Nå skal kommunens tilfluktsrom gjøres i stand til den dagen befolkningen må gå i dekning.
– Dette har blitt forsømt i flere tiår, innrømmer byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).
Både Oslo, andre kommuner og staten har nedprioritert tilfluktsrom, ifølge byrådslederen.
330 millioner
Derfor er beredskap i fokus når byrådet onsdag legger fram sitt forslag til Oslo-budsjett for 2027.
Nær 400 millioner blir satt av til å styrke beredskapen de neste fire årene.
Det meste skal brukes på tilfluktsrommene.
– Vi tar nå grep og setter av 330 millioner kroner for å oppgradere og rehabilitere tilfluktsrommene i Oslo, slik at de er klare til å brukes, sier Eirik Lae Solberg.
Slo alarm i 2023
NRK møter byrådslederen inne i fjellet vis-à-vis Vulkan i Maridalsveien.
Her ligger ett av 33 offentlige tilfluktsrom i Oslo.
De er først og fremst ment for innbyggere som befinner seg utendørs eller er på farten hvis flyalarmen går.
Det er flest av dem i sentrum, og noen ligger nede i T-banen.
Det er de offentlige tilfluktsrommene byrådet retter innsatsen mot.
Og at noe må gjøres er åpenbart.
Kommunerevisjonen slo alarm allerede i 2023.
Elendig tilstand og mangel på vedlikehold gjorde at enkelte var umulig å klargjøre innen fristen på 72 timer.
Forberedt på det verste
Byrådslederen varsler at han vil legge fram en egen sak for bystyret senere i høst om kommunens kriseberedskap.
Den skal blant annet handle om informasjonssikkerhet og beredskap knyttet til IT.
For eksempel hvordan kommunen skal nå ut til befolkningen hvis mobiltelefoner og internett bryter sammen.
– Dere forbereder dere på krig, rett og slett?
– Vi er dessverre i en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Vi må være forberedt på det verste.
– Så vi forbereder oss både på alvorlig krise og krig, i tråd med det statlige myndigheter også gjør, sier Eirik Lae Solberg.
«Dekningsrom»
Han viser til at regjeringen har varslet skjerpede krav til kommunene og at Oslo vil være i forkant.
En ny statlig forskrift om «tilfluktssteder» ble sendt på høring i juni.
– Vi må tenke nytt om hvordan vi beskytter befolkningen dersom det blir krig, sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) da forslaget ble lagt fram.
Hun vil blant annet lage såkalte dekningsrom, som skal være enklere og billigere enn tradisjonelle tilfluktsrom.
Det kan for eksempel være i parkeringshus.
Dessuten får Oslo og andre kommuner som er spesielt utsatt for luftangrep, større ansvar for å sørge for nok tilfluktskapasitet.
Sluttet å bygge i 1998
Både i Oslo og ellers ble det bygd tilfluktsrom jevnt og trutt under den kalde krigen.
I 1998 var det stopp. Da ble plikten til å bygge tilfluktsrom i nybygg midlertidig opphevet.
Bør man igjen begynne å bygge tilfluktsrom når man for eksempel bygger nye skoler i Oslo?
Eirik Lae Solberg vil avvente hva regjeringen mener om dette når nye regler er på plass.
– Vi må sørge for at vi har tilfluktsrom både på skoler, kontorbygg og sykehjem.
– Men vi er helt avhengige av staten stiller opp med finansiering dersom kommunene skal ta på seg dette ansvaret, sier byrådslederen.
Private tilfluktsrom
Denne typen tilfluktsrom går under kategorien «private», også hvis bygget er kommunalt.
Definisjonen på et privat tilfluktsrom er at det er ment for dem som oppholder seg i bygget.
Det kan være kontorbygninger, skoler, barnehager, borettslag, bedrifter, butikker og hoteller.
Heller ikke her har Oslo kommune sin sti ren.
Ifølge en analyse fra Multiconsult har 132 tilfluktsrom eid at det kommunale foretaket Oslobygg alvorlige avvik fra kravene.
3000 i Oslo
Ifølge Sivilforsvaret er det laget om lag 3000 private tilfluktsrom i Oslo siden den første forskriften kom i 1948.
Standarden er varierende, ifølge sivilforsvarsadjutant Rune Larsen i Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt.
– Normalt vil selv tilfluktsrom som er i dårlig stand kunne gi god beskyttelse mot de vanligste våpenvirkningene som splinter, eksplosjoner og sammenrasing av overliggende bygg, sier han.
Eier har ansvaret
Larsen sier at det er eier av bygget som har ansvaret for vedlikehold og å klargjøre rommet i en beredskapssituasjon.
Eier har også plikt til å skilte til tilfluktsrommet inne i bygget og informere beboere og brukere om at det fins.
– Et ordinært vedlikehold innebærer blant annet smøring av hengsler på dører og sjekk av pakninger, funksjonsprøving av ventilasjonsanlegg og aggregater, sier Rune Larsen.