Andre semifinale i Eurovision Song Contest 2026 gikk av stabelen torsdag kveld.
Aserbajdsjan fikk terningkast 1, Danmark fikk toppscore med en 6-er og Norge fikk 5 på terningen fra meg.
Og ja, Jonas Lovv og låten «Ya Ya Ya» ble kvalifisert til den store finalen lørdag!
Hopp rett til anmeldelsene.
Dette ble, for Norges del, en skikkelig thriller.
Gleden hos delegasjonen er enorm, og nå kan alt skje i finalen lørdag. For en festkveld det skal bli!
Ikke overraskende møter vi vår gode nabo Danmark i finalen, og også favoritt Australia kvalifiserte seg.
Hard konkurranse
Lovv leverte særs godt i en semifinale med tøff konkurranse.
Stemningen i salen var helt magisk under denne semifinalen. Men programlederne og pausenumrene vil nok en gang bli diskutert rundt lunsjbordet fredag.
Reagerer på pauseinnslag: – Tonedøvt
Ledelsen av programmet var direkte svak. Programlederne får ikke får mer enn terningkast 1 fra meg. Det samme gjelder «professor Eurovision»!
Det var hard kamp om finaleplassene i en semifinale som holdt ekstremt mye bedre kvalitet enn første.
Oppsummering av første semifinale: «Finland leverte virkelig en magisk opplevelse»
Blant forhåndsfavorittene var Danmark og Australia. Romania har i tillegg imponert meg mer og mer for hver eneste prøve.
Store forventninger var også knyttet til forhåndskvalifiserte Frankrike, som har sendt årets yngste deltager, 17-årige Monroe.
Alle disse gikk videre til lørdagens finale.
Natt til fredag ble det klart at Jonas Lovv skal opptre i andre halvdel av finalen, som nummer 23 av 25 bidrag.
Under kan du lese løpende vurderinger fra fremføringene i andre semifinale:
Disse opptrådte – siste øverst:
Jonas Lovv: «Ya Ya Ya»
Tekst og melodi: Jonas Lovv, Sondre Skaftun
Yaaaaaaa-ya-ya-ya-ya!
Holder dette til finaleplass da? Jeg tror det!
Dette var et perfekt punktum i en semifinale av gode låter, og jeg forstår godt hva produsentene har tenkt ved å legge oss i denne startposisjonen.
FOR en pangavslutning. «Ya Ya Ya» er en låt som fungerer best med masse publikum. Jonas ser ut til å suge til seg den energien publikum gir ham, og jeg kan melde om enorm støtte fra en ellevill gjeng fans i salen.
Han er selvsikker på scenen, og sender noen blikk som EBU kanskje må granske nærmere, for de var sexy!
Sammenligningene har vært mange, med navn som Benson Boone, Harry Styles og White Stripes nevnt, og jeg synes Jonas gir alt i sine glitrende bukser. Så hva er det med denne låten som gjør at jeg mener den er god nok til finaleplass?
Den er effektiv, med et allsangrefreng som setter seg. Det er poprock som passer denne arenaen perfekt, og jeg må berømme de andre i bandet også som leverer i stor stil med herlige gledesutbrudd!
Teksten i låta er ikke konkurransens beste, og det finnes andre her som er mer stabile vokalt. Jonas har hvilt stemmen før denne opptredenen og det har betalt seg nå som det virkelig var viktig å treffe tonene.
Det skiller seg ut i mengden! Jo da, konkurransen har et mye høyere nivå her enn på Melodi Grand Prix-finalen på Lillehammer.
Men den sparker godt fra seg her i det gode selskap også!
Aidan: «Bella»
Tekst og melodi: Aidan Cassar, Joep van den Boom, Sarah Bonnici
Pent og pyntelig!
«Bella» er ikke en låt som roper etter oppmerksomhet akkurat, men den fortjener det likevel.
Låten er som en blanding av Italiensk «Cinema Paradiso»-musikk, og en James Bond-låt. Det er ikke en ballade slik vi tenker det skal være, til det er den for fartsfylt i siste del. Den har god oppbygning, om enn noe sen. Det tar nemlig litt tid før man når den beste delen. Og med 3 minutter tildelt er det dumt ... for da er den over.
Fint at Malta endelig sender en låt med litt eget språk i også, hele 54 år er gått siden vi hadde like fremtredende maltesisk på en Eurovision-scene!
Aidan er en flott mann, og er trygg på jobben han skal gjøre.
Stemmemessig er det lite å ta ham på. Han har en varme og troverdighet over seg som gjør dette til et behagelig nummer jeg gjerne ser igjen på lørdag aften.
