Begge er to typiske unge fra Finnmark: De dro fra hjemkommunen for å ta høyere utdanning utenfor fylket.
Svært mange av disse kommer imidlertid ikke tilbake til fylket, viser SSB-kartlegginger. I noen finnmarkskommuner har mellom 50 og 80 prosent av en generasjon unge forsvunnet fra hjemkommunen.
Dette kom fram i NRK-saken Flukten fra Finnmark i helgen.
Men for noen er tilknytningen til samisk språk, kultur og hverdagsliv avgjørende for om de flytter hjem igjen.
– Godt å komme hjem
Det var grunnen til at Ánne Kátjá Gaup flyttet tilbake etter en bachelorgrad i flerkamera TV-produksjon ved Universitetet i Innlandet.
– Det var veldig godt å komme hjem og kjenne at folk forstår meg, ikke bare språklig sett men også kulturen. Reindrifta er også veldig viktig for meg, så det føles veldig bra å komme til et sted der man føler seg forstått, sier hun.
SSB har kartlagt hvor de som var 15 år i perioden 1998-2002, bodde 20 år senere.
- 64 prosent av altaungdommen bodde fortsatt i hjemkommunen. Der var bortfallet minst blant finnmarkskommunene.
- 59 prosent av de fra Kautokeino bodde i hjemkommunen i 2018-2022, viser SSB-tallene.
– Jeg er fornøyd med å være her. Vi har to små barn i barnehagen som snakker samisk der hver dag, og samisk kultur er sentralt. Det er en veldig trygg plass for familien min, forteller Gaup.
– Er du bekymret for at det kan bli folketomt her i fremtida?
– Jeg er ikke så redd for det fordi det er så mange gode institusjoner her, det er god utdanning for barna, høyskole og muligheter for å drive egne selskap her, svarer hun.
Les også 127 statlige milliarder til nord: – Uten de pengene kunne vi vært bare 50.000 her
Alle vennene har flyttet
Også Ayla Iselin Hætta Isaksen fra Tana sier hun gjerne flytter tilbake til Finnmark en dag.
– Det er viktig for meg at jeg gjør det fordi det er veldig viktig for meg å holde på den samiske kulturen.
Hun bor nå i Trondheim hvor hun trives godt.
– Her er det bare unge folk, og jeg kan gjøre så mye på fritida. Jeg kan dra på kafe hver dag, jeg kan shoppe hver dag om jeg vil. Det er veldig vanskelig å kjede seg, forteller hun.
Spesielt to ting kan bli avgjørende for valget hvor hun vil være i fremtida.
– Jeg vet ikke om kjæresten min vil flytte tilbake. Søsteren min bor i Oslo og jeg vil selvfølgelig være nær henne, så det er noen faktorer som gjør at det kanskje er vanskelig å flytte tilbake.
– Jeg skal bli flyingeniør, og jeg tror ikke det er så lett å finne en sånn jobb i Finnmark.
Ayla forteller også om noe som kan gjøre at Tana velges bort i framtida.
– Alle vennene mine har flyttet bort. Jeg har bare en venn og foreldrene mine der. De gangene jeg drar til Tana pleier det ikke å være så mye å gjøre der, sier Ayla.
SSB-undersøkelsen viser at 61 prosent av 1998-2002-ungdommene ikke lenger bodde i Tana.
Setter i gang tiltak
Tana-ordfører Jon Erland Balto har tro på at de endelig kan snu den negative trenden.
– Vi har ikke visst hvorfor det har vært sånn, men nå har vi snakket med de som har flyttet herfra. Nå vet vi hvorfor de flytter og hva vi skal gjøre fremover, sier han.
Han forteller at kommunen har undersøkt hvorfor mange flytter og at de vil jobbe for å få flere tilbake fremover. Det har de gjort gjennom Bygdevekst-programmet.
Nye leiligheter, flere arbeidsplasser og møteplasser for unge er noe av det de vil lokke med.
Han erfarer også at det samiske spiller en viktig rolle for bosettingen.
– Vi har et godt kultur og samisk tilbud her. Vi har en egen sameskole, og det er den eneste skolen som vokser her i Øst-Finnmark. Siden 2019 har antall elever økt med 37 prosent.
– Det er mange som har barn i skolealder som velger å flytte til Tana fordi vi har spesielt godt tilbud for samisktalende, sier Balto.
– Veldig morsomt
Ordfører i Kautokeino, Anders S. Buljo, er glad for at mange velger å bo i kommunen.
– Det er veldig gøy at folketallet går fremover i kommunen vår. Siden starten av 2024 har folketallet økt med over 50 personer i Kautokeino kommune. Det er veldig morsomt. Vi prøver å gjøre Kautokeino mer attraktiv hver dag.
Buljo trekker frem flere grunner til at folk vil bo i kommunen, som gode arbeidsplasser, store institusjoner som Samisk høgskole, stort kulturtilbud og tilgang på natur.
Samtidig er han sikker på at det samiske er avgjørende.
– Dette er den kommunen i Norge der det snakkes mest samisk daglig. Det er utvilsomt språket og kulturen som gjør at våre unge blir her, tar videreutdanning på høyskolen og begynner å jobbe her, mener Buljo.
Global trend
Samfunnsforsker ved UiT, Jonas Stein, forklarer at fraflyttingen i Finnmark ikke er unik.
– Vi ser jo at urbanisering er den store, globale megatrenden i hele verden. Det ville vært rart hvis Nord-Norge og Finnmark ikke ble rammet av det.
Stein har sammenlignet utviklingen i Nord-Sverige og Nord-Norge over en 50-årsperiode. Forskningen hans viser at utviklingen er lik, til tross for at Norge har brukt mer penger på distriktene.
I NRK-saken Flukten fra Finnmark kom det fram at staten har kuttet skatter og avgifter for folk og næringsliv i innsatssonen Finnmark og Nord-Troms med 127 milliarder kroner fra 2003 og fram til i dag.
Målet har vært å skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i. I løpet av perioden har folketallet økt med rundt 1100 personer.
– Det er store globale trender som er vanskelige for politikken å demme opp, og det jeg ser som fungerer er å satse på kunnskapssentre, sier Stein.