– Kripos har startet etterforskning på bakgrunn av anmeldelser fra Digdir og Vivicta om tjenestenektangrep mot deres infrastruktur tidligere i sommer, sier politiadvokat Birgitte Valen i Kripos til NRK.
Hun vil ikke kommentere nærmere hvilke etterforskningsskritt som er og vil bli igangsatt på dette stadiet av etterforskningen.
Dataangrepet mot offentlige sentrale tjenester som ID-porten, MinID og Skatteetaten har nå pågått i over 30 timer. Konsekvensen er at brukere kan oppleve problemer med pålogging.
– Dataangrepet pågår fortsatt, men tjenestene er stort sett oppe og tilgjengelige.
Det sa Frode Danielsen, direktør i Digitaliseringsdirektoratet, i en oppdatering i 13-tiden tirsdag.
Direktoratet sier selv at de i stor grad har klart å holde tjenestene tilgjengelige under det omfattende angrepet. Selv om tjenestene ifølge Digdir er stabilisert, vil enkelte fremdeles oppleve driftsforstyrrelser.
– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveier, sa Danielsen.
Utsatt for flere angrep
Dette er det tredje tjenestenektangrepet Digdir har blitt utsatt for de siste ni ukene. Det er også det kraftigste.
– Det som er spesielt med dette siste angrepet som har pågått nå i et døgn, det er at det er to til tre ganger større enn det vi opplevde sist, sier pressevakt Are Kvistad til NRK.
Ti tjenester har vært omfattet av problemene, deriblant ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
Problemene startet klokken 03.38 natt til mandag. Styrken på angrepene har gått i bølger. Hvem som står bak angrepet, ønsker ikke Digdir å spekulere i.
Mandag kveld økte styrken igjen, og gjennom natten har det blitt jobbet for å stanse angrepet.
Kvistad sier at det kan ta tid før alle systemene oppe og går, selv om angrepet blir stanse og problemene blir løst.
– Problemene forplanter seg. Flere tjenester kan ha begrensninger og driftsforstyrrelser slik at brukere og virksomheter i verste fall vil oppleve litt ventetid, sier han.
På utsiden
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) samarbeider nå med Digdir. Ifølge avdelingsdirektør Martin Albert Hoff er tjenestenektangrep en del av normalbildet på internett.
– Det skjer veldig ofte og i forskjellig omfang. Noen ganger er de så små at de knapt merkes, andre kan de være så tunge at de setter tjenester ut av spill og vare i dagevis, sier han.
Han beskriver tjenestenektangrep med at noen sitter på utsiden og «bombarderer» tjenesten med trafikk. Den sensitive informasjonen som ligger inne på systemene, har hackerne ikke tilgang til.
– Det er ingen som er på innsiden av systemet og henter ut informasjon. Dette gjelder i alle fall de tradisjonelle tjenestenektangrepene, sier Hoff.
Ifølge Digdir er også Datatilsynet varslet om saken.
– Vi tar slike hendelser på største alvor og vi ser effekt av tiltakene som settes inn for å skjerme løsningene. Når denne hendelsen er over vil vi evaluere den nøye, og vurdere ytterligere tiltak for å ta ned risiko for at dette skjer igjen, sier Danielsen i Digdir.
– Vanskelig å avverge
Formålet med tjenestenektangrep er som regel å spre uro og usikkerhet i befolkningen.
Det forklarer seniorforsker Martin Gilje Jaatun i Sintef Digital.
– Det fører til at en følelse av usikkerhet kan spre seg blant befolkningen. I ytterste konsekvens kan det være en påvirkningsoperasjon, sier han til NRK.
Likevel er det vanskelig å beskytte seg helt mot slike angrep, medgir forskeren.
– Et tjenestenektangrep er i utgangspunktet fryktelig vanskelig å beskytte seg mot. For i sin enkleste form er det jo bare snakk om å pøse masse trafikk inn mot en tjeneste, og det er vanskelig å avverge helt, sier Jaatun.
Han tror ikke folk trenger å være altfor redd for konsekvensene av angrepet.
– Jeg ville ikke ligget våken om natta og bekymret meg for dette. Det har jo vært flere slike angrep, og det pleier å gi seg etter noen dager eller timer, betrygger han.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier de også er kjent med saken.
– PST følger situasjonen og er i dialog med andre myndighetsorganer, sier seniorrådgiver Eirik Veum i PST til NRK.