– Det er mange som ikke har blitt utestengt i det hele tatt, sier australske Evelyn til NRK.
14-åringen forteller om hva som skjedde da Australia innførte aldersgrense på sosiale medier.
I en periode mistet hun tilgang til Snapchat, men etter at hun skrev inn passordet sitt på nytt, fikk hun logget seg inn igjen.
– Jeg har bare vært utestengt i kanskje en uke, sier Evelyn.
Hun er fortsatt på TikTok og Snapchat, selv om det i Australia har blitt forbudt for alle under 16 år.
– Det har nok ikke fungert så bra som myndighetene tror.
Folk har funnet måter å omgå aldersverifiseringen på, forteller Evelyn.
– De har bare ansiktsgjenkjenning, men folk kan bruke ansiktene til foreldrene eller de kan få det til å se ut som om de er eldre, forteller hun.
Det er teknologiselskapene som må sjekke brukernes alder, og i Australia er det ikke en felles løsning for hvordan dette skal gjøres.
Sliter med å håndheve
En rekke andre land i Europa vil innføre lignende lover.
Nylig vedtok Frankrike å innføre et nasjonalt forbud mot alle sosiale nettverk for de under 15 år.
Den norske regjeringen vil fremme et forslag om aldersgrense på sosiale medier for Stortinget i løpet av høsten.
Australia er det første landet i verden som hittil har gjort forslaget til lov.
Siden loven ble vedtatt i desember i fjor, har sosiale medier-plattformer blitt pålagt å hindre de under 16 år fra å ha kontoer hos dem.
I januar var rundt 4,7 millioner kontoer tilhørende barn tatt bort fra plattformene, ifølge «eSafety Commission» (eSafety).
Omgår tekniske sperrer
I mars publiserte eSafety en rapport om hvordan det går med håndhevelsen av aldersgrensen.
De spurte 898 foresatte til barn i alderen 8 til 15 år om barnas bruk av sosiale medier.
Rundt sju av ti foreldre som oppga at barna hadde kontoer før forbudet, svarte at barna fortsatt hadde kontoene sine.
Undersøkelsen viser at færre barn eier kontoer på sosiale medier etter at forbudet ble innført.
Men langt fra alle har sluttet å skrolle.
Smutthullene og metodene for å omgå aldersverifiseringen er mange.
Noen lager nye kontoer og oppgir feil alder når de registrerte seg. Andre har utnyttet svakheter ved ansiktsgjenkjenning.
Ansiktsgjenkjenningsteknologi brukes av flere plattformer, men teknologien har høyere feilmarginer for barn som er nær aldersgrensen på 16 år, ifølge rapporten. 14- og 15-åringer har skannet ansiktet og feilaktig blitt anslått til å være over 16 år.
Andre har bare forsøkt gjentatte ganger å logge seg inn, helt til de har blitt sluppet inn igjen.
Lignende funn viser også andre studier, omtalt av nyhetsbyrået Reuters.
– Jeg tror mange er veldig forsiktig med å poste ting som viser at de er under 16 år, fordi de er redd for at de kan bli kastet ut, forteller Evelyn.
Teknologiselskapene får ansvaret
Teknologiselskapene risikerer høye bøter, dersom de ikke lykkes i å holde ungdommene ute.
Australske myndigheter etterforsker nå påståtte brudd på forbudet på fem plattformer: Facebook, Instagram, Snapchat, TikTok og YouTube, ifølge BBC.
– Det er tydelig at store teknologiselskaper ikke gjør nok for å overholde loven, sier Australias statsminister, Anthony Albanese, i en uttalelse.
Her hjemme er det foreslått at det vil bli forbudt for de under 15 år å være på sosiale medier.
Regjeringen sier at de vil stille teknologiselskapene til ansvar.
Det er de som må sørge for å verifisere alderen til brukerne.
– Det er viktig å kunne legge ansvaret over på tekselskapene. De må ha rutiner og prosedyrer for å kunne sjekke hvilken alder ungdommene har, sa statsminister Jonas Gahr Støre i april.
Fagfolk har lenge påpekt at det finnes måter å omgå verifiseringsløsninger på, og Datatilsynet er bekymret for personvernet vårt, ved bruk av slike løsninger.
Samtidig foregår det diskusjoner i EU om det bør innføres en felles europeisk aldersgrense. Som et alternativ til plattformenes verifiseringsløsninger, har EU lansert en egen app for aldersverifisering.