– Vi merker økt pågang nå. Det er en tydelig trend at kundene ønsker batterier som er produsert i Europa, sier Jon Fold von Bülow.
Han er ny administrerende direktør i Morrow Batteries.
Fabrikken i Arendal startet på nyåret produksjon av battericeller for kunder.
Men selskapet er på desperat jakt etter flere. Fredag kom nyheten om at selskapet skal levere battericeller til en stor tysk forsvarsaktør.
Direktøren tror økt fokus på Europa kan være redningen.
– Vi merker økt interesse herfra. Det handler i stor grad om økt ustabilitet og uro i verdensmarkedet, forteller han.
Holder kortene tett til brystet
Akkurat nå har Morrow tre pågående kontrakter i tillegg til kontrakten som ble kjent fredag.
Selskapet vil kun gå ut med navnet på én av disse etter kundens ønske.
Det er snakk om en femårs kontrakt med det finske selskapet Proventia.
Batteriene skal blant annet gå til tunnelselskapet Virturail i Østerrike.
Morrow vil heller ikke gå ut med størrelsen på de tre kontraktene.
Men tror at Europa kan bli viktig for fabrikken.
– Kundene ønsker å gjøre seg mindre avhengige av produsenter i andre verdensdeler, som f.eks. Kina. Det er utrolig viktig for å ha stabile forsyningslinjer, sier von Bülow.
Han legger til at sikkerhet handler om flere ting.
– Selskapene vil også vite hva teknologien inneholder. Der har vi et fortrinn, understreker von Bülow.
Mulig avtale med Ukraina
Ett av de mest konkrete eksemplene på dette er selskapets kontakt med ukrainske energimyndigheter.
Landet har et akutt behov for å sikre strømnettet mot russiske angrep.
– De er veldig interesserte i å ha en europeisk leverandør. En endelig avtale kan potensielt bli svært omfattende for oss i Arendal, sier Morrow-direktøren.
Selskapet planlegger å levere battericeller som skal sørge for stabil kraft til kritisk infrastruktur. En intensjonsavtale ble signert allerede i 2024.
Morrow produserer såkalte LFP-batterier som skal være velegnet til dette.
– Disse er mindre brannfarlige enn andre batterier. De gjør strømforsyningen mindre sårbar, forteller von Bülow. Les også Morrows nye direktør med budskap: – Vi vil drepe det ryktet
Snuoperasjon etter tøff tid
Den økte pågangen fra Europa er en etterlengtet opptur for Morrow i Arendal.
Men selskapet har fortsatt store økonomiske utfordringer og mye gjeld.
– Når man starter opp ny industri, så er det veldig tungt. I starten tjener man ikke særlig mye penger, innrømmer Morrow-sjef Jon Fold von Bülow.
Det siste året har vært preget av lederbytter, nedbemanning og økonomisk usikkerhet.
Bare i fjor måtte selskapet gjennomføre kutt. Rundt 60 ansatte mistet jobben.
I tillegg har hovedeier Å Energi skrevet ned verdien av selskapet til null i sine regnskaper.
Nå mener den nye sjefen at situasjonen er i ferd med å snu.
Han sier at Morrow nå får inn penger i kassa. Alt de produserer forsvinner ut til kunder med en gang, ifølge Morrow-sjefen.
Men han innrømmer at selskapet har lite å gå på. Det må skaffes finansiering for hver eneste battericelle som lages.
Batterier som forsvar
Sanna Sommer ved Institutt for energiteknikk (IFE) bekrefter at batterier har gått fra å være et grønt produkt til å bli en del av sikkerhetspolitikken.
Det å skaffe seg de billigste batteriene, ofte fra Kina, er ikke nødvendigvis det viktigste.
– Det er en reell og tydelig trend at batterier i økende grad ses som kritisk infrastruktur, sier avdelingslederen.
Hun får støtte av Lars Lysdahl. Han er partner i analyseselskapet Rystad Energy.
Lysdahl mener fokuset på forsyningssikkerhet har skutt fart.
– Vi ser en klar dreining mot lokale produkter innen Forsvaret og på energiområdet. Kjøperne er blitt mer forsiktige, sier han.
Begge ekspertene mener en nasjonal produksjon av batterier bør støttes av myndighetene.
– Spørsmålet er ikke bare om vi skal redde enkeltselskaper som Morrow. Det handler også om vi vil satse på teknologi og beredskap som er avgjørende for vår egen sikkerhet og uavhengighet, sier Sommer fra IFE.
– Må stå på egne ben
Kina kontrollerer i dag over 95 prosent av markedet på teknologien Morrow bruker. Det viser en rapport fra det internasjonale energibyrået (IEA).
Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp) fra Agder ser derfor positivt på at selskapet nå får flere europeiske kunder.
Men han og partiet er uenige med ekspertene i at staten skal bruke penger på batteriselskap.
Han mener Morrow må stå på egne ben.
– Hvis man leverer forsyningssikre, demokratiske batterier til vestlige allierte er det helt nydelig. Men vi er skeptiske til en modell som krever milliardbeløp i statsstøtte til dette, sier han.
Lært av covid og kriser
Det finske teknologiselskapet Proventia er åpne på at sikkerhet og kvalitet har vært avgjørende når de valgte Morrow.
Selskapet utvikler batterisystemer for tunge maskiner i gruvedrift, landbruk og forsvar.
– Vi trenger høykvalitetsceller for sikkerhet. Våre maskiner brukes under vanskelige forhold.
Det sier Jari Granath, som er administrerende direktør i selskapet.
Han mener norske batterier er helt nødvendige for deres satsing på det europeiske markedet.
– Våre kunder skjønner at sikkerhet rundt leveranser er en avgjørende ting i disse tider. Det har vi erfart under covid og nyere kriser, understreker Granath.
