Siden 2022 har et omstridt lovforslag kalt «Chat Control 2.0» gått fram og tilbake i EU-systemet. I september skal det etter planen holdes ny avstemning, men gjentatte ganger tidligere har avstemningen blitt utsatt eller fått uavklart resultat.
Forslaget har nemlig skapt protester og stor uenighet i mange europeiske land. Og går forslaget gjennom i EU, kan det bli en realitet også i Norge.
– Dette er kontroversielt fordi det legger til rette for en form for masseovervåkning, sier Svein Gjørtz i Datatilsynet.
Chat Control 2.0 er en automatisk overvåkingsrutine som skal skanne gjennom dine private chattemeldinger, bilder og filer. Dersom den finner noe som ser ut som overgrepsmateriale av barn – eller planlegging av slike overgrep – flagges innholdet for en grundigere, manuell sjekk. Om sjekken avdekker faktiske ulovligheter, blir saken rapportert til politiet.
Løsningen er ment å være en permanent etterfølger til Chat Control 1.0 – en midlertidig, frivillig ordning innført i EU i 2020 – som før sommeren ble forlenget i to år til. Denne har også vært omdiskutert, men det er oppfølgeren Chat Control 2.0 som har blitt det store stridstemaet.
Kan komme til å gjelde WhatsApp og Signal
En av årsakene er ikke bare at EU-politikerne bak forslaget vil gjøre ordningen obligatorisk, men også at de ønsker å inkludere krypterte meldinger, slik som i tjenestene WhatsApp og Signal.
Det kan bety at meldingene må skannes og analyseres allerede før de blir sendt, noe som vil være mye mer inngripende enn dagens ordning.
– Det er en bekymring både når det gjelder sikkerhet og personvern med dette lovforslaget, sier Tjerand Silde.
Han er førsteamanuensis innen kryptering og informasjonssikkerhet ved NTNU, og en av over 800 fagpersoner fra 37 ulike land som har skrevet under på et felles opprop mot Chat Control 2.0.
Silde mener forhåndsskanning av krypterte meldinger betyr at det ikke lenger vil være mulig med trygg og konfidensiell kommunikasjon. I tillegg frykter han og de andre bak oppropet en svekkelse av datasikkerheten for den enkelte innbygger, særlig dersom skanningen blir utført direkte på folks mobiltelefoner og PC-er.
– I praksis innføres da en bakdør i systemet, som kan misbrukes, og som kan føre til at alle som tror de kommuniserer sikkert, potensielt sett har en svakhet som kan utnyttes.
Politiet: – Mengden nettovergrep uakseptabel
Politioverbetjent Erlend Røyset Riise jobber i Kripos med forebygging av seksuelle overgrep mot barn. Han tror Chat Control vil være til hjelp i dette arbeidet.
– Jeg vet ikke om jeg skal si revolusjonerende, men at det kommer til å gjøre noe med feltet, absolutt.
Via den amerikanske tips-sentralen NCMEC mottar Kripos hvert år flere tusen tips om overgrepsmateriale. EU ønsker å bygge opp en egen europeisk slik sentral, og Riise mener det vil kunne føre til at politiet får bedre data og flere tips.
Han sier det er vanskelig å mene mye om Chat Control 2.0, fordi det fortsatt er ganske uklart hva ordningen innebærer i praksis. Men Riise mener mengden av overgrep på internett i dag er fullstendig uakseptabel, og er generelt positiv til bedre regulering.
– Internett har vært et sted hvor du stort sett har kunnet gjøre som du vil. Og jeg mener det har vært altfor slapt altfor lenge. Og er Chat Control 2.0 svaret? Jeg vet ikke, men det er absolutt en samtale som vi skal ha, og som vi må finne alternativer for å jobbe med.
Den vanskelige avveiningen er altså: Kan målet – å hindre at barn blir seksuelt utnyttet – forsvare så store inngrep i privatliv og personvern?
Datatilsynet: – Forslaget går for langt
Datatilsynet i Norge svarer nei på det spørsmålet. De har markert seg som tydelig skeptiske til Chat Control 2.0.
– Vi mener at skal du først overvåke en person i samfunnet vårt, må du ha en eller annen konkret mistanke som gir grunnlag for det. Man skal ikke bare overvåke folk fordi det er kjekt eller praktisk. Slik forslaget fra EU-kommisjonen ser ut, tenker vi at det går for langt, sier Svein Gjørtz i Datatilsynet.
Gjørtz framhever også ulempen med at innhold blir kategorisert feil – en kjent svakhet ved automatiske overvåkingssystemer. For eksempel kan en forelder som sender et uskyldig bilde til bestemor av barnet sitt i badekaret eller på stranda, risikere advarsel eller å få brukerkontoen sin stengt.
En annen potensiell risiko, som Tjerand Silde ved NTNU er opptatt av, er at hvis først overvåkingen er satt i gang, er det vanskelig å garantere at den ikke blir utvidet til å gjelde andre ting.
– Åpenbart vil en se etter misbruk av barn, men som brukere kan vi ikke vite sikkert at de ikke også ser etter annen type kriminalitet, eller til og med politiske, religiøse eller ideologiske ytringer.
Ny avstemning i september
Med nær en femtedel av EUs befolkning har Tyskland mye innflytelse i ulike avstemninger. Til nå har landet vært en viktig grunn til at Chat Control 2.0 har vært vanskelig å få gjennom, og høsten 2025 uttalte den tyske justisministeren, Stefanie Hubig, at «vilkårlig overvåkning av private samtaler må være tabu i en rettsstat».
Siden da har både Tyskland og flere andre land gått mer i retning av å stemme for. Teksten i lovforslaget er blitt noe endret etter all kritikken, blant annet ser det ut til at man nå legger opp til at skanning av innhold skal være frivillig for den enkelte tjenesteleverandør, ikke obligatorisk.
Fortsatt er det likevel usikkert akkurat hva Chat Control 2.0 innebærer rent praktisk. EU-landene diskuterer videre, og en ny avstemning er planlagt i september. Om resultatet til slutt blir 'ja', tyder det meste på at forordningen også blir innført for norske borgere, gjennom EØS-avtalen.
Norge kan i prinsippet reservere seg, eller kreve spesielle tilpasninger og forbehold, men i juli 2025 gikk regjeringen inn for å ikke sette noen slike krav.