PÅTALENEMNDAS VURDERING AV INNKOMNE ANMELDELSER/KLAGER RELATERT TIL KONFLIKTEN I BARNEFOTBALLEN I AGDER
1. Innledning
Påtalenemnda har mottatt anmeldelse fra Høllen FK («HFK»), som Dvergsnes SK («DSK») har stilt seg bak. Anmeldelsen gjelder en pågående boikott fra en gruppe lokale klubber, og knytter seg i hovedsak til anførte brudd på kampgjennomføringsplikten i
breddereglementet.
På påtalenemndas anmodning har de aktuelle klubbene inngitt et felles skriftlig tilsvar datert 8. juni 2026, hvor det redegjøres for bakgrunnen og grunnlaget for kampnekten. I tilsvaret, som påtalenemnda anser som en motanmeldelse, anføres det at HFK og DSKs
virksomhet strider med NFFs regelverk og prinsipper for barnefotball, og at dette er den utløsende årsaken til at kampene ikke er gjennomført.
Nemnda vil vurdere saken samlet og ta stilling til om det foreligger brudd på NFFs regelverk fra noen av partenes side, og hva konsekvensene av eventuelle regelbrudd skal være.
Som det vil fremgå av nemndas konklusjon nedenfor, har nemnda kommet til at motanmeldelsene mot HFK og DSK skal henlegges. Som hovedregel begrunner påtalenemnda ikke henleggelser. I denne saken finner vi det imidlertid riktig å gjøre unntak fra denne praksisen. Saken har vært gjenstand for betydelig medieoppmerksomhet, og
den omfatter flere anmeldelser og motanmeldelser som er behandlet under ett og må ses i sammenheng. Saken har også pågått over lengre tid. På bakgrunn av sakens omfang, og den offentlige interessen som er knyttet til den, mener vi det er hensiktsmessig å redegjøre for de vurderingene som ligger til grunn for henleggelsen.
2. Sakens bakgrunn
HFK og DSK er to barnefotballklubber i Agder som stiller lag i G11- og G12-klassene i NFF Agders seriespill. DSK stiller også lag i G8-klassen. En gruppe lokale klubber – Randesund IL, Gimletroll IK, FK Donn, FK Vigør og Mandalskameratene («klubbene») – har i tilsvaret
fremsatt følgende påstander:
- At HFK og DSK rekrutterer spillere fra ulike deler av regionen med sikte på å bygge sportslig sterke lag, i strid med NFFs nærmiljøprinsipp.
- At klubbene bedriver selektering av spillere og topping av barnelag.
- At spillere benyttes i høyere alderstrinn enn det som anses forenlig med prinsippene for barnefotball.
Fra og med april 2026 har de nevnte klubbene systematisk unnlatt å stille til terminfestede kamper mot både HFK G11 og DSK G11 og G12. Samlet dreier det seg om 13 terminfestede kamper som ikke er gjennomført som følge av en koordinert boikott. DSK G11 har per i dag ikke spilt én eneste tellende seriekamp i vårsesongen, mens G12-laget
har spilt to kamper og vil ikke få ytterligere kampaktivitet dersom boikotten opprettholdes.
NFF sentralt og NFF Agder har ved gjentatte anledninger forsøkt å løse konflikten gjennom dialog og mekling. Det er avholdt separate møter med begge parter, og NFF har reist til Kristiansand for å mekle. NFF Agder forsøkte også å løse situasjonen strukturelt ved å
omorganisere serien slik at partene ikke skulle møtes, men dette forslaget falt da Randesund m.fl. avviste deltakelse i en ombygget serie. Situasjonen fremstår som fastlåst, og ingen av NFFs dialogbaserte løsningsforsøk har ført frem.
Nemnda vil først ta stilling til påstandene fremsatt av klubbene, og vurdere om HFK og DSK har brutt NFFs regelverk. Deretter vurderes om opptredenen fra klubbene – herunder kampnekten – utgjør brudd på regelverket, og hvorvidt det skal opprettes sanksjons- eller
straffesaker.
3. Foreligger det brudd på NFFs regelverk fra HFK og/eller DSK sin side?
Påtalenemnda har mottatt opplysninger fra Randesund m.fl. om at HFK og DSK driver sin aktivitet på en måte som ikke er i tråd med NFFs regelverk og prinsipper for barnefotball.
Nemnda har sammenfattet de fremsatte påstandene i fire hovedgrupper og tar stilling til disse i det følgende.
3.1. Bruk av spillere i høyere alderstrinn
Det er hevdet at HFK og DSK benytter yngre spillere i kamper/konkurranser utenfor sin aldersklasse, og at dette ikke er i tråd med prinsippene for barnefotball.
