Oppdraget krever rundt 3000 politifolk i hovedstaden.
Nå er et hotell i Oslo proppfullt av politi.
Noen med hettegenser, caps og joggesko, andre med dongeri og flanell.
Kun et fåtall bærer uniform.
Det summes på dialekter fra hele landet, i det de blir bedt om å sette seg ned på gulvet.
Gulvet til tross, det er ingen leirskolefølelse å spore.
De er sendt fra hele landet for å bistå i Norges største politioperasjon.
NRK får beskjed om å holde deres identitet skjult.
Det skal de også være på selve dagen.
– Det vil være mange politifolk i Oslo. Men kanskje nesten flere uten uniform, sier politidirektør Håkon Skulstad.
Ikke de du ser
Med uniform og gevær med bajonett, står de tett i tett langs Karl Johan.
1900 soldater fra Forsvaret.
De er plassert langs ruten hvor kong Haralds båre fraktes fra Slottet til Oslo domkirke, og videre til Akershus festning.
Her går også noen av de mest trusselutsatte personene, deriblant Volodymyr Zelenskyj.
Bare timer før gravferden opplevde Ukrainas president å bli truet av en russisk drone, da han skulle fly fra Moldova til Norge.
Nå går Zelenskyj, andre statsledere og kongelige på åpen gate i Oslo, i kong Haralds gravfølge.
Til Oslo sentrum har også rundt 200.000 personer strømmet til.
Men om noe skjer, er det ikke soldatene som skal gripe inn.
Soldatenes våpen er det ikke ammunisjon i, får NRK opplyst fra Forsvaret.
Forsvaret bistår politiet, men har først og fremst et seremonielt oppdrag, oppgir de selv.
Sikkerheten er det politiet som har ansvar for.
De er tydelig til stede og bevæpnet, men svært mange av dem jobber nå i det skjulte og bærer ikke uniform.
De blender seg inn i folkemengden, og skal kunne oppdage og respondere på mulige trusler.
Gravferden preges av et alvorlig trusselbilde, noe politiet er smertelig klar over.
– Det er veldig spesielt å se Zelenskyj og andre presidenter, vandre fra Slottet til Domkirken tilsynelatende ubeskyttet, sier politidirektør Skulstad.
Han mener det er viktig i et åpent samfunn, men ingen automatikk i tiden vi lever i.
– Det er veldig kort tid fra noen kan bestemme seg fra å gjøre et eller annet som kan true sikkerheten, og til det kommer til uttrykk på bakken.
NRK har fulgt politidirektøren i de intense dagene før, under og etter politioperasjonen.
Operasjon Kongelig Hendelse
Telefonen kom til politidirektøren klokken 07.19 fredag 28. august.
En drøy time før resten av landet ble varslet om kong Haralds død.
– Det første jeg tenkte var at «Ja, det traff på min vakt.»
Det ble for alvor startskuddet for Operasjon Kongelig Hendelse.
Fra start setter politidirektøren et tydelig mål for oppdraget:
En verdig avskjed for kong Harald med nok sikkerhetstiltak for at så mange som mulig kan delta, men uten at politiets tilstedeværelse overskygger alt.
Målet er å unngå blindsoner for den nasjonale sikkerheten, samtidig som alle politidistrikt avgir mannskap til oppdraget.
– Jeg kjenner på et veldig ansvar på at vi har planlagt godt. Det vil nok være en lettelse når gravferden er over og alt har gått bra.
– Ting ikke alle trenger å vite
Politioperasjonen skaper raskt overskrifter og mange spørsmål.
Særlig når så mye ressurser flyttes til hovedstaden.
– Jeg er opptatt av at politiet skal være transparente, men det er også ting ikke alle trenger å vite.
Skulstad forklarer at informasjonsbehovet må veies opp mot hvordan åpenheten påvirker befolkningen og tiltakene.
Polititoppene må være samspilte.
Møter og pressekonferanser kommer på løpende bånd.
– Et spørsmål vi møter mye i distriktene nå, er om det fremdeles er trygt og godt der. Det skal vi selvsagt sørge for at det er, sier Skulstad.
Rundt bordet sitter også PST-sjef Beate Gangås og politimester Ida Melbo Øystese.
– Min bekymring er at med et så stort fokus på sikkerhet som det er, så skaper vi mer uro enn nødvendig, sier Øystese.
