– Det er så gøy å se at maskinen går rundt der og printer en vogn. Det viser at Norge kan og vil.
Det sier kristiansanderen Christian Gerhard Træland.
Han er leder for selskapet LICC, som har rundt 1000 ungdommer som selger is fra Mandal i sør til Tromsø i nord.
De hundre isvognene han bruker i dag, er produsert i Kina.
Materialet i disse kan ikke gjenbrukes.
Nå gjør bedriften noe helt nytt.
Gründeren har bestilt 100 spesiallagde vogner fra et forskningsprosjekt ved Universitetet i Agder.
Vognene bygges av en gigantisk robot, og kan bli starten på en helt ny næring her til lands.
– Jeg har lyst til å utvikle arbeidsplasser i Norge. Da synes jeg også vogna skal produseres her, sier den engasjerte bedriftslederen.
– Mer bærekraftig
NRK er på besøk i den store testhallen hos Mechatronics Innovation Lab (MIL) i Grimstad.
Laben er en del av Universitetet i Agder.
En gigantisk robotarm svinger fra side til side, i full gang med å bygge en av isvognene.
Etter 50 timer er den ferdig med jobben.
– Det er første gang her i landet at det 3D-printes så store gjenstander i plast, forteller Ole-Bjørn Moe.
Han er teknologiansvarlig ved forskningssenteret.
Hvert år importeres 25.000 tilsvarende vogner til Europa.
Det gir lange reiseveier, høye kostnader og mye avfall for bedriftene.
– Det er mye mer bærekraftig å produsere lokalt. Vi styrker også forsyningskjedene våre, forklarer Moe.
Kan bygge båter og hus
De fleste forbinder 3D-printing med mindre gjenstander.
Men nå er det nesten ingen grenser for hva som kan bli produsert, mener ekspertene her.
Maskinen kan raskt bygge tilfluktsrom, vegger til hus, forsvarsutstyr og store båtskrog.
– Du kan trykke på print den ene dagen, og ha et ferdig båtskrog to dager etterpå. Det gir enorme muligheter, understreker prosjektleder Jørgen Didriksen Mo.
Han jobber i teknologiselskapet TEnC, som bygger og tilpasser modellene som MIL printer ut.
I dag er de asiatiske salgsvognene stort sett laget av glassfiber i dårligere kvalitet.
De kastes ofte etter bare to til tre år.
Den nye teknologien bygger på gjenbruk.
I stedet for å kaste vognene, kan materialet brukes på nytt og på nytt.
– Når modellene har nådd sin levetid, kan de kvernes opp. Så kan plasten brukes på nye produkter, sier prosjektlederen.
Skriver ut deler ved behov
I bransjeforeningen Norwegian AM vekker prosjektet stor begeistring.
De jobber for å koble sammen bedrifter og forskere innen 3D-printing i Norge.
Daglig leder Jan Tore Usken mener metoden gjør det utrolig enkelt å «skreddersy» produkter.
– Hvis kunden vil sette inn en ekstra dør, kan man bare endre den digitale modellen, påpeker Usken.
Bransjelederen mener Norge må satse på automatisert produksjon for å konkurrere med utlandet.
Krig og pandemier har også vist at det er farlig å være helt avhengig av fabrikker i Asia.
– Vi kan lagre reservedeler digitalt. Da kan vi produsere delen lokalt når behovet oppstår. Det blir litt som overgangen fra platebutikker til Spotify, forklarer han.
Nye og kule jobber
Samtidig er det en økende frykt at roboter vil ta jobbene fra folk når industrien automatiseres.
Forsker Ole-Bjørn Moe i Grimstad er mer optimistisk.
– Jeg tror tvert om at vi kan skape arbeidsplasser, kule arbeidsplasser, sier teknologilederen.
Iskremsjef Træland er enig i at det viktigste framover er å bygge opp industri her hjemme.
Selskapet hans valgte bevisst å ikke sette kjøpet av de nye vognene ut på anbud.
Prislappen på flere hundre tusen kroner for hver bod var ikke det avgjørende.
– Vi ønsker å skape arbeidsplasser for ungdom i Norge. Da blir det riktig å støtte norsk produksjon også, slår han fast.
