Hva er det egentlig svenskene skal velge?
Det er flere valg på samme tid i Sverige. Riksdagsvalg og valg til landets 290 kommuner og 21 regioner.
Den svenske riksdagen har 349 plasser. Velgerne stemmer først og fremst på et parti, men kan også sette kryss ved en kandidat de vil støtte ekstra
Det er ikke direkte valg på statsminister. Når valget er overstått er det talmannens (tilsvarende stortingspresidenten) oppgave å utpeke en statsministerkandidat.
Sverige har noe som på fagspråket heter «negativ parlamentarisme». Det vil si at den kandidaten som utpekes, blir valgt om han eller hun unngår å få 175 stemmer mot seg.
Etter valget i 2022 stemte Socialdemokraterna, Vänsterpartiet, Miljöpartiet og Centerpartiet mot Ulf Kristersson. Det ga ham 173 røde stemmer. Det er altså ikke nok til at han ble kastet. Samtidig støttet 176 representanter ham og Kristersson fikk et flertall bak seg.
Partier kan også stemme «gult». De stemmene telles ikke som motstemmer mot statsministerkandidaten. De signaliserer at partiet aksepterer, men ikke støtter, kandidaten.
Hvem er statsministerkandidatene?
I utgangspunktet er det to kandidater det står mellom.
Ulf Kristersson er høyresidens kandidat. Han er statsminister i dag, og har ledet en trepartiregjering (Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna) med støtte fra Sverigedemokraterna siden høsten 2022.
Venstresidens kandidat, og utfordreren, er Magdalena Andersson, som var statsminister i et års tid før vaget i 2022. Da tapte hun makten til de borgerlige. Hun har lenge hatt en komfortabel ledelse på målingene. Men ledelsen har skrumpet inn når valgkampen nå har dratt seg til.
Sverigedemokraterna kan bli største parti på borgerlig side (igjen), men har så langt sagt at de stiller seg bak Ulf Kristersson som statsminister.
Hvilke politiske partier er det i Sverige og hvilke norske partier ligner de på?
Det er faktisk 150 partier som stiller til valg i Sverige. Blant annet partiet «Något Annat», «Naturistpartiet» og «Kalle Ankapartiet» i tillegg til en rekke lokale og regionale lister. Men de åtte som har en reell mulighet til å havne i Riksdagen, er de samme åtte som sitter der i dag.
Opposisjonen:
Socialdemokraterna (S). Tilsvarende Arbeiderpartiet i Norge. Her er det mange likheter og partiene er kjent for å samarbeide over landegrensen. Tradisjonelt også det største partiet i Sverige. Sammen med Moderaterna er det ett av de to typiske «styringspartiene» i Sverige.
Miljöpartiet (MP). Tilsvarer for alle praktiske formål MDG i Norge. Tidligere sittet i regjering med Socialdemokraterna.
Vänsterpartiet (V). Offisielt SVs svenske søsterparti. Har synspunkter innenfor skatt- og velferdspolitikk som gjør at de også deler politikk med Rødt på en del områder.
Centerpartiet (C). Tidligere bondeparti og sittet i borgerlige regjeringer. Ofte sammenlignet med Senterpartiet i Norge. Men er for eksempel EU-tilhengere og har en tydeligere miljøprofil. Skiftet side i 2019 for å forhindre at Sverigedemokraterna fikk makt.
Borgerlig blokk (Tidöpartiene):
Moderaterna (M). Tilsvarende Høyre i Norge. Deler mange av de samme synspunktene. Er et klassisk «styringsparti».
Kristdemokraterna (KD). Skulle fort tro de lignet mye på KrF i Norge. Men der KrF snakker mye om familieverdier og utviklingsbistand, er KD et «lov og orden»-parti som vil ha stram innvandringspolitikk og er tilhenger av kjernekraft. Den kristne profilen finnes nesten kun i navnet.
Liberalerna (L). Mye likt med norske Venstre. Har røtter tilbake til Frisinnade landsföreningen fra 1902. Dermed er de Sveriges nest eldste parti (Socialdemokraterna er eldst). Borgerlig parti med sosialliberal profil. Kjemper før dette valget mot sperregrensen.
Sverigedemokraterna (SD). Nasjonalistisk og sosialkonservativt parti. Har vært støtteparti for en regjering med de tre andre partiene. Har brukt mye tid på å rydde opp i nazistisk og rasistisk fortid. De søker nå regjeringsmakt sammen med de andre partiene på borgerlig side. Hvis de får flertall.
Er Sverigedemokraterna og norske Fremskrittspartiet (Frp) søsterpartier?
Nei, Frp har flere ganger tatt avstand fra SD
Partiene har først og fremst helt ulik historie. Frp ble dannet som skatteprotestparti på 70-tallet. SD har helt klare røtter i nasjonalistiske og høyreekstreme miljøer, blant annet bevegelsen Bevara Sverige Svenskt (BSS).
Noen likheter er det likevel. Sammenligningen har nok primært kommet fordi begge partiene har profilert seg på en streng innvandringspolitikk og klare krav til integrering. Samt en hard linje i kriminalitetspolitikken.
Men ulikhetene er flere enn likhetene. Frp ønsker lavere skatter og avgifter og mer konkurranseutsetting.
