Signe, Stein, Leo og Jenny sitter én etter én foran en skjerm på Alstad ungdomsskole i Bodø.
De er 15 år og går i tiende klasse.
Ingen av dem vet nøyaktig hva de skal få høre. De tar på seg hodetelefonene og trykker på avspillingsknappen.
I hodetelefonene kommer alarmmeldingene.
«De dårlige Pisa-tallene. Pisa-krisa.»
Så en ny stemme:
«Det blir slått alarm om norske elevers kunnskapsnivå.»
Og deretter:
«34 prosent av norske tiendeklassinger gjør det så dårlig at de ikke har det som trengs for videre skolegang.»
Til slutt kommer formuleringen som får flere av elevene til å reagere:
«Dette tyder jo på at norske 15-åringer er tjukke i huet.»
Karakteristikkene har haglet etter at Pisa-tallene ble offentliggjort i september.
Nå skal elevene som blir omtalt få svare.
– Blir feil å si at vi er tjukke i huet
– Det er mye dårligere tall enn jeg hadde sett for meg. Jeg trodde ikke vi var så dumme som de sier, sier Signe.
Hun reagerer særlig på måten ungdommene blir omtalt på.
– Jeg føler ikke at vi er dumme heller. Det blir litt feil å si at vi er tjukke i huet.
Leo synes det er ubehagelig å høre hvordan voksne omtaler generasjonen hans.
– Det er litt skummelt at de synes sånn om oss. At vi er så dårlige.
Jenny reagerer på den samme formuleringen.
– At norsk ungdom er tjukke i huet? Det mener jeg ikke er sant.
Tallene bak alarmen
Pisa undersøker hvor godt 15-åringer kan bruke kunnskap i lesing, matematikk og naturfag.
I 2025 havnet Norge under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene. Det har ikke skjedd siden 2006.
Siden 2015 har andelen elever som presterer under nivå 2, økt kraftig:
Blant guttene presterer 41 prosent under nivå 2 i lesing.
Disse resultatene utløste alarmen.
Men Pisa slår ikke fast at 34 prosent av norske tiendeklassinger mangler det som skal til for å gå videre på skolen.
Resultatet er et varselsignal på gruppenivå – ikke en dom over framtiden til hver enkelt elev.
Undersøkelsen forklarer heller ikke hvorfor resultatene stuper.
«Kast PlayStation»
Elevene får også høre et klipp fra NRKs «Debatten».
Samfunnsdebattant Sanna Sarromaa retter en kraftig oppfordring til foreldrene:
– Det er din forbaskede plikt å ta hånd om barna dine, være streng og sette grenser.
Hun sier foreldrene må stenge internett og kaste Playstation dersom de ikke vil at barna skal bli «amøber som tisser på seg på gutterommet, gamingrommet».
Lekser skal alltid komme foran trening, venner og andre aktiviteter, mener hun.
Stein mener foreldrene bør passe på at skolearbeidet blir gjort. Men han vil ikke at leksene alltid skal komme foran alt annet.
– Lekser kan komme før gaming. Men de bør ikke alltid komme før trening og venner. Det er viktig å være sosial og aktiv.
Han mener voksne også må se det ungdommene faktisk får til, og ikke bare det de ikke har gjort.
Samtidig mener Stein elevene må ta sin del av ansvaret.
– Mange prøver de ikke ordentlig. Man må legge inn arbeid hvis man skal få det gjort. Det blir ikke gjort av seg selv.
– Foreldrene må engasjere seg
Tarjei Nordeng har arbeidet ved Alstad ungdomsskole siden 2001. I dag er han kontaktlærer og norsklærer.
Han mener Sarromaa har et poeng bak den kraftige ordbruken.
– Foreldrene må engasjere seg i skoleting, akkurat som de er opptatt av hvordan det går på fotball- eller svømmetreninga.
Men han savner en mellomløsning.
– Selvfølgelig skal de spille fotball. Selvfølgelig skal de spille i band og gjøre andre ting. Hun får oppmerksomhet med alle capslockene sine, men vi må finne en farbar vei som faktisk er mulig å leve med.
Regjeringens bønn: Les masse
Regjeringens nye tiltak skal treffe yngre elever og framtidige lærere.
På spørsmål om hva dagens 15-åringer selv bør gjøre, svarer kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun:
– Les. Les masse. Utfordre deg selv med lesing. Og tren på konsentrasjon og utholdenhet.
Hun ber dem også legge bort mobilen og de korte videoene.
– De utfordrer muligheten til å konsentrere seg og ta til seg læring.
Leo kjenner igjen problemet.
Skjermen konkurrerer om tiden
– På telefonen er det alltid noe nytt. Du kan alltid finne noe annet å holde på med, og du trenger ikke å holde deg til det samme temaet hele tiden, slik som på skolen.
Han mener flere fysiske bøker og mindre skjerm kan hjelpe elevene med å holde oppmerksomheten lenger.
– Det er mange av oss som sliter med å se en video på ett minutt hvis vi ikke synes den er interessant.
Elevene ble intervjuet før regjeringens nye planer ble presentert. Likevel etterlyser Jenny flere av de samme endringene.
– Mindre digitalt og flere fysiske bøker tror jeg er viktig. Og så mer aktivitet. Man blir ganske kokt i hodet av å sitte lenge.
Samtidig vil hun at lærerne fortsatt skal få tilpasse undervisningen.
– Alle lærere er forskjellige, akkurat som alle elever er forskjellige.
Nordeng mener skjermene har tatt over mye av tiden ungdom tidligere kunne ha brukt på lesing.
– I dag er det veldig mye lettere å bli sittende og skrolle på en telefon, sier læreren.
Det gjelder ikke bare ungdommene.
– Selv om jeg er en voksen mann, vet jeg også at det er et problem. Skjermen er en konkurrent til tida vår.
Han avviser samtidig at elevene ikke kan konsentrere seg når det stilles tydelige forventninger.
Klassen hans har vært fire dager på tur uten mobiltelefoner. Han hørte nesten ingen klager.
– Når både hjemmet og skolen har en forventning om at lesing er en aktivitet du skal holde på med, blir det lettere.
Pisa måler ikke alt
Regjeringen har varslet tydeligere læreplaner og sterkere statlig styring av skolen.
Erik Hasselberg har arbeidet ved Alstad ungdomsskole i ti år. Han mener tydeligere rammer kan være bra, men at lærerne må beholde sitt faglige handlingsrom.
– Man kan stå i et klasserom med 30 elever. Da kan man ikke behandle alle helt likt.
Hasselberg er bekymret for nedgangen i lesing, men advarer mot å bruke Pisa som en fullstendig beskrivelse av ungdommene.
Undersøkelsen måler ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag. Den måler ikke hvor flinke elevene er til å samarbeide, vise omsorg eller forstå andre mennesker.
– Vi har utrolig fine tiendeklassinger. De er høflige, tar vare på hverandre, samarbeider godt og har ofte sterke og gode meninger.
– Det er ikke sånn at det går en helt håpløs tiendeklasse ut av norsk skole. De kan veldig mye, og de er gode folk.