Bulgaria vinner årets Eurovision Song Contest. Det der var FOR nervepirrende!
Dara og «Bangaranga» blir med dette historisk, for Bulgaria tar sin første seier!
Dette må anses som en stor overraskelse, men låten fikk medvind etter en fabelaktig semifinaleopptreden og gode prøver gjennom dagene her nede.
Se øyeblikket da vinneren ble klar:
Bulgaria har deltatt femten ganger. Dette er kun sjette gangen de kommer til finalen – og snakk om comeback. Landet kommer tilbake etter fire års pause og bare vinner hele greia. Det må man kunne kalle Bangaranga!
Følelsene tar overhånd for Dara, og det er ikke så rart. Dette er et øyeblikk som kommer til å skrives inn i historiebøkene.
Dette er jo også en norsk seier: Anne Judith Wik fra Trondheim sitter nå i Stockholm på jobb, men hun har nok fått med seg seieren, som en av låtskriverne bak Bulgarias bidrag.
For en magisk finale dette har vært, med låter i alle mulige sjangre, og la meg benytte anledningen til å si hvor glad jeg er vi har en konkurranse som dette å samle oss rundt hvert år.
Jeg er overbevist om at vi trenger denne unike konkurransen i musikk å samle oss rundt, selv når det stormer som verst. Eurovision er ment å forene, ikke splitte!
Det har vært en ære for meg å få lov til å dele kvelden og meninger med dere. Jeg takker for følget, men sier ikke adjø. Jeg sier på gjensyn!
Under finner du mine anmeldelser av alle kveldens 25 bidrag.
Gå direkte til:Østerrike | Romania | Norge | Italia | Kypros | Sverige | Litauen | Polen | Finland | Moldova | Frankrike | Storbritannia | Kroatia | Bulgaria | Tsjekkia | Malta | Serbia | Australia | Ukraina | Hellas | Albania | Belgia | Israel | Tyskland | Danmark
Cosmó: «Tanzschein»
Tekst og melodi: Benjamin Gedeon, Ella Stern, Elias Stejskal
Tannlegestudenten som stiller for vertslandet Østerrike, bør nok fullføre utdannelsen. Jeg er nemlig redd den musikalske karrieren kan få en bråstopp.
Cosmó med en blå stjerne spraymalt i ansiktet har innvilget danselisens til en gjeng med dyremasker han har med seg på dansegulvet. Han henger nok på klubber ikke jeg frekventerer, for jeg har til gode å finne klatrestativer på dansegulvet.
Låten er generisk og kjedelig. Vokalt er det helt greit, ikke mer enn det. Og det er nesten rart hvordan det alltid virker som arrangørlandet går i fella.
Dette kan umulig samle mange stemmer, og jeg er spent på om denne faktisk kan ende uten poeng. Jeg likte den bedre i semifinalen da jeg hørte den der. Nå er den bare irriterende, og det er ikke et kvalitetstegn.
Til toppen av siden
Alexandra Căpitănescu: «Choke Me»
Tekst og melodi: Alexandra Căpitănescu, Călin Grajdan, Silitră Elvis Claudiu, Ștefan Condrea
«Choke Me» er det bidraget som har overrasket mest og imponert for hver opptreden. Vokalisten Alexandra eier låten og fremføringen på en så selvsikker måte.
Jeg blir dratt inn i hennes kamp om å slippe ut av kvelningsfølelsen som man kan få av egne forventninger. For den handler IKKE om seksuelle lyster, selv om tittelen legger opp til tolkningen.
Den scenisk kraftige og mørke historiefortellingen hever inntrykket av låten og rammer det hele inn på en overbevisende måte.
Nummeret er stilig, hardtslående og nytenkende, og det beviser viktigheten av et godt sceneshow.
Romania har bare økt sine sjanser for seier etter hver eneste opptreden, og jeg er sikker på at Romania får et resultat i kveld de kommer til å være stolte av. RÅTT!
Til toppen av siden
Jonas Lovv: «Ya ya ya»
Tekst og melodi: Jonas Lovv, Sondre Skaftun
For en showmann! Jonas Lovv leverer energisk og godt på scenen. Nå er det opp til Europa hvor vi ender på resultatlisten.