HFK er påmeldt i G11-klassen. DSK har lag i klassene G8, G11 og G12. For disse aldersklassene gjelder følgende krav til alder:
• G8: Spillere må være under 8 år ved årets begynnelse.
• G11: Spillere må være under 11 år, men ha fylt 8 år, ved årets begynnelse.
• G12: Spillere må være under 12 år, men ha fylt 9 år, ved årets begynnelse.
Alderskravene er nedfelt i NFFs lov § 12-2 (1) og breddereglementet § 2-2 (1). Bestemmelsene åpner uttrykkelig for at enkeltspillere kan delta i høyere aldersklasser enn sin egen alder, innenfor de rammene som regelverket oppstiller. Fleksibiliteten er bevisst fra lovgivers side. Bakgrunnen er at barn modnes ulikt, og at det å gi enkeltspillere
mulighet til å delta på et høyere alderstrinn kan være trivsels- og utviklingsmessig riktig for den enkelte.
Nemnda kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon for at HFK eller DSK benytter aldersfleksibiliteten på en måte som går ut over det regelverket tillater. Klubbenes praksis
er på dette punkt innenfor de rammene regelverket oppstiller.
Det foreligger følgelig ingen brudd på aldersbestemmelsene. Dersom klubbene mener aldersbestemmelsene burde reguleres annerledes – for eksempel ved å innføre strengere krav til «rene» aldersklasser i barnefotballen – er klubbene henvist til å fremme lovendringsforslag til forbundstinget. Det kan ikke legitimere kampnekt at HFK og DSK
benytter seg av en adgang regelverket selv positivt åpner for.
3.2. Selektering og topping av barnelag
Det er hevdet at HFK og DSK bedriver selektering av spillere og topping av barnelag. Med selektering forstås å gi enkeltspillere et eksklusivt tilbud basert på ferdighetsnivå. Med topping forstås at enkeltspillere systematisk tildeles vesentlig mer spilletid enn andre,
basert på ferdigheter eller resultatfokus.
NFFs retningslinjer for barne- og ungdomsfotball1 fastslår at topping ikke skal forekomme i barnefotballen. Barnefotball er i denne sammenheng definert som aldersklassene opp til og med det år spilleren fyller 12 år. Videre skal seleksjon ikke forekomme før tidligst det år spilleren fyller 12 år. Retningslinjene legger videre opp til jevnbyrdige lag, tilnærmet lik spilletid og fokus på mestring og trivsel fremfor resultater.
Nemnda bemerker at NFFs retningslinjer for barnefotball er veiledende, og ikke bindende bestemmelser i formell rettslig forstand. Nemnda utelukker likevel ikke at retningslinjer av tilstrekkelig grunnleggende karakter kan danne grunnlag for sanksjon, dersom
handlingen etter en konkret vurdering «klart er egnet til å skade fotballarbeidet eller fotballens anseelse», jf. NFFs lov § 11-5 (5) bokstav a.
Nemnda finner imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmålet, ettersom det uansett ikke er fremlagt dokumentasjon som underbygger at HFK eller DSK faktisk bedriver selektering eller topping. Videre benekter begge klubbene påstandene.
Det foreligger følgelig ikke grunnlag for å opprette straffe- eller sanksjonssak på dette punkt.
3.3. Brudd på nærmiljøprinsippet
Verken barneidrettsbestemmelsene eller NFFs retningslinjer inneholder regler som knytter barn til en bestemt geografisk klubb, eller som generelt forbyr spillerbevegelser på tvers av nærmiljøer. Regelverket opererer med geografiske definisjoner for kampaktivitet
som varierer etter alder: for 6–8-åringer er lokale konkurranser definert som inntil én times reisevei én vei, og for 9–10-åringer er regionale konkurranser definert som bokommune, nabokommune eller inntil to timers reisevei én vei. For treningsaktivitet er disse
avstandsdefinisjonene kun retningsgivende, ikke bindende.
Det er ikke fremlagt dokumentasjon for at HFK eller DSK opererer i strid med reiseavstandskravene som gjelder for de aktuelle aldersgruppene. Nemnda finner etter dette ikke grunnlag for å konstatere brudd på regelverket. Dersom klubbene mener
regelverket på dette punkt bør strammes inn, er de henvist til å fremme et regelendringsforslag gjennom NFFs demokratiske kanaler.
