– Det er utgjort at dette skal skje, rett og slett, at det fellesskapet man skal finne trygghet og samhold i, skal bli angrepet på den måten, sier Espen Evjenth, leder for Støttegruppa 25. juni.
Han har selv opplevd terror på nært hold, da han ble skutt i hodet på London Pub 25. juni 2022.
Lørdag kveld ble et pride-arrangement avbrutt da en bil kjørte inn i en folkemengde i Tiergarten i Berlin.
En mann skal så ha gått ut av bilen og stukket flere med en spiss gjenstand, ifølge tysk politi i en pressemelding.
En kvinne er drept og 29 personer er skadet. I tillegg har nødetatene behandlet omtrent 30 personer for sjokk.
– Hjerteskjærende
Evjenth har fulgt situasjonen i Berlin gjennom natten.
– Jeg må bare sende varme tanker til ofrene, familiene deres og til alle som var samlet for å feire tryggheten sammen i Berlin. Det er hjerteskjærende, sier Evjenth.
Han frykter først og fremst konsekvensene for enkeltmennesker som opplevde hendelsen i Berlin lørdag.
– Det jeg synes er aller verst, er hvis folk blir mindre trygge i sin egen kropp og identitet, sier Evjenth.
Eventh mener det fortsatt er en stor jobb som gjenstår for å bekjempe hatet som ligger bak slike angrep.
– Det er lov å la seg opprøre. Løsningen på de vonde følelsene ligger i fellesskapet. Finn venner man kan bruke og snakke med, det er det beste rådet jeg har.
– Trist, sjokkert og utrygg
– Det var en fantastisk dag, vi hadde det så gøy. Vi feiret at vi er de menneskene vi er, sier Daniel.
Nrk møter ham i Berlin søndag.
– I dag er jeg trist, sjokkert og utrygg. Noe sånt skulle ikke vært mulig, sier han.
Daniel var i Tiergarten i går kveld, men i en annen del av parken enn der angrepet skjedde. Søndag legger han ned blomster.
– At vedkommende skulle dø på grunn av hat, er nesten ikke til å leve med, sier han.
Kan inngå i et bredere mønster
Det er for tidlig å konkludere om motivet etter angrepet i Berlin lørdag kveld, men ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson ser flere likheter med terrorangrepet 25. juni i Oslo.
– Begge angrepene rammer pride som symbol på frihet, mangfold og åpne demokratiske verdier. Og begge angrepene er rettet mot skeive i et offentlig rom, der mange samles.
Tysklands innenriksminister sier alle bevis peker i retningen på at angrepet var et islamistisk terrorangrep.
For å kunne klassifisere et angrep for terror, må de oppfylle noen krav, forklarer ekstremismeforskeren.
– Da må angrepet oppfylle terrorkriteriene, og det er bruk av politisk motivert vold for å oppnå politiske, ideologiske eller religiøse mål.
Ifølge tysk politi har gjerningspersonen tilknytning til et islamistisk miljø i Berlin.
Han var kjent for sikkerhetsmyndighetene i landet før angrepet. I mai slapp han ut av ungdomsfengsel, dømt for å ha planlagt en samfunnsfiendtlig handling, ifølge flere tyske meider.
– Skeive har blitt et mål i ekstremistisk propaganda
Angrepet i Berlin er ikke det første der pride eller skeive miljøer har blitt rammet av ekstremistisk vold.
De siste årene har flere alvorlige angrep blitt knyttet til hat mot LHBTQ+ personer.
Thorleifsson sier Pride har blitt et høysymbolsk mål i ekstremistisk propaganda.
– Skeive inngår i fiendebilde på tvers av miljøer for voldelig ekstremisme. Vi ser både at jihadister og høyre ekstreme konstruerer de skeive som en trussel mot samfunnet, forklarer hun.