– Jeg synes det som skjer nå er veldig trist. Det handler jo om reisemålet som en helhet, og da trenger vi alle med oss, sier Line Renate Samuelsen, reiselivssjef i Destination Lofoten.
Den 1. januar, skal Vågan kommune i Lofoten innføre turistskatt.
Det samme gjelder Tromsø (Troms), Karlsøy (Troms), Lyngen (Troms) og Stranda (Møre og Romsdal).
Men nå, under tre måneder før nyttår, er det mange uløste floker:
Er det behov for dagens destinasjonsselskaper?
På grunn av det store turisttrykket i både Tromsø og Lofoten har reiselivet samlet seg i det som kalles for destinasjonsselskaper.
Hoteller, overnattingssteder og andre reiselivsaktører betaler en viss sum for medlemskapet i henholdsvis Destination Lofoten og Visit Tromsø.
Disse selskapene jobber med flere ting.
– Vi har en stor bredde i det vi gjør, sier Line Renate Samuelsen.
– Vi jobber med markedsføring, vi jobber med utvikling av markedene, vi jobber med å bygge merkevarene, vi jobber inn mot transport og vi jobber med salg.
Men i Tromsø har hotellkjedene Strawberry, Thon og Scandic meldt seg ut av Visit Tromsø.
I Lofoten har Scandic gjort det samme, mens både Strawberry og Thon vurderer det.
– Når kommunene innfører en overnattingsavgift, endrer de samtidig modellen for hvordan reiselivets fellesgoder og destinasjonsutvikling skal finansieres fremover, skriver Bjørn Arild Wisth i en e-post.
Han er viseadministrerende direktør i hotellkjeden Strawberry.
Han argumenterer blant annet med at kommunene er deleiere i både Visit Tromsø og Destination Lofoten. Pengene fra turistskatten skal gå til kommunene.
Derfor mener Strawberry at noe må gjøres, slik at hotellene og de reisene ikke ender opp med å betale dobbelt opp.
– Kommunene får en helt ny og betydelig inntektskilde fra reiselivet. En del av disse pengene bør gå tilbake til destinasjonsselskapene, skriver Wisth.
– Med dagens ordning ender hotellene og hotellgjestene opp med å betale inn betydelig mer penger til destinasjonsutvikling enn tidligere.
Nærings- og fiskeriminister Cecilie Myrset (Ap) kjøper ikke argumentene til Strawberry.
– Et besøksbidrag går jo til kommunene. Det er de som skal forvalte disse pengene. Og så må vi huske på at bidraget betales av turistene, ikke av overnattingsstedene sjøl.
Myrseth mener det vil være stort behov for destinasjonsselskapene, selv når turistskatten innføres.
Helga Bårdsdatter Kristiansen, reiselivssjef i Visit Tromsø, forklarer forskjellen på dem og hva turistskatten skal gå til.
– Besøksbidraget kan brukes både til noen av de oppgavene som vi leverer på i dag, for å sette inn forsterka innsats der, sier hun.
– Men den skal selvsagt også gå til ting som klopping av stier, skilting, parkeringsplasser og toalettfasiliteter. Kommunale oppgaver. Hele poenget er at pengene skal gå til tiltak som treffer både befolkning og besøkende.
Kristiansen understreker at hun har forståelse for frustrasjonen hotellnæringen kjenner på. Det samme gjør Samuelsen i Destination Lofoten.
Begge håper på videre samarbeid med hotellnæringen.
– Jeg håper jo at det kommer til å ordne seg, og vi er jo ute etter å få dette til å ordne seg. Men det krever dialog, så vi må jo bare fortsette den dialogen, sier Samuelsen.
Men uroen rundt turistskatten stopper ikke der.
Hvor mye skal folk egentlig betale i skatt?
– Det er umulig å forberede seg. Det blir som å skulle bygge et hus, men det tar tre måneder før du får tegningene fra byggherren, sier Kim Kjosnes.
Han driver Marina Hotel i Svolvær, og lurer blant annet på hvordan han og kollegaene hans egentlig skal regne ut hvor mye turistene skal betale i avgift.