– Grenseløst
Terrortrusselnivået i Norge er moderat.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) definerer dette som at det er personer som ønsker å gjennomføre et terrorangrep i Norge, men som ikke har tatt konkrete skritt eller har realistiske planer for å gjennomføre dette.
– Grenseløst.
Slik beskriver politidirektør Skulstad trusselbildet vi lever i.
Han understreker at politiet gjør alt de kan for å redusere risikoen knyttet til gravferden.
– Men risikofritt blir det ikke. Vi er forberedt på at det kan skje uventede ting, og at vi må bruke sterke virkemidler for å håndtere det.
Politiet har kalt gjestelisten for selve x-faktoren i oppdraget.
– Gjestene tar med seg et trusselnivå som vi også må ta hensyn til.
Bombehunder langs Karl Johan
Som øverste leder for norsk politi, bærer Skulstad det største ansvaret for politioperasjonen.
– Er det åpenbare ting, svikt i sikkerheten, så kan det få konsekvenser for min jobb.
– Er du redd for det?
– Jeg er ikke redd for det, men det er en del av det å ta på seg en sånn jobb og naturligvis er jeg innforstått med det.
Kun timer før begravelsen møter NRK ham på Karl Johan.
– Jeg er spent, men jeg har sovet godt.
Byen har enda ikke våknet helt til live, men firbeinte hjelpere har vært på jobb for politiet siden klokken 04.30.
Spenningen ligger i luften, mens bombehunder fra både Norge, Sverige og Danmark sniffer etter eksplosiver.
Av sikkerhetshensyn ønsker ikke politiet å gå ut med antall bombehunder, eller hvem de mange hundeførerne er.
Men ingen av de tre landene er selv dimensjonert for på egen hånd å klare et oppdrag som dette, forteller avsnittsleder fra Sverige, Jonas Språng.
– Utfordringen er at ruten er så himla stor. Derfor er hundene helt uvurderlige for oss. De har allerede jobbet i flere dager med å sikre byen.
Skarpskyttere og kirkeklokker
Norske flagg vaier fra halv stang.
Flere millioner mennesker følger øyeblikket fra TV-skjermer og nettaviser.
Alles øyne, også politiets, følger med.
Gravfølget og kong Haralds båre er på vei inn i Oslo domkirke.
Tiden er klar for å ta farvel.
Men først ringer kirkeklokker over hele landet.
Folkemengden som har samlet seg utenfor domkirken, stivner til.
Ett minutt stillhet erklæres – og alt stopper opp.
På hustak står skarpskyttere og følger med.
De varsler politi på bakken om personer med unormal oppførsel som bør kontrolleres.
Indre grensekontroll er innført og politiet følger med på både utpekte personer og miljø, forteller politidirektøren.
I Oslo sentrum vises 25–30 personer bort.
Men våpen griper skarpskytterne ikke etter.
– Skarpskytterne på taket så du ikke stå med våpen, men de var veldig klare.
Klare for å gripe inn, var de også fra luften.
Med droner, annet teknologisk utstyr og helikoptre.
Mens luftrommet over deler av Østlandet var stengt, patruljerte både politiets helikoptertjeneste og Forsvarets F-35 jagerfly.
– Det er lett for at det blir for stort fokus på det som skjer på bakken.
– Luften og cyberområdet er også viktig for oss, spesielt for våre egne operasjonsevner og evnen til å kommunisere, sier Skulstad og erkjenner:
– Uken før gravferden var jeg litt mer urolig, for da kjente jeg på at det kanskje var noen blindsoner der. Men disse fikk vi tettet så langt det var mulig.
– Var alt nødvendig?
Det er en lettet, sliten og stolt politidirektør NRK møter dagen etter gravferden.
Statsminister Støre har allerede vært ute og rost politiets innsats.
Foreløpig rapporteres det om en trygg og verdig avskjed, forteller Skulstad – som selv var gjest i gravferden.
– Det har vært en fantastisk og samlet innsats om oppdraget. Det viser politikraften vi har i Norge når vi jobber på tvers av distriktene.
Han er likevel forberedt på at spørsmål vil komme, og ønsker en evaluering velkommen.
– Tok dere for hardt i? Var alt dette nødvendig?
– Jeg tenker at den innsatsen vi hadde var riktig, nødvendig og tilpasset trusselbildet og ansvaret som lå på oss.