Gleden var enorm torsdag da Norge kvalifiserte seg for det som nå er niende gang på rad til finalen. Det presset må ha vært enormt. Jonas forvalter finaleplassen stødig og leverer sammen med sitt sprudlende band tre minutter med herlig stadiumrock!
Måten han får med seg publikummet i salen fra start, gjør noe med hele opplevelsen av «Ya ya ya». Det er som om Jonas trekker all energien til seg og bare kjører på, som den showmannen han er.
Låten er fengende og umiddelbar, og jeg liker hvordan den sjangermessig skiller seg fra de andre i denne fruktsalaten av en konkurranse. Vokalt har ikke alle prøver vært like gode, det er ikke til å legge skjul på, og han leverte en bedre juryprøve enn nå nettopp. Det har tydelig tatt på med all syngingen. Uansett, når det gjelder som mest, setter Jonas skapet på plass og viser seg frem som en skikkelig entertainer.
Reisen har vært lang fra Lillehammer til Wien, og alt der imellom, og nå kan vi bare vente. Godt levert, Jonas og Norge.
Til toppen av siden
Sal Da Vinci: «Per sempre sì»
Tekst og melodi: Sal Da Vinci, Francesco Sorrentino, Alessandro La Cava, Federica Abbate
Klassisk bryllupssanger! Vår herremann Sal Da Vinci er en sjarmerende mann, og han gir oss en nostalgisk perle av en låt. Dette er så tidløst at det like gjerne kunne vært med i 1984. Og det er det ikke noe galt med. Vår 57 år gamle sjarmør har hatt litt divanykker her nede. Til frokost en dag måtte assistenten stå skolerett fordi hun hadde gitt ham feil undertøy som gnagde på steder man ikke nevner. Klassisk truseglipp – det er tross alt Eurovision, dette! Men musikken skal være i fokus, og dette er en god låt. Den er ikke nyskapende, men det trenger ikke all musikk å være. Låten er nydelig en sommerdag i godt vær på øret eller på radio, og jammen funker den som bryllup på scenen også.
Jeg tar meg selv i å synge med, og har lyst å danse selv! Klassisk italiensk godstemning! Bellissimo!
Til toppen av siden
Antigoni: «Jalla»
Tekst og melodi: Antigoni Buxton, Charalambous Kallona, Connor Mullally-Knight, Demetris Nikolaou, Klejdi Lupa, Paris Kalpos, Trey Qua
Ahh, sol og sommer! Solbrune Antigoni var en av de gladeste deltagerne da hun kvalifiserte seg på torsdag kveld, for hun hadde ikke akkurat imponert vokalmessig på verken juryprøven eller selve semifinalen.
Heller ikke i kveld holder stemmen hele løpet, dessverre.
Kanskje er det overtenning som er årsaken? Umulig å vite, men hun ser i hvert fall ut til å være klar til fest. For dette er et shownummer som bringer tankene over til sydligere strøk!
Sexy hoftebevegelser i en kjole som så vidt skjuler det den må, for å si det sånn. Det danses på langbordet for Kypros som aldri har tatt seieren hjem – og som må gå tomhendt også denne gangen.
For: Selv om dette er lettbent og grei pop som gir oss feriefølelsen, er den for svak til å sette seg ordentlig fast. Feriene varer ikke evig, og på mange måter er jeg glad denne også tok slutt.
Til toppen av siden
Felicia: «My System»
Tekst og melodi: Audun Agnar, Emily Harbakk, Felicia Eriksson, Julie Bergan, Theresa Rex
Svensk sjokk? Det ville det vært om Sverige plasserte seg utenfor topp ti i årets konkurranse.
Svenskene var å regne med blant storfavorittene før prøvene startet her nede i Wien. De har etter hvert gradvis sunket på alle bettinglister, spesielt etter sin semifinale. Vokalt har Felicia også slitt her nede, og klart det har innvirkning. Hun besvimte etter juryprøven i går, så denne opplevelsen er tøffere enn man skulle tro!
Jeg kan se i greenroom at de norske låtskriverne storkoser seg og heier henne frem, hyggelig å hjelpe naboen i øst!
Låten «My System» er en god låt, som heves av lasershowet den er pakket inn i. Det er ikke tvil om at dette er et av årets dyreste nummer, og det er godt TV. Det er en skikkelig visuell godbit!