Sverigedemokraterna har i skattepolitikk ofte ligget nærmere sentrum-venstre – og det er ingen kjernesak for partiet. De snakker mye om å bevare den svenske velferdsstaten og har protestert mot kutt og privatisering.
Under samarbeidet med de borgerlige partiene har de nok likevel gått mer med på borgerlig økonomisk politikk. Blant annet i bytte mot innstramninger på asyl- og flyktningfeltet.
SD har også en tydelig distriktsprofil, og når de snakker om å kutte bensinavgiftene, så er det for at folk på landsbygden skal ha råd til å bruke bil.
Hvorfor snakkes det så mye om taktisk stemmegivning i Sverige nå?
Liberalernas samarbeid med Sverigedemokraterna har falt mange av partiets velgere tungt for brystet. Partiene står ganske langt fra hverandre, spesielt i verdispørsmål.
Mange av partiets velgere har derfor søkt seg til sosialistisk side, hvor det står helt klart at et samarbeid med SD er uaktuelt.
Samtidig har partiets kjernesaker som skole og barn og unges oppvekstvilkår i stor grad druknet i det som har vært regjeringens hovedprosjekt – å få ned kriminaliteten og bremse innvandringen.
Det har ført til at Liberalerna på en rekke målinger ligger godt under sperregrensen på 4 prosent. I sommer ble det et spørsmål om andre borgerlige velgere skulle gi Liberalerna taktiske stemmer for å sørge for at de kom inn i riksdagen.
For et borgerlig flertall vil trolig avhenge av at Liberalerna kommer over sperregrensen.
Og bare så det er nevnt:
Det svenske valgsystemet er ulikt det norske. I Norge kan et parti som havner under sperregrensen fortsatt få distriktsmandater (for eksempel slik Venstre fikk etter stortingsvalget i 2025). Skal man oppnå det i Sverige må man minst havne over 12 prosent i det aktuelle valgdistriktet. Det anses nærmest umulig.
Å havne under sperregrensen betyr enorme tap i partistøtte og kan fort bety et farvel til landets nest eldste parti for godt.
I ukene inn mot valget har likevel partiet styrket seg betraktelig. Valget blir nok en aften med mye neglebiting for Liberalerna – men også deres borgerlige venner.
Hva er den viktigste valgkampsaken?
I motsetning til i 2022, hvor kriminalitetsbekjempelse var det altoverskyggende, så er denne valgkampen noe mer fragmentert.
Høye matvarepriser og høy arbeidsledighet blir trukket frem av mange som avgjørende. Problemet er at partiene har liten tiltro hos velgerne på at de kan løse problemet. Noe som også er riktig, siden mye avhenger av påvirkning utenfra.
Saken som nevnes av flest i velgerundersøkelser, er helse og omsorg. Men saken har fått oppsiktsvekkende lite oppmerksomhet i valgkampen. Noen nevner skole og utdannelse, men heller ikke dette har preget valgkampen i veldig stor grad.
Er skytinger og vold fortsatt et problem i Sverige?
Sverige har fortsatt problemer med mye kriminell virksomhet. Men i 2022 skjedde det 62 drap med skytevåpen i Sverige. Så langt i år er tallet 12.
Slik går det i Malmö Kampen for trygghet
Strengere straffer, mer politi, mer overvåkning og fengselsstraff, også for unge lovbrytere, har utvilsomt hatt en effekt. Mange av de tyngste kriminelle er tatt og sitter i fengsel. Kameraovervåking har fjerne mye av det åpenlyse narkotikasalget fra gater og torg.
Det er fortsatt rivaliserende gjenger i Sverige, men det preger i langt mindre grad dagliglivet for folk flest.
Det var et løfte som regjeringen ga og som det må sies at de har holdt. Effekten på fire år har vært større enn de fleste kunne forestille seg.
Men velgerne ser ikke ut til å gi belønning for å holde løfter, selv om regjeringen gang på gang har forsøkt å løfte temaet i valgkampen. Og Socialdemokraterna kan kontre med at de vil videreføre mange av tiltakene. Partiet sikret blant annet i sommer flertall for reduksjon i den kriminelle lavalderen til 14 år.
Hva skjer etter valget?
Det kommer veldig an på utfallet.
Blir det borgerlig flertall, vil regjeringen trolig utvides med Sverigedemokraterna, noe som betyr at mange statsråder skal byttes ut. Men Ulf Kristersson fortsetter mest sannsynlig som statsminister.
Hvis det blir venstresiden som vinner, så kan veien se litt mer kronglete ut. Socialdemokraternas leder, Magdalena Andersson, må fremforhandle et regjeringsgrunnlag som både Centerpartiet og Vänsterpartiet går med på.
Centerpartiet vil ikke la Vänsterpartiet få mye innflytelse, så her kan stridsspørsmål som kjernekraft, skatt, arbeidsliv og ikke minst innvandring og privatisering av velferdssektoren bli brennhete.
Lenge kunne det være en mulighet at Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Centerpartiet fikk flertall alene – uten Vänsterpartiet. Men på de siste målingene har dette sett vanskeligere ut enn for noen måneder siden.
Valglokalene stenger søndag 13. september klokken 20.00 og resultatet er ventet i løpet av natten. Du kan følge opptellingen og få resultatene her på nrk.no.