Med kaffekopp i hånden og iført karakteristiske sandaler og legeuniform, møter August Farkas NRK.
Han vil nødig virke sutrete eller utakknemlig, men føler han må rette opp i det han mener er en misforståelse om Lånekassen.
– Mange sier det er det beste lånet du kan ha, men jeg er ikke så sikker. Man bør tenke seg om, og i hvert fall før man ber om betalingsutsettelse slik jeg gjorde.
– Det hender jeg mister nattesøvnen når jeg tenker på nedbetalingsplanen min. 5900 kroner i måneden i 20 år.
Ekstraregning på 106.000 kroner
Farkas lister opp regnestykket som tidvis holder ham våken:
Seks år med medisinstudier i Polen ble til rundt 1 million kroner i studiegjeld.
En regning han ikke ville ta fatt på som nyutdannet lege i spesialisering.
– Jeg hadde strengt tatt ikke så mye valg, følte jeg. Det var andre utgifter jeg måtte prioritere når levekostnader som leiepriser og matpriser økte.
I tolv måneder utsatte han regningene, mens rentene løp.
– Jeg oppdaget så at ett år med utsettelse kostet meg 106.000 kroner i renter.
Han visste knapt om han skulle le eller gråte.
– Jeg visste jo at det ble renter, men det var sjokkerende å se hvor mye. Jeg fikk litt kjeft av min mor da.
NRK har sett kvitteringene fra Lånekassen, hvor det fremgår at utsettelsene gjør at Farkas må betale 106.000 kroner ytterligere i renter frem til lånet skal være innfridd etter 20 år. Lånekassen forklarer dette med at nedbetalingstiden blir lengre.
Trøsten ble at han oppdaget at deler av studielånet kunne omgjøres til stipend på grunn av bestått grad.
Totalen ble derfor en gjeld til Lånekassen på nærmere 900.000 kroner.
Flere skylder mer
Tall fra Lånekassen viser at Farkas sin situasjon er langt fra unik.
1.2 millioner nordmenn er kunde av Lånekassen, enten som elev, student eller tilbakebetaler.
Både gjennomsnittsgjeld og rentenivå har økt de siste årene.
I 2025 var studiegjelden 489.000 kroner etter endt studier i Norge og utlandet.
Det er rundt 33.000 kroner mer enn gjennomsnittet for året før, og den største årlige økningen det siste tiåret, bemerker Lånekassen i sin rapport.
Ser man kun på dem som har studert i utlandet, er gjennomsnittet like over 800.000 kroner.
Flere ber om utsettelse
Nå ber flere om å utsette nedbetalingen, noe som er mulig i totalt 36 måneder.
Av de rundt 800.000 personene som betalte tilbake i fjor, har én av fire utsatt betaling minst en gang.
I 2019 valgte færre enn én av fem å utsette, viser Lånekassens tall.
Ved utgangen av 2025 hadde tolv prosent av tilbakebetalere, altså rundt 96.000 personer, brukt opp alle ganger man kan be om utsettelse.
Det er en økning fra ti prosent i 2019.
Nå ser også Lånekassen en økning i personer som ikke klarer å betale lånet, etter noen år med positiv trend.
I fjor fikk nemlig 25.000 personer lånet sitt sagt opp og sendt til innkreving. Det er tall Lånekassen ikke har sett siden 2016.
Ministeren svarer
NRK spør utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) om en kommentar til at gjeldsbyrden og rentene øker for studenter, hvor flere utsetter eller ikke betaler.
Aasland omtaler Norges studiestøtte som raus og peker på at renten er lavere enn markedsrenten, fordi staten påvirker denne.
– Men studiestøtten kan alltid bli bedre. Derfor har vi nå satt ned et offentlig utvalg som jobber med å se på hele studiestøtten og hvor vi kan gjøre forbedringer.
– Kan svi
Kornelia Minsaas er spareøkonom i lånemeglerselskapet Lendo.
Hun mener lånet fra Lånekassen fremdeles er blant det mest gunstige du kan ha, men sier at det svir som gjeld i en tid hvor renten har steget.
– Få kunne forutsett at renten skulle stige så mye på få år. Forståelig nok har mange nyutdannede fått sjokk, og ikke alle kan betale. Lånekassen venter ikke med å sende regning til du har fått deg jobb, sier Minsaas og understreker:
– Men folk må være mer klar over at ekstraregningen man får ved å utsette, den kan svi.
– Ingen som tvinger deg
Med jobb som lege føler August Farkas at han er en av de heldige tilbakebetalerne.
– Studielånet begrenser mulighetene mine på boligmarkedet. Samtidig har jeg jo en jobb hvor jeg kan ta ekstravakter og klarer å betjene studielånet. Det er det ikke alle som har.
Det hender han møter personer som spør hvorfor han dro til utlandet og pådro seg en høyere studiegjeld.
Bergenseren er ærlig på at han ikke hadde karakterene til å komme inn på medisinstudiet i Norge, og derfor måtte dra.
– Det er ingen som tvinger deg til å bli noe som helst, men for at jeg skulle komme hit jeg er i dag og bli lege var det nødvendig å studere i utlandet og ta lån hos Lånekassen.
Det er ikke anger å spore hos 29-åringen, til tross for at regningen fra Statens Lånekasse vil følge ham de neste 20 årene.
– Jeg føler det var verdt det. Jeg tror jeg bidrar til samfunnet som lege.
– Men jeg skulle ha tenkt meg mer om før jeg utsatte nedbetalingen. Det er mitt beste råd til dagens studenter.