Det er sterk konkurranse her, men jeg tror den får plass inn i finalen.
Alis: «Nân»
Tekst og melodi: Alis Kallaçi, Desara Gjini
Mektig og storslått!
Albania hedrer alle mødre! Det er et stort nummer vi har vært vitne til her, og for at vi skal forstå hva låten handler om så har de altså valgt å tekste.
Det tror jeg var smart, selv om det stjeler litt av fokuset for hva vi ser.
Det er noe med koret som bare slår meg i bakken i sin enkelhet og kraft. Den har en tekst som man tydelig ser artisten mene fra hjertet, og det vises i formidlingen.
Alis har levert konstant godt vokalt her nede i Wien, og er like stolt og rørt hver gang han er ferdig. Nummeret er flott oppbygd rundt historien som fortelles, og jeg liker hvordan dette skiller seg fra alt annet i årets konkurranse.
Dette er albansk musikk for og med albanere, som vi andre i Europa skal anse oss som heldige som får ta del i.
Eurovision skal ha plass til slike kulturelle perler! Skal selvfølgelig til finale.
Look Mum No Computer: «Eins, Zwei, Drei»
Tekst og melodi: Sam Battle, Thomas Stengaard, Lasse Midtsian Nymann og Julie Aagaard
Britisk rop om hjelp?
For 50 år siden sang Frankrike «Un, deux, trois», og i år prøver Storbritannia seg også på tallrekka, men de våger seg på den tyske tellemåten.
Skrevet av blant annet en nordmann, Lasse Midtsian Nymann, som vant med Nemo! Jeg blir jo litt stolt av all denne norske representasjonen!
Låten er veldig britisk i sitt «sound», men den oppleves veldig hektisk. Teksten er litt småartig om man går inn i den skikkelig, men jeg er redd Storbritannia kommer til å kjempe i motbakke i finalen. Nummeret er også litt vimsete, med mye som skjer. Artig med hjemmelaget synth og disse snodige danserne.
Men jeg spør meg selv: Hvem skal stemme på dette? Det er ikke spesielt originalt, det er ikke nyskapende, og den skiller seg ikke ut positivt, det er mer årets «rare» greie.
Artisten selv, som egentlig går under navnet Sam, er enorm fan av konkurransen, og har til og med sagt at om han får null poeng i finalen skal han bære det med ære resten av livet. Kanskje går det troll i ord, hva vet jeg ... Vi får se i finalen.
Leléka: «Ridnym» (Рідним)
Tekst og melodi: Adama Cefalu, Jakob Hegner, Viktoriia Leleka
Trygt og særegent.
Ukraina er alltid en trygg havn i denne konkurransen.
Hvert eneste år har de kvalifisert til finale, og det gjør nok denne gangen også, det tør jeg slå fast etter å ha sett dette effektive nummeret.
Leleka har tatt på seg halve hansker, og rakk kun sminke på ene siden av ansiktet, noe som helt sikkert skal symbolisere noe ... men jeg sitter igjen med flere spørsmål enn svar.
Men det er småting, for låten er eterisk og svevende i sin enkelhet.
Vokalt er denne bunnsolid, og med innslaget av det tradisjonsrike instrumentet bandura, føles dette nummeret genuint og ekte.
Den lengste tonen i årets konkurranse på 25 sekunder gikk bedre i dag enn på juryprøven i går kveld, og den får vi høre igjen på lørdag.
Delta Goodrem: «Eclipse»
Tekst og melodi: Delta Goodrem, Ferras AlQaisi, Jonas Myrin, Michael Fatkin
Gudinnen fra «Down Under»!
I en kjole med 7000 swarovskikrystaller det tok over 500 timer å håndsy, glitrer Delta Goodrem i flagrende chiffon!
Jeg slår fast først som sist at dette sitter som forventet vokalt. Et nummer med harpe, og piano kunne jo fort blitt kjedelig. Det er dette definitivt ikke.
Her er det kjente Eurovision-triks i fleng: flammer, vindmaskin, fake piano, gullregn, og egen heis (som visstnok er Beyoncé sin).
Ikke noe «Less is more» her, «kjør på med hele pakka», har de tenkt i Australia. Publikum elsket det, og applausen var enorm i salen!
Så var det teksten da ... den er ikke av de beste i år. Svakt lyrisk, men helt ærlig tror jeg ikke folk legger merke til det.
Det siste minuttet er ALT man ønsker seg i et Eurovision-bidrag, og denne er i finalen garantert!
