– Vi jobber med å stoppe dem og hindre dem i å kunne operere fritt, sier den høyreiste mannen med kallesignalet «Snow» til NRK.
Det er overskyet og lett yr i luften, der vi venter på at det skal bli mørkt for å unngå at vi blir oppdaget av russiske overvåkingsdroner.
Høsten har nettopp meldt sin ankomst.
Nordmannen holder til langs den sørøstlige delen av landet.
Her har krigen en annen karakter enn lenger nord. Kun noen kilometer med rennende vann skiller de krigende.
Jakter dronekrigere
Dnipro-elven utgjør en naturlig grense mellom de russisk-okkuperte og ukrainsk-kontrollerte områdene.
Frontlinjen beveger seg ikke, men elven gir sivile ukrainere dårlig beskyttelse.
Russiske soldater flyr daglig FPV-droner inn mot byen Kherson – og det er dokumentert at de har angrepet sivile, humanitære organisasjoner og ambulansepersonell.
– Det er fælt å se hvordan de går så hardt etter mål som ikke har noe med krigen å gjøre. Folk som bare prøver å leve sitt vanlige liv.
– Hvis vi klarer å ta ut deres operatører eller treffe lagrene med droner, sprengstoff, drivstoff og det de trenger for å operere, føles det godt å beskytte de sivile nærme fronten, sier «Snow».
Den norske fremmedkrigeren har kjempet i Ukraina siden 2024.
Før det har han flere års militærerfaring fra Norge, men dette er noe annet.
– Her har jeg måttet starte helt på bunnen, lære alt på nytt. Den type krig som vi driver med her, er ikke det vi har trent på i Norge, forteller «Snow».
Han har selv erfart hvordan dronene har tatt over slagmarken. Nordmannen startet i en militær enhet som drev med ildstøtte i form av bombekastere.
Katt-og-mus-lek
Da posisjonen deres ble angrepet av en FPV-drone nær Kupjansk, rakk han å legge seg ned før den eksploderte over kamuflasjenettet. Han hevder det kun var halvannen meter mellom dronen og ryggen hans.
Noen måneder etter rehabilitering på sykehuset, bestemte han seg for å kjempe videre.
Nå planlegger «Snow» operasjoner for et lag i det 426. uavhengige regimentet for ubemannede systemer.
De flyr en drone lastet med bomber under vingene, som slippes over forhåndsbestemte mål på russisk side.
– Hvis vi kan finne noen ordentlige godsaker, som luftvern, mobilt artilleri og dyre systemer, som er vanskelig å bytte ut, så går vi for det. Men som oftest går vi mot andre droneenheter og alt som kan hindre fiendens droner fra å fly.
Selv om det kan oppleves tryggere der han er nå enn tidligere, er det ingen lek.
Droner flyr regelmessig over dem – og de er innenfor rekkevidde av de russiske glidebombene som flater landsbyer med jorden.
Han har nettopp fortalt at de ofte er i en katt-og-mus-lek med russiske droneoperatører.
– Ofte så sender de droner i vår retning. Vi gjemmer oss og bytter posisjoner, og slår tilbake når vi har muligheten.
Ingen gjør likevel tegn til å være bekymret når flyalarmen går.
Ren rutine.
– Vi har lært å gjenkjenne når vi har blitt observert, sier «Snow».
«Kom dere i dekning!»
Nordmannen sender noen korte beskjeder fra åkerlappen, der katapulten står montert for å skyte ut dronen til bilen med teknisk utstyr.
«Kan noen sjekke det?»
På maskinen i bilen har de bedre oversikt over situasjonen i luftrommet, samt forbindelse med kommandosentralen.
Noen sekunder senere endres tonen:
«Kom dere i dekning! Spre dere ut!»
«Trelinjen sørover, andre retningen ...»
NRKs team løper i mørket med det røde lyset fra en hodelykt. Det er droner i luftrommet, og de høres godt fra den lille jordvollen der vi har funnet dekning.
«Dere ligger godt der. Jeg ser dere nesten ikke med termisk», sier «Snow», som prøver å hente ut informasjon fra sine overordnede.
Situasjonen er uoversiktlig. Krig er uoversiktlig, forklarer nordmannen med ro i stemmen.
Neste spørsmål går til lagsmedlemmet som sitter med sambandet.
«Flere droner med bensinmotor flyr øst til vest over oss. Kan du verifisere at ingenting blir skutt ut?»
Svaret får pulsen til å øke:
«De sier de ikke kan bekrefte og vet ikke om det er vennlige eller fiendtlige».
– Krig er uoversiktlig
Han videreformidler kort på norsk:
«Det er ingen rapporter om vennlige droner i luftrommet. Vi må bare anta at det er fiendtlige».
Tiden står nesten stille i 15–20 minutter.
Duren fra dronemotorene kommer og går flere ganger. Så forsvinner den helt. Stemningen løsner.
De fleste lydene stammet trolig fra ukrainske droner på vei mot russisk-okkuperte områder, men det var ikke helt sikkert. Det kommer en melding om at andre vennlige enheter har sendt ut droner over området.
– Krig er uoversiktlig, gjentar «Snow».
Reiser ingen vei
Denne natten sender de ikke ut bombedronene sine på tokt.
Vinden tar seg opp og regnet har begynt å tromme lett mot dronen.
Risikoen for at de mister den i mulig uvær er for stor til at de tar sjansen.
Kursen settes ut av operasjonsområdet så raskt som mulig. Det er ingen grunn til å bli værende.
«Snow» – som tror han har fått kallesignalet på grunn av sin bleke hud – ønsker oss god tur videre hjemover når vi er tilbake i tryggere omgivelser.
Han er selv fast bestemt på å bli værende.
– Jeg har en jobb å fullføre. Krigen stopper ikke med det første.