Rad på rad, tett i tett med nesten identiske furutrær.
Knusktørr bakke dekket av bregner, lyng eller barnåler.
Kongler fulle av kvae, som kan forvandles til brannbomber som sprer flammer hundrevis av meter.
I skogen Landes utenfor Bordeaux vil man virkelig ikke at det skal ta fyr.
Men det var nettopp det som skjedde i sommer. Bare fire år etter den forrige katastrofale brannen som herjet på samme sted.
President Emmanuel Macron sier de nå må plante og bygge opp «en annen type skog», for å tilpasse seg klimaendringene, skriver franske Huffington Post.
I sommer har forholdene ligget til rette for skogbranner, i et Europa rammet av gjentatte hetebølger og tørke. Forskere har i nye analyser knyttet forholdene direkte til klimaendringene.
Europa varmes opp dobbelt så raskt som verden som følge av klimagassutslipp, hovedsakelig fra bruk av kull, olje og gass globalt.
Men eksperter peker også på skog plantet av mennesker, som en del av brannfaren flere steder i Europa. Også Norge.
Slik rammet sommerens katastrofebrann i Landes-skogen dyr og mennesker i Frankrike:
Skapt av Napoleon III
En gang var Landes en våtmark. Men på 1800-tallet, under Napoleon III, ble området drenert og erstattet med skog av strandfuru.
I dag står skogen for nesten 10 prosent av Frankrikes samlede tømmerhogst. Den er viktig for det lokale næringslivet.
Den økonomiske modellen er enkel: skogen hogges og plantes på nytt. Men det har en mørk bakside.
– Industriskogen er ekstra brennbar fordi det er store områder med helt like trær i lik alder. Ofte er det unge trær, og da sprer brannen seg fra de nederste greinene og helt opp i kronen.
Det sier forskningssjef Jørund Rolstad ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
Om skogen hadde vært eldre, hadde derimot de nederste greinene falt av og furuene hadde fått en høy stamme med grov bark, som bedre tåler brann. Da er det vanskeligere for en brann i skogbunnen å klatre seg helt opp i trekronen, ifølge skogforskeren.
I en naturlig skog er det i tillegg flere ulike trær og planter, sier han. De fungerer som naturens egen brannmur og kan hindre at en flammene sprer seg ut av kontroll. For eksempel brenner løvtrær mye dårligere enn bartrær.
Det kan være brannfare også i en naturlig skog, understreker seniorforsker Carlo Aall ved Vestlandsforskning.
– Men den vil mye fortere dø ut av seg selv, eller det vil i hvert fall være mye lettere å slokke den. For etter hvert som brannen utvikler seg, kommer man til et nytt område med myr eller et treslag som ikke brenner i det hele tatt.
– Derfor er det mye større fare for megabranner i industriskog.
«Tennposen» i Portugal
Risikoen er spesielt stor om skogen består av fremmede, brannfarlige trær. Aall trekker frem eukalyptus fra Australia, som har blitt plantet i stort omfang i særlig Portugal.
Fordi den kan høstes tre til fire ganger så ofte som vanlig skog, er det en lønnsom tresort. Men den er også en brannbombe.
– Eukalyptustreet har mye eteriske oljer. Det er nesten som den hvite tennposen vi bruker når vi skal lage bål i våt norsk natur. Når trærne i tillegg står tett sammen, blir det en ekstrem brannfelle sammenlignet med mer naturlig eikeskog eller furuskog.
Men hva er status i Norge?
– Det er egentlig bare et tidsspørsmål før vi får en stor skogbrann i Norge, mener Rolstad.
Og det har skjedd før.
– Brant som bare rakkeren
I 2008 brant et område på nesten 30 kvadratkilometer på Mykland i Froland kommune på Sørlandet. Det var den største skogbrannen i Norge siden andre verdenskrig. Brannen kan ha kostet kommunen over 60 millioner kroner.
– Det var veldig mye ung og striglet furuskog, og én ren produksjonsskog. Den brant som bare rakkeren, sier Rolstad.
