Isoleres i timevis: – Vi behandler dem for dårlig

Dag stirrer ut, forbi gitteret.

– Vanligvis er det bare måker som kommer hit. Du kan høre skrikene deres gjennom lufteluken.

Andre ganger kommer skrikene fra veggene – fra naborommene.

Rundt 10 år av livet har han tilbrakt slik, bak murene. En haug med smådommer, sier han, mye rus og bilstjeling.

– Jeg har vært innom de fleste av landets fengsler.

Men aldri før har det vært så tungt som å sone dommen på 120 dager på Ullersmo.

Låses inne

Det som gjør hverdagen vanskelig er isolasjonen, sier han.

Siden han kom hit i mai, har han og resten av avdelingen blitt låst inn rundt 30 ganger, hevder han.

– På det verste har det vært fra klokken åtte om morgenen, til åtte neste dag. Alene på cellen. Også når det var hetebølge.

Andre innsatte sier at de har vært innelåst i opptil 30 timer i strekk.

Ikke fordi de har gjort noe gærent, men fordi det ikke er nok folk på jobb.

Denne typen isolasjon kalles cellefengsel.

Sivilombudet og Tilsynsrådet mener dette ikke kan brukes systematisk for å løse bemanningsproblemer.

Sivilombudet sa senest i april at praksisen er ulovlig, da de varslet Justis- og beredskapsdepartementet om forhold i Ringerike fengsel i Buskerud.

Kraftig økning

De siste årene har bruken av cellefengsel eksplodert på Ullersmo, ifølge tall fra Romerike fengsel.

I 2024 skjedde det 243 ganger, men i fjor mangedoblet tallet seg, til 3343 innlåsinger.

Så langt i år har fengselet låst inn innsatte på cellefengsel over 5800 ganger.

Tilsynsrådet er bekymret for en negativ utvikling ved Ullersmo over lengre tid.

Da de var på uanmeldt besøk i juli snakket de med innsatte fra alle avdelingene:

– Det var ganske ille før og, men det ser ut til å ha blitt enda verre, sier Oddvar Thorbjørnsen Faltin.

Utfordringene på Ullersmo er ikke unike, ifølge avdelingssjef Helga Fastrup Ervik i Sivilombudet.

De varslet både i 2019 og 2025 til Stortinget om at mange innsatte i norske fengsler tilbringer store deler av døgnet alene, låst inne på cellene sine.

Frykter brudd på menneskerettighetene

Helga Fastrup Ervik i Sivilombudet mener bemanningsproblemer ikke er god nok grunn til å låse innsatte inne over lengre tid.

– Slike tiltak kan bare brukes når situasjonen er akutt.

Når innsatte er innelåst mer enn 22 timer i døgnet, er risikoen for brudd på menneskerettighetene svært høy.

Men også mindre inngripende isolasjon kan bryte menneskerettighetene, forteller Ervik.

– Når man skal vurdere om noe strider mot menneskerettighetene, så må man se på den enkelte situasjonen.

– Da vil det også være sånn at hvis den innsatte har psykiske lidelser, så øker risikoen for menneskerettighetskrenkelse.

Og ja, hele greia med fengsel er jo at de innsatte skal være nettopp innelåst.

Men det betyr ikke at de skal sitte på sine få kvadratmeter hele tiden.

De har rett på meningsfulle aktiviteter, frisk luft og fellesskap mens de sitter fengslet.

Dette er også viktig med tanke på rehabiliteringen.

– Friske folk virker helt fjerne

For hva skjer egentlig når folk blir sittende for seg selv i time etter time?

Dag beskriver det som «helt jævlig», en blanding av kjedsomhet, tankekjør, frustrasjon og avmakt.

– Du blir jo godt kjent med deg selv når du sitter der. På godt og vondt.

Verst er det på varme dager – luften blir tung, aircondition funker ofte ikke, hevder han.

Noen ganger vet han ikke hvor lenge han har vært innelåst. Han teller ikke timene, men forsøker heller å sove tiden bort.

På avdelingen snakkes det om folk som har forsøkt å ta livet sitt, og andre som skader seg selv, med tente sigaretter og redskaper.

Det er derfor Dag vil snakke, for de som har lange dommer og de som har blitt syke.

– Mange har allerede psykiske problemer, slik som meg. Men nå ser jeg at også helt friske folk virker helt fjerne, blir rare i hodet.

– Det er dessverre ikke uvanlig, sier Nicoline Toresen Lokdam, som forsker på isolasjonsbruk i norske fengsler.

Øker risiko for selvmord

Langvarig isolasjon kan gi alvorlige psykiske helsekonsekvenser og øker risikoen for selvskading og selvmord.

Særlig blant innsatte som allerede har psykiske lidelser, forteller Lokdam.

Noe som er vanligere blant de som sitter fengslet.

– Så de er på mange måter særlig sårbare for helsekonsekvensene av isolasjon.

Og det går ikke bare ut over den enkelte:

– Når innsatte ikke har det bra kan det føre til negativ oppførsel og større konflikter, som igjen fører til at noen isolerer seg selv mer fra fellesskapet.

Fengselet kan også bli nødt til å isolere personer som utagerer.

– På den måten blir det en negativ spiral, egentlig for alle – også de ansatte.

Fengselet svarer

– Vi er enig i at bruken av cellefengsel er uheldig, skriver Kriminalomsorgen i en e-post til NRK.

Romerike fengsel har et krav om åtte timer i fellesskap, skriver de.

Men fengselet erkjenner at de ikke alltid klarer å få til dette.

– Når kravet ikke blir oppfylt fordi det blir iverksatt cellefengsel, vil det ha negative effekter.

De og andre fengsler har hatt problemer med å skaffe nok kvalifisert bemanning, understreker Kriminalomsorgen.

Les hele svaret nederst i saken.

Våre fremtidige naboer

Når NRK spør hvorfor vi bør bry oss om isolasjonen av kriminelle, er fagfolkene samstemte.

Fengselet skal være et sted der man kan rehabiliteres. Mye isolasjon gjør ikke dette lettere.

– Vi risikerer at de er veldig dårlig stilt når de skal løslates og forsøke å leve kriminalitetsfri tilværelse, sier Nicoline Toresen Lokdam.

Dag som snart er en fri mann, er enig:

– Det er ikke bra for noen å bli isolert. Rehabiliteringen blir ikke enklere av dette.