Der kan den fort kjempe om seier. Solid leveranse!
Søren Torpegaard Lund: «Før vi går hjem»
Tekst og melodi: Clara Sofie Fabricius, Søren Torpegaard Lund, Thomas Meilstrup, Valdemar Littauer Bendixen
Skide stærkt!
Det koker vilt i arenaen nå rett etter Danmark har levert sitt nummer her i Wiener Stadthalle. Og man kan lett forstå hvorfor. Dette er en låt som fungerer utrolig godt på så mange nivåer.
Søren er en formidler i særklasse! Det er mulig bakgrunnen fra musikalteateret har gitt ham god hjelp, for han leverer med kontroll og fet vokal gjennom hele nummeret.
Og låten «Før vi går hjem» er supereffektiv! Den starter mørkt og innbydende, det er sensuelt, men aldri over grensen til det som fort kunne blitt seksuelt.
Jeg vil trekke frem at dette er en vanskelig låt å synge, gitt oppbygningen av den rent musikalsk og med masse dans opp mot et heftig klimaks til slutt.
Det er et imponerende stykke arbeid vår søde venn fra Danmark legger i dette, og denne må da kjempe i toppen i en finale? For dit skal den selvfølgelig.
Det synes så godt at Søren VIL dette. Og det er da «sgu dejlig»! Jeg elsker dette!
Atvara: «Ēnā»
Tekst og melodi: Jānis Jačmenkins, Liene Atvara
Klassisk ballade!
Noen ganger er det greit med en pustepause. Dette føles som en sårt tiltrengt en.
Atvara leverer sterkt vokalt, i denne balladen som forteller om viktigheten av den emosjonelle utmattelsen man kan kjenne når man har vært der for noen man er glad i, men samtidig har glemt seg selv. Det er tungt materiale.
Likevel synes jeg hun formidler følelsene godt. Det er sårt, og sceneshowet rammer låten godt inn med det symbolsk knuste glasset.
Dessverre tror jeg ikke dette kvalifiserer seg, for dette er et bidrag som mange vil anerkjenne som fint, klassisk og godt gjennomført, men glemme å stemme på. Det er synd, for jeg mener det definitivt bør være plass til låter som denne i en Eurovision-finale.
Mitt hjerte banker uansett litt ekstra for denne.
Cosmó: «Tanzschein»
Tekst og melodi: Benjamin Gedeon, Ella Stern og Elias Stejskal
Nein, nein, nein!
Østerrike vant jo konkurransen i fjor med en låt om vanskelig kjærlighet og tap, og nå stiller altså vertslandet opp med en låt om dørvaktjobbing!?
For Cosmo, som han kaller seg, mener folket der ute burde ha danselisens for å kunne komme seg inn på klubb, visstnok etter en egen opplevelse. Det viser jo hvor smalt man kan gå i denne konkurransen.
Dette er datert og svakt.
Vokalen skal han få litt for, han kan faktisk synge, noe man ikke kan si om alle i denne konkurransen. Jeg liker også at han velger å synge på eget språk. Sceneshowet starter gøyalt på gulvet, men det ender veldig rart med en merkelig blanding mennesker i dyremasker på klatrestativ.
Jeg tror Østerrike skal være veldig glade for at de er vertsnasjon og dermed sikret finaleplass. Der kan de ende i bunnsjiktet!
Antigoni Buxton: «Jalla»
Tekst og melodi: Antigoni Buxton, Charalambos Kallona, Connor Mullally-Knight, Demetris Nikolaou, Klejdi Lupa, Paris Kalpos, Trey Qua
Dans, dans, dans oppå bordet!
Kypros sender oss rett på ferietur, og det er god stemning ved langbordet.
Men dette er et nummer som fokuserer mer på showet enn om vokalen. Antigoni har ikke imponert under prøvene her nede i Wien, det har gått fra den ene dårlige prøven til den andre, og onsdagens viktige juryshow var muligens hennes dårligste vokale leveranse.
Det var litt bedre nå, men fremdeles vaklende, for å si det mildt.
Heftige hoftebevegelser, et bord som fungerer som catwalk, og lettkledde dansere er ikke veldig originalt, men det treffer allikevel en nerve for Eurovision-seerne der ute.
Kypros har jo aldri vunnet Eurovision, og det gjør de ikke i år heller. Mer usikkert er det om de kommer seg til finalen.
Jeg drømmer meg bort til middelhavets strender og deilige atmosfære med denne låten, men tror det skal holde hardt.
Ferien er over på 3 minutter. Antigoni slet veldig med vokalen – aiaiaiai.