– Men da brannen spredte seg i den eldre og mer naturlige skogen, roet den seg ned. Da brant det mer langs bakken og ikke helt opp i kronene.
Skogforskeren understreker at skogbrann ikke er et nytt fenomen. For naturen trenger det heller ikke å være negativt. Noen arter er avhengige av brente områder for å klare seg.
– Men for samfunnet er det bekymringsfullt. I 2008 var det bare flaks at ikke hele tettstedet Mykland også brant opp, sier Rolstad.
Skogkollaps
I fremtiden kan Vestlandet bli særlig utsatt for skogbrann, tror forsker Aall.
Kollaps av deler av granskogen der øker brannfaren.
Skogen vokste ikke naturlig i området, men etter andre verdenskrig ble det plantet enormt med grantrær, blant annet til papirproduksjon. Mange trær ble plantet i bratt terreng, noe som i dag er krevende for hogst og lite lønnsomt.
Faren er at deler av skogen blir forlatt, kombinert med klimaendringer og mer tørke, sier Aall.
– Fordi det er plantet så tett, og mye av granskogen blir overlatt til seg selv og ikke blir høstet, kan det skje en kollaps av store granbestander. Da blir det liggende igjen mange døde trær som kan bli brannfeller, sier han.
I dag er det tre til fire ganger flere trær i skogen i Norge enn det var for 100 år siden, ifølge tall fra Nibio.
– Vi planter mye mer skog, så det er flere brennbare trær der, og vi har sluttet å sende dyr på beite, forklarer skogforsker Rolstad.
Hvordan bør man forvalte plantet skog i et klima hvor brannfaren øker? I Frankrike er debatten i gang.
Ingen enkel løsning
Over 90 prosent av Landes-skogen er privateid, skriver nyhetsbyrået AP. Rundt 60 000 arbeidsplasser er tilknyttet næringen med over 10 milliarder euro i årlig omsetning, ifølge Skogbrukerforeningen i Sørvest-Frankrike.
Om skogen og forvaltningen skal endres på noen måte, må det forhandles mellom skogeiere, tømmerindustrien og myndighetene.
– Skogeiere avviser ethvert forsøk på å fremstille dem som ansvarlige for en katastrofe hvor de selv er de fremste ofrene, sier Nicholas Lafon, foreningens leder, til AP.
Det finnes ikke enkle løsninger, ifølge Aall.
Etter store branner som tok mange menneskeliv i Portugal, innførte myndighetene restriksjoner mot å plante mer eukalyptus. Men mange ignorerer reglene, og trærne sprer seg også naturlig, sier Aall.
– Så det er på en måte ketsjup man ikke klarer å få inn i flaska igjen, sier forskeren.
– Det er skummelt
Aall mener Norge bør være føre var, spesielt med gran på Vestlandet.
– Nettopp på grunn av risikoen for virkelig store negative konsekvenser. Vi vet ikke om det samme kan skje i Norge, men vi bør ta en pause og ikke plante mer gran før vi finner ut av det. Samfunnet må også legge til rette for flerbruk av skogen, mener han.
– Slik at skogeierne ikke bare skal produsere tømmer. Men også turområder, et pent landskap og naturmangfold. Og sørge for at brannfaren er lav.
Eksperter både i Norge og verden peker på mer mangfold i skogen som en viktig løsning. Det norske skogbruket har allerede blitt flinkere til å blande inn forskjellige treslag, ifølge Rolstad.
– Å blande inn løvskog er nok det enkleste og beste tiltaket for å redusere faren for katastrofebranner, sier han.
Men det er ikke gjort over natten.
– Det tar mange år før ny løvskog vokser opp og blir en del av skogen. Så hvis vi tenker fem eller ti år fremover i tid, så er det ikke praktisk mulig å få gjort tiltak som virkelig monner innen da, sier Rolstad.
– Det er skummelt. Vi skyver bare problemet foran oss.
Interessert i det som skjer i verden? Hør den nyeste podkast-episoden fra utenriksredaksjonen: