disse individuelle unntakene er, og hvor mange som har søkt og fått det innvilga?
– Vurderinga må sykehuset gjøre
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Martin Juul Slyngstadli (Ap) sier de ikke kan kommentere denne enkeltsaken, men sier valget av insulinpumpesystem skjer på bakgrunn av medisinske vurderinger og innenfor rammene.
Slangeløs insulinpumpe er tatt inn som et tillegg til eksisterende avtaler, men er foreløpig bare for pasienter som allerede bruker tidligere generasjoner av samme system.
– Det er for å sikre en kontrollert innføring, høste erfaring, samtidig som eksisterende løsninger vurderer å fungere godt for de fleste.
– Men sykehusene har anledning til å gjøre unntak. Burde de ikke gjøre det når det er en elleveåring det gjelder dette her?
– Den vurderinga er det behandlende lege og sykehuset som må gjøre, fordi det er de som er medisinsk ansvarlige for barna.