Veronica Fusaro: «Alice»
Tekst og melodi: Veronica Fusaro, Charlie McClean
Alice er ikke lenger i eventyrland!
Destruktiv kjærlighet, sjalusi og et forhold hvor noen kontrollerer deg. Tematikk for en Eurovision-låt det, og her har vi jo bokstavelig talt en rød tråd å følge i Sveits sitt nummer.
Tauverket skal symbolisere grepet som ofre for vold i hjemmet holdes i av overgriperne sine, og vi ser jo i nummeret hvordan hun forsøker å løsrive seg fra dette.
Kunne minne litt om klatreparker for barn man ser rundt omkring når jeg tenker meg om ... Litt Leos lekeland-vibber.
Veronica Fusaro har vokal kontroll gjennom hele nummeret, og det er jo et viktig tema, men nummeret er litt for rotete.
Jeg hadde ønsket meg mer kontakt med henne som sanger, for hun har en særegenhet i stemmen jeg liker.
Vanskelig å si om dette er finaleverdig, for noe sier meg at denne vil splitte folket og juryen – på samme måte som i fjor. Jeg tror de skal slite med å komme seg til finale med dette.
Simón: «Paloma Rumba»
Tekst og melodi: David Tserunyan, Eva Voskanyan, Lilit Navasardyan, Rosa Linn
En helt vanlig dag på kontoret for Armenia!
Har du noen gang tenkt at du skal levere oppsigelsen din, og så bare klikke fullstendig din siste dag på jobb? OK, i så fall har Armenia låten for deg i år.
Dette er en mann som er glad for å legge jobben sin bak seg, for å si det mildt. Det er befriende med en artist og et nummer som byr på seg selv på den måten Simon gjør her.
Det skjer noe på scenen fra start til slutt, og om dette er en normal kontordag, så bør bedriftshelsetjenesten være storfornøyd. Det er jo som en treningsøkt å regne, det her!
Låten er ikke den beste tekstmessig eller vokalt, til tider er det så heseblesende at det grenser til slitsomt.
Litt av problemet her er at den er passe generisk og morsom nok til å fungere, men samtidig ikke original nok til å sjokkere, og jeg er veldig usikker på om den kommer seg til finalen.
Det blir ikke lett, men nummeret gjør dette til et bidrag jeg gjerne ser i finalen.
Monroe: «Regarde!»
Tekst og melodi: Christopher Coen, Fredie Marche, Maxime Morise og Fred Savio
C'est la classe!
Årets yngste deltager leverer trygt for Frankrike!
17-årige Monroe har det vokale på plass i et nummer som prøver å binde sammen kraftfull og stilren opera med moderne pop.
Det synes jeg hun får til, spesielt i refrengene, der overgangen føles naturlig og sømløs mellom det moderne og klassiske. Det hele er raffinert og stilfullt løst.
På mange måter er låten «Regarde!» et ganske så dristig valg. De to siste årene har vinnerbidragene inneholdt opera-elementer, og er Europa kanskje lei? Nei, jeg tror ikke folk flest husker så godt. Kjernefans, ja, men ikke 160 millioner seere.
«Regarde!» representerer den typiske franske selvtilliten med denne låten, og hun har en tilstedeværelse på scenen som gir låten en ekstra dybde.
Hun har noe i blikket sitt den unge damen. Det oser av trygghet og det lille ekstra, eller som de sier på fransk: «Je ne sais quoi ».
Dette er nok også noe juryene vil sette pris på.
Magnifique!
Daniel Zizka: «Crossroads»
Tekst og melodi: Daniel Žižka, Viliam Béreš
Lek med speil!
En sår perle av en ballade som Daniel startet å skrive på en reise alene i Japan. Sobert og nedpå i et nummer hvor speil er nøkkelen.
Men her gikk det litt galt: Kameramenn som plutselig dukker opp i speilbildene, og noen sceniske problemer.
På hver eneste prøve har vokalen vært helt perfekt, og han er alltid like rolig. Derfor er det godt å se at når det gjelder som mest, så sitter det som ei kule! For en stemme!
Velger som forrige deltager å droppe skoene, håper ikke det er fotsopp som går i Wien. Det har vært mye tottelotter å se her under disse dagene, både på restauranter, i hotellobbyen og altså her på scenen.
Nuvel, musikalsk er dette en låt som ingen juryer i Europa kan unngå å gi poeng til, gitt de kriterier de er pålagt å følge, for dette er kvalitet. Men holder det når nummeret er såpass rotete? Jeg håper på finaleplass av rene kvalitetshensyn, men dette blir spennende!
