– Nå er hullet tettet! Det sier ordfører i Rollag, Øystein Morten (Ap).
Han smiler, for her har det skjedd ting.
I 2025 lagde NRK sak om forfallet på den fredede jernbanestrekningen. Mesteparten av Numedalsbanen ble fredet i 2013, men siden da hadde lite skjedd.
Ordføreren mente forfallet var et brudd på kulturminneloven, og ulovlig:
Elefanten i rommet
Bane Nor har det lovpålagte ansvar for vedlikeholdet. De har pusset opp enkelte stasjonsbygninger, men ellers gjort lite.
Høsten 2025 var svaret dette:
– Skal du spise en elefant, må du ta én bit av gangen, og det har vi gjort. Vi har starta med bygningene.
– Vi har brukt cirka 20 millioner de siste fem-seks årene på bygninger langs banen som ingen bruker, ingen har noen plan for og ingen har noen aktivitet rundt. Noen av dem ligger også midt i skogen, og kanskje ingen noen gang ser dem, sa Morten Stray Floberghagen. Han er direktør eiendomsforvaltning i Bane Nor.
Men nå har pipa fått en annen låt:
– Per nå så får vi penger til å gjøre det som er nødvendige tiltak, sier Einar Bertel Røstgård.
Han er vedlikeholdssjef hos Bane Nor og har ansvar for den nedlagte delen av Numedalsbanen.
Så kvisten spruter
Men ikke bare har hullet der skinnegangen hang i løse lufta blitt fylt. Litt lenger ned mot Rollag er en skogmaskin godt i gang.
Den tar grådige jafs av trær og busker i nærheten av skinnegangen. Trærne knekkes av som små pinner, og lempes på siden av skinnegangen. Etterpå kommer en maskin som rydder opp og gjør avfallet om til flis.
Slik har de holdt på i fem uker allerede.
– Det er en fin jobb, sier Kjetil Linderud. Han jobber i Fanebust maskin og styrer den jafsende skogsmaskinen.
– Det er noe stort, og noe smått. Jeg bruker klypa på graveren og klipper de ned, sier han.
Det er Bane Nor som har satt i gang arbeidet.
En rapport på gang
Enda nærmere Rollag er et annet arbeid i gang.
– Sist gang disse ble bytta, det var i 1954, sier vedlikeholdssjefen i Bane Nor.
Han snakker om de store spikerne som er banket ned i svillene på en av jernbanebruene langs banen. Mange steder er spikerne helt borte, andre steder er de store skruene løse.
Vi står på en av de store jernbanebruene nærmere Rollag. Her er mye av treverket også råttent.
Han og kollegaen har sett på alle bruene. Store kryss er satt der de er sikre på at treverket må byttes. Et selskap lager en rapport over arbeidet som må gjøres.
I første omgang vil strekningen fra Veggli til Rollag prioriteres. Strekningen nord for Veggli er mer komplisert, og må sees på senere.
Alt som er løst og råttent av sviller og treverk vil byttes ut. Det er et omfattende arbeid som venter. Men det skal skje så fort som mulig, lover Røstgård.
– Vi har rundt 35.000 jernbanesviller på den fredede strekningen, sier han.
– Hvorfor har det ikke skjedd noe tidligere?
– Hva skal man si? Det er et valg noen har tatt tidligere. Jeg kan ikke si så mye mer enn det, sier han.
Han forteller at Bane Nor har fått heiarop og mange hyggelige kommentarer underveis mens de har ryddet skinnegangen.
Store planer for turisme
– Det er jo akkurat dette vi ønsket oss! Nå tar Bane Nor virkelig det ansvaret de har. Ordfører Øystein Morten (Ap) smiler fra øre til øre.
Oppgraderingene gir ham nemlig håp om et nytt tilbud til turistene. Hvert år tar 3000 dresin fra Veggli til Norefjord. Nå ønsker han å utvide strekningen med dresinsykling fra Rollag.
– Jeg håper vi skal få 10.000 dresinsyklister her i året. Da kommer bygningene mer til syne, og kanskje vi kan få til overnatting i noen av byggene her. Jeg har tro på at vern gjennom bruk er veien å gå.
– Så dette skal bli den desidert største turistmagneten i dalen her?
– Ja, det håper jeg på. Men vi har fire stavkirker også. Det er jo ingen konkurranse her, disse kan supplere hverandre.
– Neste sommer, da håper du at vi kan stå her og se folk sykle på dresin på denne strekningen?
– Da må dere komme og lage en ny reportasje, og da gjør vi det på dresin, smiler ordføreren.