Mobilen til Bar ringer, men hun svarer ikke.
Hun har fylt en bil med andre skrekkslagne festivaldeltakere og kjørt ut av festivalområdet.
På veien blir de stoppet av politiet som har sperret av veien.
– Dere må snu. Terrorister har angrepet flere stede lenger ned i veien.
Forvirret kjører Bar og vennene tilbake til festivalområdet.
Der blir hun skutt av Hamas-krigerne som treffer henne i låret og magen.
Tre timer etter at hun tok selfien, segner hun om, med vennene rundt seg.
– Skrek og ba om å få dø
Det var her Bar trakk sitt siste åndedrag, sier moren Kati og peker mot en blomsterkrukke med porselensblomster på bakken.
Bar skrek og ba om å få dø fordi hun var skutt og hadde det vondt.
Det er satt opp bilder av den smilende jenta ved åstedet.
– Jeg savner duften hennes, huden hennes, ansiktet hennes. Hun likte at jeg tok henne i håret, sier moren Kati og stryker baksiden av hånden forsiktig over bildet til Bar.
Sletten hvor Nova-festivalen fant sted den skjebnesvangre lørdagen, 7. oktober 2023 ligger i Reim, noen kilometer fra grensen mot Gaza.
Musikken, latteren og dansen er erstattet med stillhet. Nå er dette åsted for den verste massakren på jøder siden 2. verdenskrig.
Tre år har gått siden massedrapet i Reim, men Kati og mange av de andre foreldrene som mistet barna sine her har ikke klart å gå videre.
– Hver lørdag, uansett hvor i verden jeg er, gjenopplever jeg den dagen. Jeg tenker: 06.30 var hun i live. 07.07 ble hun skutt. 09.11 døde hun, sier Kati og puster tungt ut.
Mange pårørende sliter med dårlig samvittighet.
– Mannen min og jeg klandrer oss selv fordi vi ikke fikk reddet Bar. Som foreldre er det din fremste jobb, å beskytte barna dine. Vi sviktet.
Trebarnsmoren viser oss rundt på festivalområdet.
Baren hvor mange søkte tilflukt står fortsatt slik den gjorde da Hamas slo til. Bak bardisken var det et blodbad.
«Det er terrorister her. De kommer til å drepe oss»
Mange av dem som gjemte seg ble drept av Hamas-kuler og ble liggende oppå hverandre i en stor blodpøl.
De røde fryseboksene de gjemte seg bak står fortsatt hulter til bulter bak bardisken.
Det samme skjedde i en gul søppelcontainer.
Under søppelhaugen gjemte mange unge israelere seg.
Vi går inn i den åpne containeren som er stilt ut på den åpne sletten.
På veggene henger bilder og meldinger skrekkslagne festivaldeltakere sendte til familier og venner mens de gjemte seg i søpla.
Hvor mange er dere i containeren, spør en forelder?
– Mange, kanskje 10, svarer ett av ofrene, David Naaman.
De er dekket av blod.
«Det er terrorister her. De kommer til å drepe oss» står det i en av meldingene.
Det gjør inntrykk å gå inn i den gule containeren der så mange unge mennesker mistet livet.
På det som en gang var et dansegulv hvor tusenvis av unge mennesker koste seg til soloppgang, er det stille i dag.
Det er satt opp plaketter med bilder og historiene til de over 400 ofrene her.
Kati tar oss med til bildet av yngstedatteren Bar, som bare ble 23 år gammel.
– Min lille datter, sier hun og blir blank i blikket.
– Hun var så intelligent. Vet du at hun studerte matematikk på universitetsnivå da hun var åtte år gammel, spør moren.
Hvorfor sviktet hæren?
Det er mange besøkende som har tatt turen til Reim.
Vi går forbi en klasse med israelske tenåringer som sitter i en hestesko på bakken rundt en ung mann i 20-årene. Tenåringene lytter intenst til det unge mannen på plaststolen foran dem forteller.
Det er en av de overlevende, hvisker Kati.
Tamar Orloz brakk beinet under terrorangrepet. Tre år senere er han fortsatt avhengig krykke for å bevege seg rundt.
Vi spør hva som gjorde sterkest inntrykk den dagen.
– Det var å se 300 maskerte Hamas-terrorister skyte på alle. Å se dem skyte unge kvinner var det vanskeligste, 27-åringen.
Som de fleste israelere har Kati, mannen og de tre barna, inkludert Bar, tjenestegjort i den israelske hæren. Hun sier at IDFs fremste jobb er å beskytte borgerne i Israel.
Men 7. oktober sviktet det aller meste.
I nesten åtte timer fikk Hamas herje fritt og jakte på forsvarsløse festivaldeltakere før hæren rykket inn og fikk kontroll.
– Hvor var hæren i åtte timer, spør Kati sint.
– Hvorfor klarte de ikke å beskytte barna våre?
Det er spørsmål er ikke Kati alene om å stille.
Israelere flest sitter med det samme spørsmålet.
Hvorfor sviktet hæren og sikkerhetstjenestene i Israel den lørdagen?
New York Times: Israel visste om Hamas' angrepsplaner for ett år siden
Spesielt fordi hæren og statsminister Benjamin Netanyahu hadde fått mange varsler om et mulig Hamas-angrep.
Og da angrepet var et faktum, hvorfor tok det hæren så lang tid å slå tilbake Hamas-krigerne?
– Vi får ikke fred før vi får svar på disse spørsmålene, sier Kati.
Men tre år etter Israels verste terrorangrep har staten fortsatt ikke gjennomført en offisiell gransking av den katastrofale svikten 7. oktober 2023.
Skjebnevalg i Israel
Hæren og etterretningstjenestene har gransket sine roller.
Toppledelsen som satt for tre år siden har siden gått av, inkludert forsvarsministeren, Mossad-sjefen og hærsjefen.
Men blant politikerne har ingen tatt ansvar, sier Kati.
Hamas-angrepet på Israel
Regjeringen og opposisjonen klarer ikke å bli enige om hvem som skal utnevne de som skal granske den verste sikkerhetsfadesen i Israels historie.
– De vil ikke granske det som skjedde fordi de frykter svarene som vil komme. Myndighetene og politikerne vil ikke ta ansvar, sier Kati.
– Det er selvsagt Hamas som har skyld i at Bar ikke er her i dag. Men etter Hamas, hvem klandrer du for svikten 7. oktober?
– Alle i regjeringen. Alle de 120 representantene som sitter på Knesset, forsvarssjefen, politiet og politisjefen, Shin Bet og Mossad, sier Kati.
– Alle sammen, fordi de fikk varsler, men lot være å ta grep.
Om tre uker går israelerne til valg på ny nasjonalforsamling.
Det blir første gang siden 7. oktober at israelere kan felle sin dom over politikerne.
Kati tror valget kommer til å dreie seg om svikten 7. oktober.
– Hamas-angrepet har satt dype spor. Alle israelere er opptatt av 7. oktober under dette valget. Og vi skal stille politikerne til ansvar med stemmen vår.