Uansett hvor heftig og kult det er med disse laserne, synes jeg dog at vokalen ikke er god nok i kveld heller. Det er synd. Jeg er også litt lei det munnbindet som gjør at jeg ikke føler jeg får kontakten med artisten. Jeg mister forbindelsen til hennes «system», for å leke litt med ordene.
Jeg er ekstremt spent på å se hvor denne havner på resultatlisten. Men låten er en heftig partylåt, ingen tvil om det.
Til toppen av siden
Lion Ceccah: «Sólo quiero más»
Tekst og melodi: Aurimas Galvelis, Tomas Alenčikas
Konseptuell kunst! Lion fra Litauen er Eurovisions egen performance-artist.
På tre minutter tar Litauens sølvgutt med oss på en reise gjennom KI-kritikk på en måte som nesten er ubegripelig. For hva ser vi egentlig? En enorm kappe-konstruksjon som på et tidspunkt faller sammen, kanskje et symbol på at alt krasjer?
Han er sølvmalt og med et så intenst blikk at jeg nesten blir litt redd. Det hele er litt merkelig.
Men så er det noe med dette allikevel jeg liker. Stemmen er god. Han gir alt på sju språk, og han har en tilstedeværelse på scenen jeg lar meg fascinere av.
Det er et ganske mørkt nummer, men det passer låten. Lion Ceccha tilfører denne låten det lille ekstra jeg ofte leter etter, og den har særpreg.
«Solo queiro mas» kan oversettes til «Jeg vil ha mer». Men det er akkurat passe dose for meg, det her.
Til toppen av siden
Alicja: «Pray»
Tekst og melodi: Alicja Szemplińska, Sinclair Alan Malcom, Weonika Gabryelczyk
Etter å ha sett dette bidraget i semifinalen skrev jeg at jeg fryktet at jeg måtte høre denne igjen, og det har jeg altså gjort nå.
Tok jeg så feil da jeg sa at denne låten er en blanding av for mange sjangre i en låt? Tok jeg feil når jeg skrev at ja, hun kan synge, men at dette er mer en oppvisning av hennes stemme, enn et Eurovision-bidrag?
Nei, jeg mener fremdeles at det står seg. Dog skal jeg faktisk moderere meg bitte litt og gi Alicja skryt for at vokalen denne gangen ER hakket bedre enn i semifinalen.
Og jo da, jeg konstaterer at det er en god stemme hun har, men igjen – det holder ikke! For å vinne Eurovision må man ha en hel pakke. I hvert fall en god låt, og det mener jeg dette ikke er. «Pray» er for rotete i oppbygningen, og jeg synes ikke sceneshowet gir låten noe hjelp.
Jeg har ingen ting imot Polen eller Alicja. Det er musikken jeg ikke liker. Denne vil ikke komme innpå spillelisten min.
Til toppen av siden
Linda Lampenius og Pete Parkkonen: «Liekinheitin»
Tekst og melodi: Antti Riihimäki, Lauri Halavaara, Linda Lampenius, Pete Parkkonen, Vilma Alina Lähteenmäki
Det lukter gull til Finland! Wow! Dette var episk å være vitne til.
For 20 år siden vant Finland Eurovision for første, og hittil eneste gang. Nå er sannsynligvis ventetiden over, for dette var en leveranse det virkelig gnistret av!
Linda og Pete er duetten som bare fungerer perfekt. Han synger, hun spiller. Det er en kjemi og historiefortelling på scenen som bare slår bena vekk under meg.
Hans vokal harmonerer perfekt med hennes spill på fiolinen. Jeg vet det har vært snakk om den spilles live eller ei, men jeg tror faktisk ikke så mange bryr seg. Det er nemlig samspillet dem imellom som er det beste med dette bidraget.
Låten er også knallgod, på sexy finsk – noe jeg ikke trodde var mulig. Den er så godt produsert og oppbygd at jeg smiler hver gang jeg hører og ser låta. Det er imponerende vakkert å se på, med Pete i den flammende skriftestolen og Lindas nydelige catwalk mot ham.
Dette kunne blitt veldig rart, men fungerer så godt. Jeg booker rom i Helsinki og må prøve å lære meg mer finsk enn «ei saa peittää».
Finland hadde startnummer 17 sist de vant. Historien gjentar seg kanskje i 2026. Årets beste Eurovision-låt!
