– Budsjettet må svare på den tiden vi lever i. Så det er en klar profil i satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Sammen med finansminister Jens Stoltenberg møter han NRK til et intervju om hovedstolpene i statsbudsjettet for neste år.
Det blir spørsmål om rente, strømpriser og avgifter på diesel og bensin.
Men samme dag som regjeringen møtes til sin avsluttende budsjettkonferanse, er det et velkjent budskap de to Ap-toppene kommer med: «Trygg økonomisk styring i en urolig tid».
Og selv om utgiftene til Norgespris, folketrygden, forsvar og beredskap spiser opp mye av handlingsrommet, er det rom for satsinger:
– Folks hverdagsøkonomi og levekostnader er viktig for denne regjeringen. Budsjettet skal bidra til fortsatt lave barnehagepriser, gratis SFO og en ordning med Norgespris på strøm, sier Støre.
– Vi kan bruke mer
Finansminister Jens Stoltenberg varsler omprioriteringer i budsjettforslaget som legges fram 7. oktober.
Oversatt betyr det at det også blir kutt i enkelte poster – for å skape ekstra rom for nye satsinger.
– Vi gjør også omprioriteringer. Vi fornyer og omstiller offentlig sektor, slik at vi frigjør penger til der de trengs mest.
Men utgangspunktet er godt – det er rom for å bruke mer penger, mener Stoltenberg.
– Vi er i den situasjonen at vi kan bruke mer penger. For vi har vekst i norsk økonomi, faktisk ganske god vekst. Det gir oss inntekter. Og vi har muligheten til å bruke avkastningen av oljefondet på en forsvarlig måte.
Avviser Ukraina-kutt
Blant hovedsatsingen er en videreføring av støtten til Ukraina på 85 milliarder kroner.
Budsjettpartner MDG er skuffet over nivået. Partiet viser til at støtten ikke er inflasjonsjustert og dermed i praksis er et kutt sammenlignet med i år.
– Det er vel egentlig bare Tyskland som ligger over oss når det gjelder bevilgninger og støtte til Ukraina. Regnet i prosent av nasjonalproduktet og i forhold til innbyggertallet, så ligger Norge helt på topp. Så vi gir en betydelig støtte, sier Stoltenberg.
– Men dere gir mindre neste år enn dere ga i år?
– Hvis man først begynner å snakke om den type tekniske justeringer, så må man også ta hensyn til at kronekursen har styrket seg. Så jeg tror ikke vi skal gå inn i den type debatter. Det er et veldig høyt nivå.
Renta
Men for mange norske familier er det renta som virkelig truer hverdagsøkonomien.
Og i valgkampen opplevde mange at Støre og Stoltenberg etterlot et inntrykk av at renta ville bli holdt lav om regjeringen fikk fortsette.
Slik ble det ikke.
– Hva vil du si til dem som opplever at dere snakket usant i valgkampen?
– Vi gjorde det klart flere ganger, både før og etter valget, at det er Norges Bank som setter renten. Vår oppgave er å føre en budsjettpolitikk som kan bidra til at vi får prisstigningen ned, sier Stoltenberg.
– Vi la fram et statsbudsjett i fjor høst og fikk flertall for det i Stortinget. Og på det grunnlaget var Norges Banks vurdering inn i 2026 at det skulle komme to rentenedsettelser. Verken de eller vi bestemmer om det blir krig i Midtøsten, tilføyer Støre.
– Kan dere gjøre noen grep i statsbudsjettet som overbeviser Norges Bank om ikke å øke renta videre?
– Vel, renter bestemmes av mange forhold. Det som skjer i verdensøkonomien, lønnsdannelsen, men selvfølgelig også finanspolitikken. Og det som er helt avgjørende, er at vi ikke lager et budsjett som legger økt press på prisstigning og dermed også på renta, sier Stoltenberg.
Dyrere strøm
I dagens støtteordning kalt Norgespris tar staten regningen hvis strømprisen går over 50 øre per kilowattime, inkludert 10 øre moms.
Men regjeringen har varslet at denne garantiprisen kan bli hevet neste år, fordi det er utsikter til en høyere markedspris på strøm.
– Den prisen blir vurdert for neste år. Det er slik det ligger. Og det kommer i budsjettet. Men det kommer til å være et mål om at det skal være en håndterlig, forutsigbar pris, sier Støre
– Det er vel brukt et ord som justering tidligere. Da får man jo tanker om at det kun er snakk om noen øre. Er det riktig oppfattet?
– Det skal fortsatt være en veldig god ordning som gir trygghet for folks økonomi, slik den er gjort i år.
Dieselbrøl
Allerede på tirsdag – kun få dager etter at regjeringens budsjettkonferanse er over – vil pumpeprisen på diesel og bensin etter alt å dømme sprette i været.
Da utløper nemlig avgiftskuttet som Ap-regjeringen ble tvunget til å innføre fra og med 1. april.
– Hva er ditt budskap til bilister som kanskje vil oppleve en pumpepris på rundt 30 kroner på tirsdag?
– Vi har fulgt Stortingets flertall lojalt, og gjennomført det slik det ble vedtatt. Og flertallet vedtok at 1. september skal vi tilbake til hva det var.
– Så folk får bare tåle en pumpepris på diesel på 30 kroner eller mer?
– Nei, men det er ikke der vi er i det hele tatt. Selvfølgelig skal vi følge med på drivstoffpriser, men slik bildet er nå, så kommer vi tilbake til det som er mer normalt. Og Arbeiderpartiet har ment og mener fortsatt at andre tiltak er bedre for å trygge folks hverdagsøkonomi i en urolig tid.
Støre leder en mindretallsregjering som støtter seg til Rødt, SV, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne for å få flertall for sine budsjetter.
I regjeringens første år ble det tidvis røff seilas i forhandlingsrommet på Stortinget. Ved inngangen til høstens runder, er han positiv.
– Vi er blitt bedre kjent. Vi kjenner hverandres prioriteringer, sier han.