Bosettervolden synes ute av kontroll. Stadig flere land reagerer kraftigere på at israelske bosettere fortsetter å angripe palestinere, brenne eiendom og fordrive familier på den okkuperte Vestbredden.
FN har i snitt registrert over tre angrep daglig i år. Ofte med israelske soldater som passive tilskuere.
Så langt er 23 palestinere drept av bosettere, ifølge BBC, og bosetternes angrep mot palestinere har ført til at 107 lokalsamfunn er helt eller delvis fordrevet fra Vestbredden siden 2023, skriver Human Rights Watch.
Flere har fått nok. Derfor forbereder tolv vestlige land sanksjoner mot alle israelske bosettere.
Storbritannia har allerede vedtatt et forbud mot å kjøpe varer fra de over 200 folkerettsstridige bosettingene på Vestbredden.
Norsk forslag
Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Irland, Polen, Portugal, Spania, Sverige – og Norge – planlegger samme sanksjoner.
I det norske lovforslaget foreslår utenriksdepartementet at personer eller bedrifter som handler med bosettingene kan straffes med inntil tre år i fengsel.
Høringsfristen er 19. september.
Utenriksminister Espen Barth Eide tror loven blir vedtatt i Stortinget i høst.
– Ja, det tror jeg faktisk. Argumentene har bare blitt sterkere fordi situasjonen på Vestbredden er blitt enda verre. I tillegg gjør så mange andre land det samme som regjeringen allerede har foreslått med dette lovforslaget.
Mer enn 700.000 israelere bor i bosettinger spredt over hele Vestbredden, Golanhøydene og i Øst-Jerusalem.
Israel opprørt
Da statsminister Andy Burnhams nye regjering annonserte sitt forbud, reagerte Israels regjering kraftig og stengte det britiske konsulatet i Øst-Jerusalem.
I alle år har USA beskyttet Israel mot ytre press. Det nye nå er at USA sitter stille i båten, mens land etter land vil innføre sanksjoner.
Espen Barth Eide hadde ventet en tydelig reaksjon fra Trump-administrasjonen.
– Men reaksjonen var veldig avmålt, nærmest litt forståelsesfull. USA sa: «Vi gjør ikke akkurat dette, men vi har en forståelse for de underliggende problemene dette reflekterer». Det er et veldig sterkt signal til Israel.
– Ser vi at det er en demning som brister nå?
– Ja, jeg tror det er akkurat det som skjer.
Eide tror ikke Israel var forberedt på at så mange land skulle gå sammen og at USA ikke griper inn.
– Israel har blitt altfor godt vant til at de kunne skremme vestlige land ved å si at de var antisemitter hvis de kritiserte Israel for overgrep og brudd på folkeretten. Nå er teflon-belegget som Israel på mange måter har hatt, borte.
Espen Barth Eide tror Stortinget vil vedta loven om handelsforbud i løpet av høsten. Foto: NRK Symbolsk
Handelen mellom Norge og de israelske bosettingene er ikke omfattende. Dette er først og fremst et tydelig politisk signal. Også Øst-Jerusalem omfattes av loven, et område Israel mener er en uadskillelig del av Jerusalem.
– Nei, det økonomiske volumet er ikke så veldig stort. De aktuelle varene er for eksempel vin og en del landbruksprodukter, sier Eide.
Lovforslaget gjelder også tjenester som involverer konstruksjon og bygging i bosettingene.
En begynnelse
– Dette er den laveste skalaen av sanksjoner man kan innføre mot okkupasjonen.
Seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio) sier dette stort sett gjelder jordbruksmateriale, og at det er ikke de virkelig store økonomiske sanksjonene.
– Men israelsk økonomi er tett knytta sammen med bosettingene, siden de er en integrert del av staten. Dersom en skalerer dette opp til å sanksjonere alle selskaper som opererer i bosettinger vil ha det ha mye større effekt. Der er man ikke ennå. Så dette er et slags minimum.
Midtøsten-forskeren mener dette første og fremst er symbolpolitikk.
– Men det er også økonomisk viktig at okkupasjon ikke skal økonomisk lønne seg.
En ny orden?
På Verdens økonomiske forum i Davos i vinter tok Canadas statsminister Mark Carney til orde for at mellomstore stater må finne hverandre og operere sammen uavhengig av USA, siden Trumps USA er blitt så uforutsigbart.
– Er det det vi ser nå?
– Dersom de største landene ikke står opp for folkeretten, menneskerettighetene og folkeretten, så får vi andre gjøre det, sier Eide.
Jørgen Jensehaugen mener den samlede fronten mot bosetterhandel først og fremst dreier seg om den forferdelige situasjonen på Vestbredden.