Til toppen av siden
Satoshi: «Viva, Moldova!»
Tekst og melodi: Vlad Sabajuc
Ingen andre land kunne stilt med denne låten og kommet unna med det, såpass ærlige må vi være. Det her er en blanding av en fotballåt og en Visit Moldova-reklame, og den har et energioverskudd som kunne lyst opp en mellomstor norsk by.
27 år gamle Satoshi har en helt ok vokal, og han synger med glede denne nasjonale hyllesten som oppleves som en treningsøkt!
Det skjer mye på scenen, og låten er ganske så utradisjonell. Det gjør at den stikker seg ut, noe som alltid er positivt i ESC-sammenheng. Jeg klarer ikke la være å bli i godt humør av denne lykkepillen, og kanskje er det et tegn på at jeg har vært i Wien for lenge?
Jajaja, det er ikke den beste låten tekstmessig, og vokalen er ikke i nærheten av det beste vi får i kveld, men dette er gøy.
Til toppen av siden
Monroe: «Regarde !»
Tekst og melodi: Christopher Cohen, Fredie Marche, Maxime Morise, Fred Savio
Fransk eleganse- nydelig vokal! Monroe er vidunderbarnet som virkelig beviser talentet sitt her i kveld.
Med sine 17 år er hun konkurransens yngste. Hun beviser at alder kun er et tall, og at erfaring kan man ha selv som ung!
Her i kveld leverer Frankrike storslagen operapop som det er vanskelig å trekke noe for. Problemet er om det er for mye opera, og hvordan det blir mottatt av publikum der ute i Europas stuer.
Jeg liker den gode balansen de har fått til i låten som oppleves som sømløs og oppbyggende i mine ører. «Regarde !» er intens fransk, og jeg elsker når man sender bidrag med identitet. Vokalt er det ingenting å trekke.
Det er rett og slett bare pent, hele opplegget!
Til toppen av siden
Look Mum No Computer: «Eins, Zwei, Drei»
Tekst og melodi: Sam Battle, Thomas Stengaard, Lasse Midtsian Nymann
Oh No! Årets sisteplass? Det er meget mulig. La meg starte med det positive: Vokalen er kul og ganske så særegen. Det blir med det. For helt ærlig, Storbritannia, dette føles som dere har gitt opp! Nummeret er kaotisk og rotete, og det kjennes useriøst ut! Er det humor? Er det samfunnskritikk? Er det bra? Nei, det er faktisk svakere enn på mange år.
Så vil noen hevde at jo da, her er det britiske pop-elementer som er gjenkjennbare, og som bør settes pris på, men det hele blir en røre av forskjellige låter og sjangre. Det holder slettes ikke for Look Mum No Computer, som blant annet synger i låten sin: «What's the point of it …?»
Det er et betimelig spørsmål: Hva er egentlig meningen bak å sende dette bidraget?
Uff, ikke er det hans beste levering her heller, og jeg kan ikke skjønne hvem der hjemme som skal velge å stemme på denne låten. Bedre lykke neste år Storbritannia, jeg vet dere kan bedre!
Til toppen av siden
Lelek: «Andromeda»
Tekst og melodi: Tomislav Roso
Kroatias særegne mystikk skiller seg totalt ut fra alt annet vi får servert.
De fem forførende damene i LELEK tar oss med inn i en rituell verden som er som en slags vandring gjennom myter og eventyr i formidlingen.
Låten «Andromeda» har et sterkt budskap om generasjoners smerte, og om hvordan mødre fødte barn i frykt. Det er kulturhistorie vi får servert, og jammen får vi ikke helt i begynnelsen et møte med den kroatiske «kjærringa med staven» flyvende på magisk vis. Dette er særegent, trolsk og utrolig stemningsskapende!
Vokalt fungerer stemmene godt i harmoni med hverandre, og jeg liker at dette har sin plass i konkurransen. God tekst. God formidling.
Dette kan bli en god plassering for Kroatia, selv om jeg savner det lille ekstra som kunne hevet denne til uante høyder.
Til toppen av siden
Dara: «Bangaranga»
Tekst og melodi: Darina Yotova, Anne Judith Wik, Cristian Tarcea, Dimitris Kontopoulos
Det er ikke tvil om at publikum her i salen elsket dette – det koker helt enormt her etter dette forrykende nummeret.