3.4. Anførte brudd på breddereglementet § 2-9 og NFFs lov § 8-4
I tilsvaret anføres det også at breddereglementet § 2-9 og NFFs lov § 8-4 annet ledd bokstav b og c gir grunnlag for å konstatere regelbrudd fra HFK og DSKs side.
Breddereglementet § 2-9 regulerer adgangen til å sette opp sammensatte lag, det vil si midlertidige lagsammenslåinger mellom eksisterende klubber der det er nødvendig for å gi et kamptilbud. Bestemmelsen er ikke relevant for spørsmålet om en klubbs
rekrutteringsgrunnlag eller barns adgang til å velge klubb, og kan ikke leses som et generelt forbud mot å etablere nye lag i områder der det allerede eksisterer etablerte klubber.
NFFs lov § 8-4 annet ledd bokstav b og c regulerer samarbeidsavtaler mellom klubber, oger utformet for å hindre at en klubb får kontroll over en annen gjennom skjulte avtaleforhold. Bestemmelsene er ikke relevante for problemstillingene vi her står overfor.
Ingen av de anførte bestemmelsene gir grunnlag for å konstatere regelbrudd fra HFK eller DSKs side.
3.5. Oppsummering
Påtalenemnda kan ikke se at det er dokumentert at HFK eller DSK har brutt NFFs regelverk på noe punkt. Nemnda finner derfor ikke grunnlag for å påtale saken som straffeesak til NFFs doms- og sanksjonsutvalg, eller å anmode kretsstyret om å opprette sanksjonssak mot HFK og DSK.
Nemnda understreker at dersom det er ønskelig å endre gjeldende regelverk – herunder innføre bindende bestemmelser om nærmiljøtilhørighet, rekrutteringsforbud eller skjerpede krav til aldersblanding i barnefotballen – er dette en oppgave for forbundstinget og/eller forbundsstyret.
4. Bryter klubbene NFFs regelverk?
Det er et uomtvistet faktum i saken – klubbene erkjenner det selv – at de koordinert og bevisst har unnlatt å stille til 13 terminfestede seriekamper mot HFK og DSK. At boikotten er et «alvorlig virkemiddel» fremgår direkte av klubbenes eget tilsvar. Nemnda legger dette
til grunn ved behandlingen av saken.
Breddereglementet § 9-1 (1) fastslår at kamper skal begynne til fastsatt tid, og at lag plikter å møte til kamp. Denne plikten er grunnleggende: skal NFFs regelverk og kampoppsett ha legitimitet og realitet, må klubbene være forpliktet til å delta i de konkurranser kretsen har
satt opp. Kampgjennomføringsplikten er ikke valgfri, og kan ikke fravikes ut fra den enkelte klubbs egne vurderinger av motstanderens virksomhet. Å akseptere en slik praksis ville i realiteten innebære at den enkelte klubb kan styre kampavviklingen på egenhånd.
Manglende oppmøte er regulert i breddereglementet § 9-2 (2). Et lag som uteblir fra kamp uten gyldig grunn skal normalt anses å ha tapt kampen. Ved ny uteblivelse skal laget utelukkes fra fortsatt spill i inneværende sesong og alle lagets kamper annulleres, med
mindre det foreligger «særlige forhold». Bestemmelsen er primært utformet med ungdoms- og seniorfotballen for øye, men er etter sin ordlyd ikke begrenset til disse nivåene. Den gjelder derfor også for barnefotballen.
Uteblivelse utgjør i tillegg et sanksjonerbart forhold. Breddereglementet § 9-2 (4) gir kretsen adgang til å fastsette standardgebyr for uteblivelse eller tilbaketrekking fra kamp.
Dersom slike standardgebyrer ikke er vedtatt, kan kretsen opprette sanksjonssak for brudd på oppmøteplikten, jf. NFFs lov § 11-5 (1).
Nemnda bemerker at de begrunnelsene klubbene har anført – manglende tillit til motstanderens virksomhet og uenighet med deres tilnærming til barnefotball – etter nemndas syn ikke utgjør gyldige grunner for å unnlate å møte til kamp. En klubb som er uenig i en annen klubbs praksis, har andre og legitime kanaler for å uttrykke dette, f.eks. gjennom lovendringsforslag, deltakelse i den offentlige debatten, osv. Kampnekt overfor klubber som holder seg innenfor rammene av gjeldende regelverk, er ikke et legitimt virkemiddel.
Nemnda finner at det foreligger grunnlag for formelle reaksjoner mot de aktuelle klubbene, ettersom klubbene har begått regelbrudd ved å unnlate å møte til terminfestede kamper, jf. drøftelsen over.
Reaksjonsreglementet oppstiller flere alternative spor for den videre behandlingen.
