Det har florert med nyheter om Bane Nor den siste tiden. Selv er jeg kun én av mange pendlere som denne sommeren har hatt redusert livsglede som følge av utbedringsarbeider på sporene.
Dette har vært særdeles tungt for psyken. Så nå, kjære Bane Nor og Vy, har tiden kommet.
Jeg slår opp.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at «det ikke er deg, det er meg», men la oss være helt ærlige, det har alltid vært deg. Det kommer alltid til å være deg.
Jeg har blitt i dette forholdet i tro og håp om at Bane Nor kom til å endre seg. Jeg, som så mange andre, så muligheten til og håpet om en grønnere hverdag hvor mankommer seg til jobb uten noe problem. Det gikk seg altså ikke til.
Nei, Bane Nor og Vy har blitt definisjonen på min «toxic eks». Gang på gang vender jeg tilbake fordi jeg rett og slett ikke har noen annen mulighet til å komme meg på jobb.
Samtidig har jeg visstnok et uproporsjonalt stort håp om at det kommer til å bli bedre, men jeg blir skuffet hver bidige gang.
Skuffet over at jeg hadde håp. Skuffet over at jeg må betale såpass mye som jeg gjør – hele 2200 kroner hver måned, faktisk – for å være forsinket til jobb hver dag en hel uke, selv om jeg dro hjemmefra en time tidligere.
Heldigvis har arbeidsgiveren min hatt stor forståelse for at togene er forsinka, og det ganske ofte.
Dessverre er dette problemet: Vi har ikke lenger tillit til at togene skal gå som planlagt. Vi har gjort frustrasjonen om til en stor vits, der samfunnet enes om at svært lite i livet kan være verre enn togene på Østlandet.
På denne måten har vi bagatellisert en situasjon som faktisk kan ødelegge hele dagen for folk, og vi som samfunn holder ikke Bane Nor ansvarlig for feilene de har gjort.
Når det er sagt, har jeg hatt veldig fine stunder med min eks, Bane Nor og Vy. Jeg har fått mulighet til å lese bok hver dag på vei til jobb i en hektisk hverdag, og jeg har møtt mange hyggelige konduktører som dessverre har måttet ta støyten.
Det er også en annen bivirkning av det hele: Det er ikke bare pendlerne som må lide, men også togkonduktørene.
Når frustrasjonen i et togsett er til å ta og føle på, og mannen som står overfor deg (i og med at toget er fullstappa) har sukket hardere enn han har gjort de siste tolv gangene, da er det ikke rart at det sinnet må ut.
Jeg skulle ærlig talt likt å se konsernsjefene i Bane Nor og Vy sitte i et fullstappa tog midt i rushen uten noe tegn til at toget skal videre i nærmeste fremtid. Man kan tilnærmet kjenne på det lave blodsukkeret i det togsettet.
Så er det flott og fint at vi nå har fått ekstra togsett på visse strekninger, men var det virkelig nødvendig at folk måtte besvime før det kom på plass?
Akkurat som med en eks var potensialet alltid der, det var bare ikke verdt å endre seg før det ble litt vel skummelt for dere.
Det er flott og fint å si «unnskyld» hvis det hadde hjulpet oss noe. For i likhet med en giftig eks har det lite å si om man sier unnskyld, hvis atferden som fikk oss til punktet der man måtte si unnskyld, ikke gjøres noe med.
Så nå, kjære Bane Nor og Vy, er det dere som vinner. Dere blir the one that got away.
Om dere en dag skulle møte på en stakkarslig liten pendler som er fullstendig avhengig av dere, så håper jeg at den stakkars kunden blir deres prioritering. For jeg følte meg absolutt ikke prioritert.
Takstmann kommer på mandag!Les også Can you move your ass, please?