I Nydalen i Oslo er det igjen liv i de gamle trykkerihallene til Schibsted.
Mer enn ti år etter at Obos kjøpte tomta er byggingen av 700 boliger omsider i gang.
Det meste av tiden har gått til saksbehandling.
Hadde ting gått fortere, hadde leilighetene blitt vesentlig billigere.
Obos mener saken vært behandlet på halve tiden.
De har regnet på hvor mye fem år ekstra har kostet.
482.000 mer
– For en snittleilighet i dette prosjektet på 67 kvadratmeter er det nesten 500.000 kroner, sier konsernsjef Marianne Gjertsen Ebbesen.
I summen på 482.000 kroner inngår finanskostnader og utgifter til alle de ekstra rundene med Oslo kommune.
Dyrere byggematerialer og økte boligprisene i markedet er ikke med i regnestykket.
– Til syvende og sist er det boligkjøper som må ta regningen. Det synes vi i Obos er ordentlig trist, for vi skal skaffe boliger til medlemmene våre.
– Dere kunne jo redusert inntjeningen deres litt, da.
– Dette prosjektet er dessverre, blant annet på grunn av det vi snakker om nå, ikke veldig lukrativt for oss.
– Aksepterer tidsbruken
Det meste av tiden lå planene i Oslo kommunes plan- og bygningsetat.
– Det er veldig mange diskusjoner. Veldig mye frem og tilbake, konstaterer Obos-sjefen.
Ebbesen sier at tidsbruken varierer fra kommune tl kommune, men at ting mange steder etter hvert tar veldig lang td.
Nøyaktig hva som er problemet synes hun det er vanskelig å svare på; om det er statlige krav, kommunale krav eller byggtekniske krav.
– Det er vel mer det at vi har kommet dit at hele systemet aksepterer at prosessene tar veldig lang tid.
– Og så spinner det rundt, og summen blir de ti årene.
– Vi ha frist på tre år
Obos satt i NHOs arbeidsgruppe som i juni i fjor leverte regjeringen en liste med 72 krav til raskere plan- og byggesaksbehandling.
Marianne Gjertsen Ebbesen etterlyser fortgang.
– Det er enkelte forslag som er til behandling, og som det jobbes med. Men det er få av disse kravene som er innfridd. Det syns vi er veldig synd.
Ett krav er viktigere enn andre, mener Obos-sjefen.
Det er å lovfeste at en kommune bare kan bruke tre år på å godkjenne en reguleringsplan.
– Da måtte både vi som utbygger og kommunen jobbet sammen på en helt annen måte, sier hun.
– Uakseptabelt
Å bruke ti år på å regulere en tomt til bolig er uakseptabelt, mener Høyre-nestleder Ola Svenneby.
– Vi kan rett og slett ikke akseptere at byråkratiet og overreguleringer raserer boligdrømmen til mange, sier han.
Han sier at kravene hver for seg kan ha gode intensjoner.
Men at summen av dem gjør boligene så dyre at folk flest ikke har råd til å etablere seg i boligmarkedet.
– Jeg tror også vi som politikere bør erkjenne at det kanskje er ingen som har hatt et overordnet ansvar for boligpolitikken, sier Svenneby.
Boligminister
I regjeringen er det kommunalminister Bjørnar Skjæran som er boligminister.
Skjæran ser det samme problemet.
– Det er ingen tvil om at vi over tid, under skiftende regjeringer, har laget stadig flere regler som påvirker hvor lang tid arealprosessene tar.
– Vi har nok gått for langt, konstaterer han.
Går gjennom byggereglene
Skjæran sier at regjeringen lenge har jobbet med forenkling og digitalisering for å behandle planer og byggesaker raskere.
– Og så går vi gjennom byggereglene, altså TEK-en. De første utredningene kommer på høring i løpet av høsten, sier Bjørnar Skjæran.
Han forsikrer at det også jobbes med de 72 kravene fra byggenæringen.
Ifølge departementet er 41 av tiltakene enten gjennomført eller blir jobbet med.
En frist på tre år for å behandle en plan for boliger er han skeptisk til.
Han frykter det kan gjøre at gode planer blir skrotet og ikke behandlet i det hele tatt.
Han har mer tro på å stramme opp fristene for selve byggesaken, altså prosessen fram til endelig byggetillatelse etter at et politisk vedtak er gjort.
Mener kommuner somler
Også boligminister Skjæran rister på hodet over tidsbruken i Nydalen.
– Ti år er alt alt for lenge. De beste kommunene klarer dette mye mye raskere. Her har kommunene i feil ende av skalaen mye å lære.
Altså et dårlig skjult stikk til Oslo kommune.
Der har Høyre styrt boligpolitikken i tre år, siden valget i 2023.
I valgprogrammet for 2027 lover de en egen pakke for å få sakene raskere gjennom systemet, forteller leder for programkomiteen, Mehmet Kaan Inan.
Men hvorfor har ikke det skjedd før?
– Vi jobber ganske iherdig nå med å redusere saksbehandlingstiden. Det er ganske mange boliger som reguleres hvert år. Vi holder snittet på antall boliger vi har lovet å regulere.
– Det vare bare 320 første halvår i år?
– Ja, og så har det vært rekord i 2025. Det går i riktig retning. Men vi ønsker å se på flere ting, sier Kaan Inan.
I 2025 ga Oslo bystyre grønt lys for 4228 boliger. Rekorden er imidlertid fra 2015 og lyder på over 15.000.
Grunnen er at politikerne sa ja til å bygge ut Gjersrud-Stensrud i Oslo sør, som ennå ikke har skjedd.
Tvangs-elektrifisering
Ett tiltak er å fjerne kommunale særkrav som er strengere enn nasjonale krav.
Hvordan kan det da ha seg at Høyre i byråd har vært med å tvinge utbyggere til å ha utslippsfrie anleggsmaskinger?
Problemet med en slik tvangs-elektrifisering er ifølge Obos at hver leilighet kan bli flere hundre tusen kroner dyrere, nettopp det Høyre vil hindre.
Mehmet Kaan Inan sier at kravet er moderert etter innspill fra byggebransjen.
– Vi vet at teknologien går fort, og Oslo har en særskilt rolle i å pushe ut ny teknologi.
– Men vi er opptatt av å evaluere den ordningen underveis, sier Mehmet Kaan Inan.