Påtalenemnda kan selv ta ut påtale til doms- og sanksjonsutvalget dersom saken er så alvorlig at den må forfølges som straffesak, jf. reaksjonsreglementet § 2-3 (3), eller påtale saken som sanksjonssak dersom regelbruddet er begått i toppfotballen, jf. reaksjonsreglementet § 3-1 (2). I andre tilfeller skal avgjørelsen treffes av kretsen, jf.
reaksjonsreglementet § 3-1 (3).
Nemnda bemerker at det ikke er grunnlag for å påtale saken som straffesak. Forholdet gjelder heller ikke toppfotballen. Påtalenemnda har følgelig ikke myndighet til å påtale saken til doms- og sanksjonsutvalget. Myndigheten til å behandle saken og ilegge
reaksjon, tilfaller dermed fotballkretsen. Selv om det er kretsen som har denne myndigheten – og i utgangspunktet står fritt til å
velge om saken skal tas opp til behandling – finner nemnda det nødvendig å pålegge kretsen å ta saken opp til behandling, jf. reaksjonsreglementet § 3-3 (2). Nemnda anser et slikt pålegg som nødvendig gitt sakens alvor og den kaotiske situasjonen som har oppstått som følge av boikotten, samt at kretsen, over lang tid, har unnlatt å ta stilling til kampgjennomføringsplikten.
Påtalenemnda viser videre til at boikotten har vært vedvarende og koordinert, at den er erkjent av de involverte klubbene selv, og at den direkte har fratatt barn terminfestet kampaktivitet gjennom hele vårsesongen 2026.
Pålegget innebærer at kretsen må vurdere konsekvensene av at klubbene har nektet å møte til kamp og dermed brutt kampgjennomføringsplikten. Kretsen må dermed fatte et vedtak. Vedtaket må for det første ta stilling til om klubbene som har uteblitt for annen gang skal utelukkes fra fortsatt spill i inneværende sesong, jf. breddereglementet § 9-2.
Alternativt må kretsen vurdere om det foreligger «særlige forhold» som taler for at den aktuelle klubben likevel ikke skal utelukkes. Dernest må kretsen ta stilling til om det skal ilegges en økonomisk sanksjon til alle klubber som har uteblitt til kamp – enten som standardgebyr, dersom dette er fastsatt på forhånd, jf. § 9-2 (4), eller som ordinær
sanksjon etter NFFs lov § 11-6 og reaksjonsreglementet kapittel 3.
Nemnda gir ingen føringer for det endelige resultatet av kretsens behandling. Hensikten med pålegget er at kretsen skal ta stilling til saken.
5. Om eksklusjonen fra Audna Cup
HFK har i sine merknader reist spørsmål ved at de ble ekskludert fra Audna Cup, som er en NFF-godkjent turnering, med den begrunnelse at HFK angivelig ikke skulle være en godkjent fotballklubb. Det er ubestridt at HFK er en registrert medlemsklubb i NFF, godkjent av NFF og registrert i FIKS.
Nemnda bemerker at det reiser seg prinsipielle spørsmål knyttet til om en NFF-godkjent turnering kan ekskludere en NFF-registrert klubb uten vedtak fra NFF eller fotballkretsen, og hvilken hjemmel en turneringsarrangør i så fall har for dette.
Nemnda finner det ikke hensiktsmessig å ta endelig stilling til dette spørsmålet innenfor rammen av denne saken, men anbefaler at NFF sentralt og/eller NFF Agder avklarer de prinsipielle rammene for NFF-godkjente turneringers adgang til å nekte deltakelse for
registrerte medlemsklubber.
6. Avsluttende bemerkninger
Nemnda er gjort kjent med at NFF vil nedsette et utvalg som skal se nærmere på rammene i regelverket, og vurdere om det er behov for innstramninger for å forhindre den type virksomhet klubbene har reagert på. Nemnda hilser dette arbeidet velkommen.
Problemstillingene er komplekse, og fortjener en grundig faglig og demokratisk behandling. Men inntil eventuelle regelverksendringer er på plass, må klubbene forholde seg til dagens regelverk. Det er ikke klubbenes eget skjønn som avgjør hva som er gjeldende rett.
7. Konklusjon
- Anmeldelsene mot Høllen SK og Dvergsnes SK henlegges.
- NFF Agder pålegges å ta uteblivelsessaker og eventuelt sanksjonssaker mot Gimletroll IK, Randesund IL, FK Donn, FK Vigør og Mandalskameratene opp til behandling i sitt kretsstyre. Kretsen skal underrette påtalenemnda om utfallet.
