Stadig mer vold og trusler.
Innsatte som sliter mer og mer psykisk.
Kollegaer som møter veggen og slutter.
Slik beskriver Eirik Falch Melsæter arbeidsdagene som fengselsbetjent.
– Du løper rundt og prøver å få huset til å stå. Men det blir bare verre og verre.
Problemet er ikke jobben, men mangelen på arbeidshender, forteller han.
Arbeidsplassen hans, Romerike fengsel, sliter nemlig med å skaffe nok betjenter – de som både skal passe på de innsatte og bidra til at de blir lovlydige borgere.
Nå er jobben hovedsakelig å låse dører, forteller betjentene her.
– Det er folk som har bygd opp ekstremt mye frustrasjon. Og det er jo oss frustrasjonen blir tatt ut på, vi som åpner døra, sier Melsæter.
Utagering, trusler og vold har blitt hverdagslig på avdelingene. Det skaper en ond sirkel:
Stadig flere vil forlate yrket og dermed blir jobben enda mer krevende for de som er igjen.
Situasjonen her er bare et eksempel på en varslet nasjonal krise, ifølge Kriminalomsorgens Yrkesforbund.
Mangler over 600
Senest i juli raserte innsatte en hel avdeling ved Mandal fengsel.
14 av de 20 som var på jobb den dagen var ufaglærte.
De har regnet på det:
Nasjonalt mangler de over 600 ansatte i førstelinjen.
– Det er for å kunne tilby det mest elementære i norsk kriminalomsorg. Det vi er kjent for, som er rehabilitering og tilbakeføring.
Enkelt forklart: At innsatte ikke havner i fengsel på nytt – at de blir gode naboer.
Om forholdene skal bli ordentlig gode, trengs det 1.200 til 1.300 flere i førstelinjene, ifølge forbundslederen.
– Styrket utdanningen
Justisdepartementet har det overordnede ansvaret for landets fengsler. De anerkjenner at kriminalomsorgen har blitt nedprioritert over lengre tid:
– Derfor har Arbeiderpartiregjeringen hvert år siden vi overtok, styrket budsjettene for fengslene, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Departementet viser blant annet til 180 millioner kroner ekstra til kriminalomsorgen i 2026.
– Men vi ser at vi trenger flere utdannede fengselsbetjenter, sier Aas-Hansen.
– Arbeiderpartiet har vært i regjering siden 2021. Hvorfor har det ikke skjedd mer på disse årene?
– Vi har styrket utdanningen ved at vi utdanner flere. Vi ser at ved at vi nå også utdanner folk desentralisert, både rekrutterer vi flere, og tilbakemeldingene er at det også gjør at folk faktisk blir i jobb.
Utdanningsløpet tar tid. NRK har også spurt ministeren hva som gjøres på kort sikt.
Hun svarer at de blant annet tar inn andre yrkesgrupper til å jobbe i fengslene, men understreker at det viktigste tiltaket er å styrke utdanningen.
Mange har møtt veggen
Tilbake i gangene ved Romerike fengsel, merker de ansatte fortsatt lite til millionene.
– Her på Ullersmo er nok Finn.no en av mest brukte nettsidene. Folk er på jakt etter nye jobber hele tiden, forteller fengselsførstebetjent Roar Andre Brenne.
I helgene ringer fortvilte ansatte til lederen i det lokale yrkesforbundet.
– De forteller meg at de får det bare ikke til. Mange har møtt veggen, og sier opp, sier Thomas Kahn.
Vold og trusler er en del av forklaringen, men de fleste forteller at frustrasjonen bunner i at de ikke får gjort jobben sin. At de ikke leverer på samfunnsoppdraget de har fått, sier han.
– Vi klarer ikke det. Vi har ikke nok bemanning. Nå har strikken røket. Nå står vi igjen og får ikke til noen ting, forteller Kahn.
Innsatte får ikke aktivitetene og sosialiseringen de skal få, og betjentene har ikke tid til å bygge en relasjon med dem, sier de.
Å låse folk inne i timevis er også tungt for mange av de ansatte. De ser nemlig mer selvskading og selvmordsforsøk når bruken av cellefengsel øker.
– Det er veldig mye selvskading, som igjen er ekstremt belastende for betjenter, sier betjent Melsæter.
Isoleres i timevis: – Vi behandler dem for dårlig
Samarbeid tar lengre tid
Mangelen på ansatte merkes også blant helsepersonellet som følger opp de innsatte.
Fengselspsykiatrisk poliklinikk ved Ahus sier de har fått inn flere pasienter i løpet av sommeren.
Både når gjennom vanlige henvisninger og hastehenvendelser, opplyser psykologspesialist Camilla Mikkelborg.
– Bemanningsutfordringene i kriminalomsorgen har gjort at samarbeidet har tatt noe lengre tid enn vanlig, ifølge Mikkelborg.
Det haster
De ansatte håper nå på en varig løsning.
Kriminalomsorgens Yrkesforbund mener at den er todelt.
– Vi må rekruttere bedre. Vi må ta vare på de ansatte som er her allerede på en bedre måte, sier forbundsleder Tor Erik Larsen.
Yrket må bli mer attraktivt, blant annet gjennom bedre lønn, arbeidsvilkår og tettere oppfølging, sier Larsen.
– Mange møter opp på jobb i dag for å ivareta kollegaen sin. Ikke fordi de er glad i jobben sin eller trives, men av ren plikt og lojalitet til sine nærmeste kollegaer.
Kriminalomsorgen skriver i en e-post til NRK at de ønsker å fortsette arbeidet med å bedre lønns- og arbeidsforholdene.
– Samtidig er det vårt ansvar å overholde de budsjettene vi til enhver tid får tildelt av Stortinget.