en gruppe mennesker som står ved siden av et stort skip
HVITT: Isbryteren som frakter turistene til Nordpolen. En reise hit kan koste deg opptil 600.000 kroner. Foto: Alix Varnajot

For 400.000 norske kroner per person kan du reise fra Svalbard til Nordpolen og tilbake igjen.

Om du betaler i underkant av 600.000, går cruiset innom Nordpolen og helt til Alaska.

– Dette er stort sett ekstremt velstående mennesker, forteller Alix Varnajot ved Nord universitet.

Han har forsket på turismen til Nordpolen og har vært med på isbrytercruise.

I en forskningsartikkel anslår han at siden cruisene startet har 11.000 personer reist til Nordpolen.

Det er snakk om de ultrarike, ifølge Varnajot.

Isbryter i isen.
Luksusisbryteren under et stopp på isen. Foto: Alix Varnajot

– De fleste av dem jobber innen finans, luftfart og folkerett. De kommer hovedsakelig fra Europa, Nord-Amerika og Øst-Asia, forklarer forskeren og legger til:

– Mange av dem som reiser til Nordpolen, forteller at de kom tilfeldig over cruiset mens de surfet på internett. De la det bare til i handlekurven sin, på samme måte som vi ville lagt til et par sko.

Forsker Alix Varnajot forteller at rederiene planlegger en økning i antallet seilinger for å møte den stigende etterspørselen, men at eksklusiviteten består.

– Det er i praksis bare snakk om å øke fra fire til seks turer i året.

Kart med Nordpolen som sentrum. Polarsirkelen er markert med siplet sirkel i blått.
En reise hit, mitt i nord koster dyrt. Grafikk: OpenStreetMap / NRK

NRK har forsøkt å komme i kontakt med selskapet som driver det aktuelle cruiset. De har verken svart på telefon eller e-post.

Turisme skapt av ingenting

– Det er bokstavelig talt nesten ingenting å gjøre der, forteller Varnajot.

For Nordpolen er i grunn bare hav og is.

En mann i parkas og rød redningsvest på i et polart landskap.
Alix Varnajot ved Nord universitet, har forsker på turisme til Nordpolen. Foto: Daphné Buiron

Han kaller det for «ex nihilo-turisme» – turisme som skapes av «ingenting».

– Sammenlignet med andre typer cruise, som rundt Svalbard eller Grønland, er dette et ganske ensformig cruise. På vanlige cruise stopper man gjerne flere steder.

På Nordpol-cruiset er det bare noen få stopp underveis, blant annet i Ny-Ålesund og ved fjordene på Svalbard.

Båten seiler i grunn rett til den nordligste polen.

– Underveis er ofte ett stopp på isen.

Da får turistene lov til å gå ut på isen. Noen ganger arrangerer de også turer med gummibåter.

– Dyrelivet er så klart også noe man ser på. Isbjørn er mange som synes det er stort å se.

et vannområde med is og rosa himmel
Å se isbjørn er høydepunktet for mange av turistene. Foto: Alix Varnajot

– Enormt klimafotavtrykk

Men det er ikke uproblematisk å reise lengst nord på kloden.

– Isbryting kan være svært forstyrrende for dyrelivet, og ikke minst er det svært energikrevende, så ekspedisjonscruise som bryter is gir et enormt klimafotavtrykk.

Det forteller Halvor Dannevig, som blant annet har forsket på hvordan turisme påvirker miljøet.

– Turisme kan forstyrre dyrelivet, men det er også mulig å ha turismeaktivitet som har liten påvirkning. Ellers har jo ofte turisme i Arktis et stort klimafotavtrykk, spesielt ekspedisjonscruise.

Rød isbryter navigerer gjennom et islagt arktisk landskap ved solnedgang. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
En russisk atomdrevet isbryter. Russland har tidligere hatt turister med om bord. Det ble det slutt på etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. Foto: Atomflot

Stefan Gössling har forsket på bærekraftig turisme. Han forteller at Nordpolen er utsatt for en rask oppvarming.

– Det er i hovedsak drivhusgasser som er et problem og all skipstrafikk bidrar til høye utslipp. I tillegg kommer det flyreiser til Svalbard. Det blir høye utslipp totalt.

Varnajot fra Nord universitet påpeker at disse isbryterne har lavere utslipp sammenlignet med vanlige cruiseskip.

De bruker en blanding av batterier og flytende naturgass.

Det store utslippet kommer derimot av at turistene flyr til Svalbard.

– De reiser fra Japan, Kina, USA, Canada og hele Europa til Svalbard for å gå om bord i skipet. Det er der det virkelige problemet ligger.

Et SAS-fly lander på flyplassen i Longyearbyen.
Flere Nordpol-turister flyr fra langt unne til Svalbard. Flere kommer ikke i rutefly, men flyr heller privat. Foto: AFP

Redder dårlig samvittighet med forskning

Blant ultrarike turister kan også forskere søke om å få bli med cruiset.

– Jeg tror at det får turistene til å kjenne på mindre skyldfølelse over det store karbonfotavtrykket. Samtidig føler de at de bidrar til forskning, forteller Varnajot.

Skipet har utstyr som gjør det mulig å forske i Arktis.

Drivis og åpne råker i Arktis under en skyet himmel med sollys. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Slik er utsikten store deler av turen. Foto: AP

– Det som er spesielt verdifullt for oss, er at skipet returnerer til de samme områdene flere ganger i løpet av en sesong, og år etter år.

Forskerne holder også foredrag for gjestene underveis.

en bro over et vannområde (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Utsikt fra isbryteren. Foto: Alix Varnajot / Alix Varnajot

Vil ikke bli billigere

Hvis du ønsker å kunne reise billig til Nordpolen, må du nok smøre deg med tålmodighet.

– Det tror jeg ikke skjer med det første. Det er langt billigere å reise til Den antarktiske halvøy.

– Så det er ikke noe håp om å treffe julenissen helt ennå?

– Nei, da må du i så fall dra til Rovaniemi. Det er nok litt nærmere.

Keiserpingviner i Dronning Maud Land på Antarktis
Interessen rundt cruise til Antarktis har økt fra rundt 5000 reisende på 90-tallet, til 120.000 i år. Her keiserpingviner i Dronning Maud land. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt