Det er over 50 år og to generasjoner mellom dem.
Likevel går praten i ett når Bosiljka og Helle møtes.
– Hvordan går livet hos deg da? spør 79-åringen.
Helle forteller om jenteturen til Spania, mens Bosiljka lytter og spøker om at det kanskje ble mer enn bare soling.
– Ja, det ble mye sangria. Har du drukket det før?
– Jeg har hørt om det, smiler Bosiljka før samtalen flyter videre.
Men en slik duo er en mangelvare.
Nå står nemlig over hundre ensomme i Oslo på venteliste i håp om å få sin egen «Helle».
Det trengs flere også i Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim.
– Ville ikke vært foruten
De to har kjent hverandre siden desember i fjor.
Da ringte Helle Villmones Haug opp nummeret fra Røde Kors for aller første gang.
– Da jeg ringte deg, trykket du rett på FaceTime, forteller Helle.
– Jeg måtte jo se hvem jeg snakket med! Det kan være noe farlig, vet du, sier hun og ler.
Bosiljka forteller at de klikket med en gang. Helle er enig.
Siden den gang har Helle vært innom to timer annenhver uke.
Hun er frivillig som besøksvenn i Røde Kors – en ordning for at ensomme skal føle seg mindre alene.
– Det krever lite, og det gir meg utrolig mye positivt i hverdagen som jeg ikke ville vært foruten, sier hun.
Selv har hun alltid likt å være med sine egne besteforeldre.
Siden de bor et stykke unna, var denne løsningen perfekt.
Men nå søker Røde Kors etter flere folk som Helle.
De opplever stor pågang fra folk som kjenner på ensomhet, og etterlyser nå flere frivillige som vil gi av tiden sin.
Bosilijka ble rammet av polio som barn, og med alderen har det blitt vanskelig å komme seg ut alene, derfor søkte hun om å få en besøksvenn.
– Mange av vennene mine har dødd, og familien er opptatt med sitt, forteller Bosiljka.
Ønsket hennes var bare å ha noen å snakke med om helt vanlige ting.
Hun var ikke nødvendigvis ensom, men ville ha noen å gå på kafé med – eller i naturen hun elsker.
– Det er sosialt. De oppmuntrer oss, og vi kan kanskje muntre dem opp også.
Finner alternativer som koster penger
Røde Kors sin besøkstjeneste har eksistert i over 75 år.
I Oslo er 700 frivillige i sving for å møte ensomme over en kaffekopp, en gåtur eller et museumsbesøk.
Likevel er mangelen stor.
– I teorien mangler vi nå over 100 frivillige til å kunne være der for et annet menneske.
Det sier avdelingsleder for inkludering og beredskap i Røde Kors Hege Vennesland Aspelund.
Også i Bergen er det 100 personer på venteliste for å få besøksvenn.
I Tromsø venter 30 personer, i Stavanger 20 og i Trondheim er over 40 på venteliste.
Generelt trenger de alltid flere som vil stille opp på denne måten.
Og når verken det offentlige eller de frivillige strekker til, oppstår det nye tilbud.
Enkelte eldre punger nå ut med opptil 20 000 kroner i måneden til private aktører for å kjøpe seg sosialt selskap:
Etter at NRK omtalte saken, gikk Senterpartiet til og med ut og foreslo å belønne besøksvenner med studielånsrabatt.
Røde Kors frykter rammene i eldreomsorgen.
Aspelund understreker likevel at vennskap ikke skal koste penger.
– Vi må verne om frivilligheten. Det er et av våre viktigste prinsipper.
– Nye perspektiver på livet
Bosiljka kom til Norge i 1991 under Balkankrigen.
I november fyller hun 80 år, men alder er ikke noe hun tenker mye på.
– Én dag føler jeg meg gammel, en annen dag er jeg full av energi. I hodet følger jeg ikke med på alderen min!
For Helle gir møtene med Bosiljka et verdifullt avbrekk i hverdagen.
– Til daglig er jeg mest med folk på min egen alder, så dette gir meg helt nye perspektiver, sier 27-åringen.
– Bosiljka har levd et helt liv og erfart så mye som jeg aldri har opplevd. Og så kan de eldre lære litt av meg også.
Begge håper ordningen med besøksvenn når ut til flere som trenger det.
– Folk kan få et nytt syn på verden og på eldre mennesker, og hva slags erfaringer de har. De kan få mange råd, sier Bosiljka.
Og nye venner, slik disse to har blitt.
Helle beskriver forholdet som en venninnerelasjon, med innslag av en besteforelderrelasjon innimellom.
– Hvor lenge kommer dere til å være venner da?
– Jeg tror i over 100 år, ler 79-åringen.