«Bangaranga» er etter mine observasjoner den låten her nede som flest synger på! Den er så enkelt effektiv!
Dara er også selve definisjonen på en artist som er på sitt beste i denne bobla som er Eurovision Song Contest. Hun leverer så til de grader i et smått kaotisk nummer hvor stollekens ekstremversjon vises frem.
Lydbildet kjennes veldig moderne ut, og refrenget er umiddelbart. Her gjøres det mye rett!
Årets muligens beste scenenummer og stage-ing er med på å heve låten flere hakk, og viser hvor viktig hele «pakka» er for å kunne hevde seg i toppen. Jeg blir ikke overrasket om denne får veldig mange publikumsstemmer senere i kveld.
Velkommen tilbake i konkurransen, Bulgaria! En velfortjent topplassering skimtes i kikkerten!
Til toppen av siden
Daniel Zizka: «Crossroads»
Tekst og melodi: Daniel Žižka, Viliam Béreš
Daniel for Tsjekkia er som en liten fugleunge man bare vil gi en klem. Han ser litt forfjamset ut og usikker, men vi tar feil. Dette er en mann som virkelig KAN det han holder på med.
Det er om mulig konkurransens beste mannlige vokal-leveranse vi har vært vitne til, og han er så trygg i sin egen stemme! Den styrken som kommer fra troen på at man er god nok som den man er, skinner veldig igjennom med de blikkene han sender oss gjennom kameraet. Nydelig sunget.
Dessverre er leken med speil for rotete. Det er flere ganger kameramannen er inne i bildene som refleksjon, og det kjennes uferdig ut. Nesten urettferdig.
Dette må uansett være mat for alle juryer der ute i Europa, så det blir spennende å følge Tsjekkia på poengutdelingen senere i kveld.
Jeg elsker stemmen, men misliker at nummeret er såpass rotete. Uansett er musikken tross alt det viktigste. Han leverer bedre nå enn i semifinalen.
Til toppen av siden
Aidan: «Bella»
Tekst og melodi: Aidan Cassar, Joep van den Boom, Sarah Bonnici
Dette er filmatisk pop med årets kjekkas i konkurransen.
Ikledd vintage Versace-skinnvest inviterer Aidan fra Malta oss inn i en låt som, på overraskende vellykket vis, blander en klassisk ballade med italienskinspirerte toner og en litt dramatisk, strykerdrevet James Bond-låt. En blanding som fungerer, vil jeg si.
Låtens største problem er at den bruker så lang tid på å komme i gang. Når den først er det, så er de tilmålte tre minuttene over.
Men ikke alt er problematisk. For han har et blikk og en formidling som oser av sexy cowboy. Kanskje også litt sånn god følelse man får når man kjenner lukten av bensin?
Ja, rar kobling, jeg vet det – men det er en god lukt som forsvinner raskt, og det er som denne låten: Den er god, men er raskt borte fra hodet.
Best det siste minuttet, men Aidan kommer ikke til å vinne for Malta, som jakter sin første seier. Et anstendig forsøk er det uansett.
Til toppen av siden
Lavina: «Kraj mene»
Tekst og melodi: Lavina, Ivan Jegdić
Serbia er modige som tør å ta sjansen på å sende noe som er såpass hardt og særegent.
Fra den kanten er vi mer vant til rolige ballader, men det er definitivt ikke oppskriften de har fulgt i år.
«Kraj mene» betyr «ved min side», og låten handler om ensidig kjærlighet som sakte dreper deg fra innsiden. Det er mystisk, veldig mørkt, men også fascinerende både å se og høre på.
Et flammende sverd som brenner, funker utrolig nok godt som mikrofonstativ.
Jeg kan ikke la være å nevne at vokalisten virkelig alltid er i rolle.Til frokost i dag satt han med den ene hansken på. Ja, den med de lange neglene. Det så ikke like rockestjerne ut som nå der han koste seg med vaniljeyoghurten sin i ro og fred. Men nok om det.
Her leverer de et nummer som skiller seg ut fra mengden, selv om jeg personlig ønsker han droppet det skriket på slutten. Det blir litt for voldsomt, og man kan ikke rope seg til seier i denne konkurransen.