Eva Marija: «Mother Nature»
Tekst og melodi: Eva Marija Puc, Julie Aagaard, Maria Broberg, Thomas Stengaard
Sertifisert organisk!
Eva Marija hadde en drøm etter å ha sett Alexander Rybak vinne i 2009 med sin fiolin: Én dag skal jeg selv stå på den scenen.
Drømmen er oppfylt og nå er hun her, barbeint med sin egen stryker, og inviterer på en vandring i flora og fauna. Luxembourgs egen Huldra drar deg med inn i sin verden med et inviterende smil og like smilende øyne.
Men hva får vi servert sånn egentlig? Vel, en helt OK poplåt som er tydelig inspirert av den danske vinneren fra 2013, «Only Teardrops». Ikke så rart, gitt at det er en av de samme låtskriverne.
Det er tryggere vokalt enn på juryprøven i går kveld og rent visuelt byr dette nummeret på mye effekter. Er det plass til denne i finalen? Jeg er usikker, dette kan gå begge veier for Luxembourg.
Og en siste ting: Det blomstrende mikrofonstativet? Fjas!
Alexandra Căpitănescu: «Choke Me»
Tekst og melodi: Alexandra Căpitănescu, Călin Grăjdan, Majii, Ștefan Condrea
Årets «dark horse»!
«Choke me» er ingen invitasjon til en BDSM-fest, for teksten er dypere enn først antatt.
Ifølge Alexandra selv er kvelingen det synges om en metafor for den overveldende følelsen man kan få ved å ha for sterke følelser for noen, og samtidig føle seg kvalt av ens egen forventning til seg! Dypt.
Dette er låten som beviser at et godt planlagt sceneshow kan heve en låt!
Her sitter hvert kamerabilde, det er nyskapende og interessant, og spesielt samspillet med Alexandra og hennes «phantom» er fascinerende!
Vokalen er veldig stabil, hun kjennes enormt selvsikker på scenen. Alexandra er en intens formidler, det er det ingen tvil om, uansett om det er «show me» eller «choke me» hun synger. Artikulasjon kan være utfordrende ...
Jeg er imponert, og er ikke i tvil om at denne kvalifiserer seg lett til finalen lørdag.
Jiva: «Just Go»
Tekst og melodi: Fuad Javadov
Ørene blør!
Viktig å vaske sengetøyet jevnlig og henge det til tørk, men tror ikke jeg ville valgt denne kvelden ...
Det er heller ikke vanlig vaskedagsantrekk sangerinnen Jiva har valgt seg, skimrende i sort og rødt på høye platåsko, traskende litt smått urolig rundt på scenen mens klesvasken tørker. Stemmen er helt OK, men hun virker helt avkoblet fra teksten.
På et tidspunkt kommer den slemme eksen inn på scenen også, men hun ber ham «Just go», og bryter med ham både symbolsk og dramatisk ...
Men kjære Aserbajdsjan: Dette er for dårlig! Sminken antyder at hun gråter tårer av blod. Hos meg er det ørene som blør.
Vår diva Jiva synger før siste refreng: «I'm done, I'm saying goodbye». Det gjør jeg også. Ha det bra Aserbajdsjan – takk for oppmøtet! Årets enkleste terningkast.
Dara: «Bangaranga»
Tekst og melodi: Darina Yotova, Anne Judith Wik, Monoir, Dimitris Kontopoulos
Bangaranga-party!
Etter flere års fravær er Bulgaria altså tilbake i konkurransen, og vi får servert ekstremversjonen av stol-leken, eller er dette en gruppeterapi-time som ikke heeelt går etter planen?
Dara er et syn i rosa og sort med fjær og er det et kyskhetsbelte vi ser? Uansett en attitude det gnistrer av.
Låten har en norsk kobling også, denne er skrevet av blant andre Anne Judith Wik. Det er gøy at norske låtskrivere hevder seg i utlandet!
Nummeret er inspirert av bulgarsk «Kukeri»-tradisjon(!), som handler om å drive bort onde onder og rense alle mørke depressive tanker – og det tar hun virkelig på alvor!
En bassdrevet heseblesende partystarter, som er vanskelig å sitte stille til, og hun leverer stabil vokal med noen få feilskjær. Det er uansett ikke tvil om at festen er i gang.
Velkommen tilbake Bulgaria!
Er det konkurransens beste vokal? Nei. Vinner denne Eurovision? Nei. Kvalifiserer den seg til finalen? Ja, det tror jeg!