Den aller første «launcheren» spesielt for å skyte ned fiendtlige droner, er tatt i bruk av Luftforsvaret.
Et knapt år har gått siden nyhetsbildet var fullt av droneobservasjoner gjort flere steder i Europa - også i Norge.
Nå har Luftforsvaret anskaffet et helt nytt antidronesystem.
Poenget er at en i framtida lettere skal forstå hva observasjonene går ut på - og også kunne skyte ned droner, hvis det blir behov for det.
Utskytningsenheten står ved rullebanen på flybasen til de nye F-35 kampflyene.
– Vi har fått et system levert i vår, som vi har under innføring nå, som gir oss en voldsomt økt kapasitet innen droneforsvar.
Det sier sjef for antidronesystemet ved kampflybasen på Ørlandet, oversersjant Sondre Steinsvik.
Systemet kalles «Counter Unmanned Aerial Systems» eller C-UAS.
Antidronesystemet består også av et sensorsystem for å kunne oppdage droner.
I dette inngår blant annet radarer.
– Det at vi har fått opp moderne sensorer og effektorer her utgjør en betydelig økning i antidronekapasiteten, sier Steinsvik.
Observasjoner satte fart på arbeidet
I september i fjor meldte politiet at det var gjort observasjoner av noe som kunne være droner i nærheten av det militære området på Ørlandet.
I etterkant kom det inn mange meldinger fra privatpersoner som mente de så droner i områder ved kampflybasen.
Også Oslo lufthavn ble stengt på grunn av droneobservasjoner.
Politiet i Trøndelag konkluderte til slutt med at observasjonene ved kampflybasen må ha vært av blinkende himmellegemer og ikke nødvendigvis droner.
Med det nye antidronesystemet skal det være lettere å vite hva som er hva i framtida.
Førsteamanuensis ved Seksjon for luftmakt og språk ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga, sier trusselen fra små droner nå er blitt høyst reell.
Han mener innføringen av C-UAS er svært viktig for forsvaret.
– Fordi små droner er blitt lett tilgjengelige, de er forholdsvis lette å smugle inn eller anskaffe og bygge om lokalt og kan potensielt gjøre stor skade på sårbare og kostbare systemer som flymaskiner som står i det fri, sier Haga.
Forsvaret var allerede i gang med en prosess for innføring av droneforsvar da observasjonene ble gjort i september i fjor, men observasjonene satte fart i arbeidet.
– Dette er noe vi har vært klar over veldig lenge, men det er klart det gjorde det mer nært og aktuelt, sier Steinsvik.
Vil komme flere steder i Forsvaret
Antidronesystemet C-UAS vil innfases flere steder i Forsvaret etter hvert.
Den militære flybasen på Evenes, som blant annet står for QRA - beredskapen i Norge, er blant de som skal ha systemet.
Forsvarsmateriell ønsker ikke å gå nærmere inn på innkjøp av det de kaller fremtidige operative kapabiliteter, fordi mye av dette er gradert informasjon.
Men generelt opplyser de at antidronekapasitet er en viktig del av det moderne luftvernet.
– Sammensetningen av sensorer og effektorer ved innfasing av CUAS ved andre lokasjoner vil kunne variere fra konfigurasjonen på Ørland.
Det sier seniorrådgiver ved kommunikasjonsenheten hos Forsvarsmateriell, Per Erlien Dalløkken.
Han viser til at rammeavtalen med den britiske leverandøren inneholder mulighet til å velge andre typer sensorer og effektorer basert på terreng, trussel og lokale forhold.
– Sett fra en forsvarssynsvinkel kan vel aldri slike anskaffelser gå fort nok. Uansett er det en god ting at prosessen er i gang, og at systemet så vidt jeg har forstått nå er i drift på Ørlandet, sier Haga.
Systemet på Ørland gir mulighet for å påvirke dronene både ved det som kalles «softkill» og «hardkill».
Både Heimevernet og Forsvarets spesialstyrker har et antall ulike droneforsvarssystemer.
Oppretter egen dronetropp
Samtidig med anskaffelse av C-UAS, er det bygd opp en egen dronetropp ved flybasen.
Den består blant annet av mannskap som opererer droner.
Dronene kan brukes til søk etter folk, og kartlegging av hva som fins i området.
Målet er at dronene også skal brukes til å slippe eksplosiver, og skyte ned og treffe andre droner.
Slik skal de også ha en antidronerolle.
– Det er den veien vi ønsker å gå. Det ser vi er veldig effektivt i Ukraina, sier sjef for baseforsvarsbataljonen på Ørland, oberstløytnant Tormod Overland.
Han mener droneforsvaret vil påvirke hele systemet for hvordan en tenker forsvar og luftforsvar.
– Det er én kampbase i Norge, så det gir seg litt selv at den viktigste installasjonen for det norske Luftforsvaret og Norge er her på Ørlandet. Derfor er det viktig å få på plass et robust system først her, og så kommer det rundt om i Forsvaret ellers etter hvert.
I langtidsplanen for Forsvaret er dronesatsinga trappet opp med 2,95 milliarder kroner.
Det utgjør en satsing på droner, elektronisk krigføring og autonomi på nesten 19 milliarder kroner fram til 2036.