Prisøkningene kommer som en konsekvens av krigen i Midtøsten, og må få følger i årets jordbruksoppgjør, mener bøndene.
I dag la de fram kravet sitt til Staten.
Dette er hovedpunktene:
- 4,2 milliarder kroner for å dekke kostnadsvekst og øke inntektene det kommende året.
- Inntektsgapet på 63 000 må tettes innen 2027.
- Korn-, grønt- og potetproduksjon prioriteres for å styrke selvforsyningen.
- Sau- og ammekuproduksjon prioriteres fordi de ligger lavest i inntekt.
Bøndene ønsker at de økte kostnadene skal kompenseres fullt ut. De mener dessuten at kravet vil få svært lite å si for forbrukerne.
– Forståelsen for matproduksjon er imidlertid fortsatt ikke god nok, sier Helene Marie Grov. Hun er leder i Dalsbygda Bondelag i Østerdalen.
Grov mener det ikke er automatikk i at en bare kan dra på butikken og handle det en trenger. Det vil hun skal verdsettes.
Etter at USA og Israel angrep Iran har prisene på blant annet diesel og kunstgjødsel skutt i været. Begge deler er avgjørende for å holde produksjonen av mat i gang, og bøndene krever at dette kompenseres fullt ut i årets forhandlinger.
Da budsjettnemnda for jordbruket la fram sine tall i midten av april, viste de at det fortsatt er et inntektsgap mellom bønder og andre grupper. I fjor var dette gapet på 63300 kroner, og det økte, ikke minst fordi både Staten og bøndene selv bommet på hvor stor kostnadsveksten kom til å bli inneværende år.
Kostnadene har løpt fra inntektene, mener jordbruksorganisasjonene.
Statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset oppfatter kravet som høyt. men streker under at regjeringen er opptatt av å bruke forhandlingsinstituttet til å trygge norsk matproduksjon, og at de nå skal gå nøye inn i kravet fra jordbruket.
8. mai legger Staten fram sitt tilbud til bøndene.
Stortinget vil ha utjamning
Stortinget har vedtatt at bondens inntekt skal jamstilles med andre yrkesgrupper innen 2027. Når disse tallene gikk feil veg i fjor, mener bøndene at de må gå rett veg i år. Ikke bare det – det som har vært forskjellen, mener de må nulles ut.
Forhandlerne har også en jobb å gjøre med forskjeller innad i landbruket.
– Budsjettnemndas tall viser helt tydelig at de produksjonene som i størst grad bidrar til sjølforsyning – og bruk av norske ressurser – har elendig økonomi, mener Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Det mener han truer matberedskapen i Norge.
Solberg sikter blant annet til produksjonene ammeku og sau, som er de som hadde dårligst økonomiutvikling i fjor.
Jordbruksorganisasjonene er enige om at disse må løftes nå.
- Hva gjør du hvis det skulle bli krig i Norge?
Kan bety dyrere matvarepriser og høye renter
Økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges handelshøyskole ledet i sin tid det såkalte Grytten-utvalget som vurderte inntektsmålingene i jordbruket.
Han er ikke overrasket over kravet til bøndene, og ser det i lys av de store kostnadsøkningene.
Forbrukerne vil merke til økte matvarepriser og høyere rente, dersom det blir et godt jordbruksoppgjør.
– Hvis det blir et godt oppgjør for bøndene, så må vi regne med at matprisene også vil stige. Dette fordi en del av det blir tatt ut i økte priser. Økte subsidier betyr større skattekostnad. Men samtidig så er det stor vilje blant forbrukerne, som ønsker å kjøpe norsk produsert mat, forklarer Grytten.
Imidlertid mener han det ikke er gode nok insentiv til å være kostnadseffektiv i jordbruket, og at det med fordel bør bedres.
– Investeringskostnadene for bøndene har økt mye. Ordningen vi har i dag gir ikke nok insentiv til å være kostnadseffektiv. Dermed er det slik at når inntekten stiger, så stiger også kostnadene.
Usikker verden
Verdensbegivenhetene påvirker i høg grad jordbruksforhandlingene. Enkelte analytikere har antydet at prisene på kunstgjødsel vil kunne øke med så mye som 60 prosent dersom Hormuzstredet ikke åpnes for normal ferdsel.
Uten kunstgjødsel vil produksjonen av mat reduseres drastisk. Ledelsen i Yara, en av verdens største produsenter av gjødsel, mener nær halvparten av verdens matproduksjon er basert på bruk av kunstgjødsel.
Høyere kunstgjødselpriser vil forplante seg til hele priskjeden på mat, og etter angrepet på Iran har den økt med nesten 15 prosent.
For diesel er økningen enda større. Avgiftsfri diesel, som bøndene bruker, økte med vel 35 prosent i ukene etter krigsutbruddet.
Norges selvforsyning øker ikke
Norge har en selvforsyningsgrad på vel 40 prosent.
For å styrke beredskapen har Regjeringen satt et mål om å øke selvforsyningsgraden av norske jordbruksmatvarer til 50 prosent innen 2030.
– Dette arbeidet går for tregt, sier Camilla Rostad leder i Innlandet Bondelag. Hun mener Landbruksdepartementet nå må få fart på dette arbeidet om målet skal nås.
Myndighetene slo nylig fast at distribusjon av mat i Norge skal ha prioritet i en krisesituasjon.
– Men det hjelper ikke å ha orden på logistikken om en ikke har noe mat å distribuere, sier Rostad.
Hun synes tida vi lever i er både uforutsigbar og rar, og at verdensledere gjør de utroligste ting. Det mener hun bør være nok til at myndighetene setter beredskapen høyere oppe på dagsorden.
Bondelagslederen mener det er stor vilje til å investere og trygge matproduksjonen framover, men at midlene som stilles til rådighet for dette burde vært større.
– Bønder må se seg tjent med å kunne bli med videre, spesielt med nye krav løsdrift i melkeproduksjon, påpeker hun.
Hun og lokallagslederen i Dalsbygda er enige om virkelighetsbeskrivelsen. Sistnevnte håper jordbruksorganisasjonen står hardt på kravene, og håper det er støtte å hente i folket.
– Jeg synes ikke det er urimelig at vi tjener like mye som sammenlignbare grupper, sier melkebonde Helene Marie Grov i Dalsbygda.