Ifølge besøksbidragsloven skal turistene betale en avgift på 3 prosent ut fra prisen på overnattingen.
– Men det er ikke så enkelt. Et hotellprodukt er veldig komplisert, egentlig. Og vi har stilt en del tekniske spørsmål rundt dette, sier Kjosnes.
For når du bestiller et hotellrom, er gjerne frokost en del av prisen. Kanskje betaler du også for lunsj, eller andre ting.
– Booker du for eksempel en konferansepakke, er plutselig både lunsj, pauseservering, lokalleie og overnatting en del av prisen. Der opererer forskjellige hotell med forskjellige splitter og forskjellige overføringer, sier Kjosnes.
– Da blir spørsmålet hva man skal regne 3 prosent av?
Hvordan skal de kreve inn pengene?
Turistskatten kommer i altså tillegg til det turistene betaler for overnattingen. Slik det ser ut nå, er det overnattingsstedene selv som må kreve inn pengene.
– Vi og andre små og middels store overnattingssteder har ikke døgnbemannet resepsjon. Så gjestene kan komme og dra til tider på døgnet hvor vi ikke er til stede, forklarer Kjosnes.
– Derfor er vi er avhengig av tekniske løsningene som fungerer. Det er vi nødt til å bestille dette fra systemleverandørene våre. Men vi kan ikke bestille dette før vi vet hva vi skal bestille.
Treffer turistskatten de den skal treffe?
Turistskatten gjelder altså utleie av rom, leiligheter, hytter og hus der kundene disponerer overnattingsstedet mellom klokken 24.00 og klokken 06.00, i mindre en 30 dager sammenhengende.
Dermed må både turistene fra Kina, håndverkeren som skal jobbe noen dager i Svolvær, eller fotballspilleren som er på turnering betale.
Mens folk som kommer til Lofoten i campingvogn eller bolbil, slipper unna.
– Turistskatten skal jo gå til å dekke kostnader kommunene har med belastninga av turister. Da bør jo kostnaden legges på forurensningsleddet, altså de som faktisk er ute i naturen og bruker den, sier Kim Kjosnes.
Varaordførere i Vågan, Marit Olsen (Ap), er enig i at dagens ordning har noen blindsoner
– Egentlig synes jeg at den treffer ganske godt. Og så er det noen plasser hvor den bommer. For eksempel når det gjelder de som kommer for å jobbe i korte perioder, sier hun.
– I tillegg til de som kommer i bobil og med campingvogn. Men det er noe jeg håper vi kan få inn når ordningen skal evalueres om noen år.
Britiske Shaun Higgins er på rundreise i Norge med campingvogn. Han mener det er riktig at campingturister ikke må betale turistskatt.
Blant kommunene som har søkt om å få innføre et besøksbidrag er også Tromsø og Stranda. To kommuner med mange cruiseturister.
Hvordan den turistgruppen skal belastes er ikke avgjort heller.
Men til tross for en del usikkerhet rundt turistskatten, tror Kim Kjosnes i Svolvær at alt kommer til å løse seg.
Når alt er oppe og står, tror jeg det stort sett kommer til å gå veldig greit. Da handler det mer om å følge med at midlene går til faktisk gode tiltak, sier Kjosnes.
– Men frem til da er vi i en overgangsperiode. Og da er det viktig at de konkrete problemstillingene vi reiser blir tatt på alvor.
Nærings- og fiskeriminister er trygg på at de skal komme i land i tiden innen 1. januar.
– Vi må huske på at vi gjør dette fordi vi trenger en ordning som gjør at turistene bidrar til å drive reiselivet i de mange kommunene rundt om. En ordning som det haster å få på plass, sier Myrseth.
– Så forstår jeg at det er en del armer og bein akkurat nå når det nærmer seg, men målet er å komme i mål til 1. januar. For å få det til trenger vi at alle bidrar. Derfor har vi vært i, og vi skal i, flere møter med bransjen i tiden fremover.