Til toppen av siden
Delta Goodrem: «Eclipse»
Tekst og melodi: Delta Goodrem, Michael Fatkin, Jonas Myrin, Ferras Alqaisi
Gullglitrende! Divaen fra Down Under leverer gnistrende fra toppen av heisen sin i Wiener Stadthalle! Dette kan vinne Eurovision 2026!
Delta Goodrem har virkelig gjort seg bemerket disse ukene her nede, og hun har hele tiden vært superproff i alle sammenhenger. Det er tydelig at dette er en artist som vet når å holde tilbake, og når man skal gi alt.
I en glitrende chiffonkjole med 7000 håndsydde Swarovski-krystaller synger hun som en gudinne. Vokalt er dette perfeksjon.
Legg til vindmaskin, flammer, fake piano, gullregn, og en heis som hever henne fem meter opp i luften. Som om ikke det er nok, har hun et blikk og et smil inn i kameraet som virkelig fanger meg.
Kan det bli historisk seier i kveld? Skal Eurovision til Australia neste år? Det kan fort hende!
Jeg tenkte å trekke bitte litt fordi jeg synes det er på grensen til for perfekt innpakket, men hun hadde et ekstra gir! Da kan jeg ikke annet enn å smelle til! Aussie Aussie oi oi oi!
Til toppen av siden
Leléka: «Ridnym»
Tekst og melodi: Adama Cefalu, Viktoria Leléka, Jakob Hegner, Yaroslav Dzhus
Verdig og ektefølt! Ukraina leverer alltid, og det kom ikke som en overraskelse for noen at de kvalifiserte seg fra semifinalen. Det har de gjort 16 år på rad, noe som er imponerende i seg selv. Kan de vinne i år?
Vel, trolig ikke, men Leléka leverer oss konkurransens lengste tone på nydelig og behersket vis, og det er en låt som det er vanskelig å pirke på musikalsk.
Den føles genuint ukrainsk, og hele opplevelsen er som et pusterom etter en del låter med mye energi. Jeg synes det er fint at tradisjonsinstrumentet bandura får plass til å skinne i nummeret, det gir låten en trygg identitet.
Når det er sagt, tror jeg dette vil oppleves for trygt og kjedelig til å kunne kjempe om seieren. Godt levert kvalitet, som alltid.
Til toppen av siden
Akylas: «Ferto»
Tekst og melodi: Akylas Mytilinaios. Orfeas Nonis, Theofilos Pouzbouris, Thomas Papathanasis
Sjarmerende fargerikt! Velkommen inn i gresk galskap med et litt for skjult dypere budskap! Akylas sjarmerer nok mange der ute i Europas TV-stuer med dette fartsrike og fargesprakende nummeret som minner om et tv-spill i stemningen.
Det skjer noe på scenen fra start til slutt, og han har jo en enormt smittende energi. Kanskje det er nettopp derfor han er en av storfavorittene i kveld? Kan denne virkelig vinne ? Nei, jeg tror ikke det, og jeg sliter med noen småting. Låten har en tekst som tar for seg overforbruk og konsekvensene av dette, men den blir litt overskygget av det vi får servert i showet.
Det hele blir for hektisk og rotete, spesielt det rolige partiet rett før siste refreng. Ja, det er gøyalt, og trolig er dette de unge barnas favorittbidrag i år.
Vokalen er fin den, og jeg blir smittet av energien han utstråler. Men dette er et bidrag for øynene, ikke ørene.
Til toppen av siden
Alis: «Nân»
Tekst og melodi: Alis Kallaçi, Desara Gjini, Erjet Barbullushi
Kulturell perle! Ah, dette er så Eurovision! Hvor ellers kan du høre denne type låt? Jeg blir varm i hjertet av Albania og fremføringen til Alis!
Dette er noe av det jeg elsker med det mange mener er et sirkus og freakshow. NEI, dette er ikke fjas, dette er kultur. Eurovision har plass til låter som denne, som er helt annerledes enn all populærmusikk vi er vant med.
Alis formidler nydelig denne såre hyllesten til mødre som venter på sine sønner. Det er et innblikk i albansk hverdag, smerte og tanker rundt tilhørighet, og det hele kjennes oppbyggende og mektig.
Vokalt er han bunnsolid, med en formidling som er intenst. Spesielt sluttminuttet, hvor hans mor i nummeret tar av ham brillene og stryker ham over kinnet, er sterkt.
