Vi koser oss med KI. Det er gratis, det er gøy. Ikke minst er det nyttig og praktisk.
Men den enorme mengden strøm KI, og dermed du, bruker, kan vi ikke nok om.
Student Rigmor Buch sier hun har snakket med venninner om å slutte å bruke språkmodeller fordi det bruker mye strøm.
– Men jeg skjønner ikke helt hvor mye strøm vi egentlig bruker, vedgår hun.
– Bokstavelig talt ville vesten
Det er lett å tenke at KI er gratis å bruke. Kanskje du bare trengte tips til hva du skulle svare den kjekke mannen du matchet med på en sjekkeapp?
Eller kanskje du trengte inspirasjon til hva du kunne spise til middag i dag?
Eller så skal du på tur, og trenger en rask og effektiv reiseguide?
Det er jo bare litt energi, vi bruker jo mer energi til andre ting.
– Problemet er at mange bekker små blir en stor å. Når mange tenker slik, vil det bli veldig kostbart energimessig. Vi sløser med energi, men også vann.
Det sier Tom Ryen, som er instituttleder for data- og elektroteknologi ved Universitetet i Stavanger.
Han følger nøye med på utviklingen innen KI-teknologi.
– Det er bokstavelig talt ville vesten. Det er helt ekstremt. Særlig i USA, der det foregår et kappløp om ledelsen av KI-utvikling, sier Ryen.
Kunne ladet opp mobilen i stedet for å bruke KI i denne saken
For å illustrere hvor mye strøm en KI-modell bruker, har vi snakket litt med chatten til Googles «Gemini»:
For ordens skyld har vi korta ned svarene til språkmodellen noe i chatteloggen til denne saken.
Selvinnsikt har den, i det minste.
Men hvor får vi all energien fra?
Datasentre.
Datasenter-bonanza
I dag finnes det over 100 datalagringssentre i Norge, og flere titalls er under bygging.
Og samtidig som at mange raser over nedbygd natur, har vår egen bruk av KI mye av skylda for disse datasentrene.
Det bekrefter daglig leder i Norsk datasenterindustri, Reynir Jóhannesson.
– Dette er et resultat av en etterspørsel der ute. Forbruket vårt krever bare mer og mer plass. Strøm til KI i dag internasjonalt, ligger på rundt en fjerdedel av datasentrenes kapasitet, sier han.
Videre forklarer Jóhannesson at de datasentrene som bygges nå, skal brukes til å møte bruken av kunstig intelligens og trening av nye språkmodeller.
– Jeg skjønner at det er friksjon når det bygges så fort og så mye. Så er det opp til oss å bestemme om vi synes det er verdt det, sier Jóhannesson.
Foreslår at KI-bruk bør koste mer
Datasentrene prosesserer mye og trenger mye energi, men de må også kjøles ned, sier Tom Ryen.
– De går så intenst at de blir varme, og da trengs vann til å kjøle ned. Det er snakk om at vi nå kommer til å bruke like mye ferskvann som forbruket i hele Afrika på å kjøle ned datasentre rundt i verden, sier Ryen.
Han mener vi ikke kan fortsette på samme måte som nå.
– Vi må ha en form for regulering, og vi er nødt til å være sammen om det som menneskehet. Kanskje det bør koste litt?
– Når jeg bruker noe som er gratis, tenker jeg at jeg kan bruke det helt vilt. At det da koster penger tror jeg kan være sunt. Både for min egen bruk, men også for å redusere det enorme energibehovet vi ser, sier Ryen.
Lurer du på hvordan du kan bruke kunstig intelligens smartere og mer miljøvennlig? I denne saken får du flere tips.
Hva framtiden med KI vil inneholde, er usikkert. Men én ting er Ryen sikker på dersom vi ikke begrenser oss:
– Da må vi bygge ned mer natur og bygget opp flere kraftverk for å møte behovet.
Han er likevel positiv til menneskets evne til å utvikle teknologi som kan være mer energieffektiv.
– En annen slags løsing er å bruke KI på en smartere måte, eller utvikle KI som ikke bruker like mye strøm.