Den kommer ikke til å vinne konkurransen, men jeg elsker at dette får plass på verdens største musikkscene.
Til toppen av siden
Essyla: «Dancing on the Ice»
Tekst og melodi: Alice Van Eesbeeck, Barbara Petitjean, Emil Stengele, Nicolas d'Avell
Belgia kvalifiserte seg noe overraskende fra første semifinale på tirsdag, men hun viser jo her at hun virkelig koser seg på scenen. Snøprinsessen Essyla har ikke konkurransens beste vokal, men det er en del ting jeg liker godt med dette nummeret. Bassen er som en puls som slår hardt og pumpende, og det er en god oppbygning i låten, om enn noe repetitiv i lengden. Elektronisk inspirert og spennende inn i miksen vi skal igjennom denne kvelden!
Nummeret i seg selv er lekkert nok: en enkel catwalk, stilige dansere og litt snøvær. Håper det ikke er værmeldingen for nasjonaldagen der hjemme i morgen.
Helt greit dette, men ikke sjans til å vinne.
Til toppen av siden
Noam Bettan: «Michelle»
Tekst og melodi: Nadav Aharoni, Tzlil Kalifi, Yuval Raphael
Israels Noam Bettan leverer så stødig.
Musikalsk har Israel år etter år levert gode låter til konkurransen, og 2026 er intet unntak. Den har en oppbygning og et hook som man lett er med på, og låta er svært godt produsert.
Vokalen er også god, han gir alt på scenen. Allikevel føler jeg den mangler det lille ekstra. En nerve. En overraskelse.
Den er god, men ikke god nok en måte. Scenisk ser det polert og stilrent ut med diamanten som blikkfang, og jeg kan like blandingen av engelsk, fransk og hebraisk.
Det er ikke til å unngå at det er vanskelig med Israel i denne konkurransen, og det er viktig å ha sine egne meningers rett. Jeg bedømmer det rent musikalsk og i den settingen det er satt, som er Eurovision Song Contest, og alt det innebærer. Han leverer bedre her enn i semifinalen, og det må belønnes.
Til toppen av siden
Sarah Engels: «Fire»
Tekst og melodi: Valentin Boes, Sarah Engels, Luisa Heinemann, Raphael Lott, Dario Schürmann, Malte Niehaus, OSSIA Berlin
Tyskland har fått startnummer to, og ingen har vunnet med denne posisjonen som utgangspunkt. Det skjer heller ikke i år. Jeg forstår godt hva Tyskland og Sarah Engels forsøker seg på, for oppskriften er enkel å lese her: Man tar litt fra noen sceneshow og numre som historisk sett har fungert, legger inn et spennende dramatisk element (et fall som ikke er så veldig spennende), og legger til et dancebreak og modulering. Men akk, dette blir for kalkulert og kjedelig. Jeg kjeder meg, dette har blitt gjort bedre før.
Jo da, Sarah har en grei nok stemme, og gjør sitt beste med låten, men den er simpelthen for svak i seg selv. Dette er en flamme som fisler ut i ingenting.
Til toppen av siden
Søren Torpegaard Lund: «Før vi går hjem»
Tekst og melodi: Clara Sofie Fabricius, Søren Torpegaard Lund, Thomas Meilstrup, Valdemar Littauer Bendixen
Perfekt start! Danmark setter i gang festen på glimrende vis, og det er bare å ønske alle som kommer etter dette nummeret lykke til – for her er det ingenting å pirke på. Snakk om å legge lista høyt!
«Før vi går hjem» er en fengende pop-perle som Søren leverer på så overbevisende vis at man nærmest blir slått i bakken.
Dette er rett og slett toppnivå av hva man kan forvente seg på en Eurovision-scene. Hans karisma og utstråling er umulig å lære seg. Enten har man det, eller så har man det ikke, og det er helt tydelig for meg at dette er en fullkommen artist på alle mulige måter.
Låten er ikke lett å synge seg igjennom, men han gjør det med letthet og stamina. Det siste minuttet regelrett gnistrer det av! Jeg hyller ham, musikken, og nummeret. Om dette er standarden for i kveld, har vi virkelig noe å glede oss til!
Fy søren hvad er det smukt!
Til toppen av siden