Kjenner du deg igjen i dette?
Den første kaffekoppen om morgenen smaker himmelsk godt. Den andre er også et must. Deretter blir det kanskje en til. Ooog en til.
Det er plutselig ettermiddag og du kjenner etter: Er det ok med enda en kopp, eller er det på tide å gi seg?
– Jeg tror nok mange er mer redd for at kaffe skal være mer skadelig enn det egentlig er.
Det sier fastlege og forsker Håvard Skjellegrind.
Vi møter han på legekontoret på Steinkjer en ettermiddag. Han har fortsatt ikke drukket sin siste kaffeslurk, og deler sin daglige kafferutine:
Det blir altså fort både fire, fem og seks kopper i løpet av en dag – en mengde legen mener er helt innafor.
Og ifølge ny forskning er han inne på noe.
Nylig publiserte American Heart Association en samlestudie som viser at opptil fem kopper kaffe daglig skal være trygt for de fleste voksne.
Den antyder også at dette rett og slett kan være bra for hjertehelsen din.
I verdenssammenheng er denne drikken så populær at den har fått sin egen internasjonale dag, nemlig 1. oktober.
Liker, liker ikke
Line Urnes og Michelle Jørgensen kommer gående med hver sin pappkopp med kaffe. De studerer begge på NTNU på Gløshaugen i Trondheim. – Jeg liker ikke kaffe, men drikker det på grunn av det sosiale. Jeg liker å holde rundt den varme kaffekoppen, og tar helst kaffe med mye melk, sier Urnes. Michelle liker kaffe godt, og synes det er koselig å drikke det i kollektivet eller på kafé. Hun sier at hun ble bortskjemt med mye god espressokaffe der hun jobba før, og drikker aller helst en dobbel cappuccino. De har hørt at antioksidantene i kaffen er bra, men sier at det lett kan bli for mye kaffe på skolen.
Petrine Kollstad og Maja Åsbakk drikker kaffe hver dag. Det er mye gratis kaffe å få på NTNU, fra fagforeninger og organisasjoner. Derfor trenger de aldri kjøpe kaffe på skolen. Petrine foretrekker kaffe med havremelk, gjerne med litt søtt i, mens Maja helst vil ha kaffen svart. Kollstad synes kaffe lukter barndom, da faren hennes laga kaffe til familien, særlig på søndagene.
Åsbakk har hørt at å drikke opptil tre kopper om dagen er sunt, men sier hun ikke vil bli avhengig. – Når det er eksamenslesing er det fint å bryte opp med en kaffe. Jeg setter meg et mål om å lese til klokken 10.00, og så ta en kaffe som premie, sier Åsbakk.
Masse forskning
Et estimat viser at det i perioden 2020–2024 ble publisert omtrent 1000–1500 årlige studier om kaffe og helseeffekt.
Resultatene viser i all hovedsak at kaffe i visse mengder er bra for helsa vår.
I en samlestudie fra i fjor, ramser forskere opp en hel rekke fordeler med kaffedrikking:
- Lavere dødelighet i løpet av et år
- Lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer
- Lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer
- Mindre forekomst av kreft
- Mindre forekomst av type 2-diabetes
- Mindre forekomst av Alzheimers, Parkinson og depresjon
- Mindre forekomst av skrumplever
I tillegg skal kaffe være bra for å forebygge stress.
Drikker du derimot mer enn fem kaffekopper daglig, kan det gå utover beinhelsen din, ifølge en studie som ble publisert i høst.
Men vet vi egentlig noe om hvorfor kaffe kan ha god effekt på en rekke funksjoner i kroppen vår?
To uker uten koffein: – Jeg har ikke lyst på koffein lenger
Antioksidanter
Den kaffeglade fastlegen Håvard Skjellegrind er også forsker i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).
Han tror grunnen til at det forskes så mye på kaffe henger sammen med at dette er en drikk som angår stort sett alle.
Og når vi drikker såpass mye av det, spesielt her i Norge, ønsker man å finne ut om det er skadelig eller sunt.
Men hva er det med kaffen som gjør den såpass bra å ha i seg?
– Blant annet antioksidanter, sier Skjellegrind.
– Kaffe er kanskje den viktigste kilden til antioksidanter i det norske kostholdet.
Om du som meg automatisk tenker på blåbær, jordbær og bringebær når du hører ordet antioksidanter, er ikke det feil.
Men tall viser at kaffe er den enkeltkilden som bidrar med desidert flest antioksidanter i det norske kostholdet (omtrent 50–65 prosent).
Også forskning fra Queen Mary University of London, som nylig ble publisert, prøver å forklare hvorfor koffein kan være bra for kroppen vår.
Forskerne mener det kan ha seg slik at stoffet lurer cellene i kroppen til å aktivere en slags form for sparemodus. Og at dette er med på å reparere skader, samt holde cellene unge.
Dette var et forsøk utført på en spesiell type gjærceller. Disse cellene har mange av de samme byggesteinene som cellene våre har.
Nordmenn og kaffe
Kaffeundersøkelsen 2026 viser at 69 prosent av den norske befolkningen over 18 år drikker kaffe daglig. Og at inntaket er størst blant de over 60 år. Det er de under 30 år som drikker minst.
Norge ligger på en andreplass i mest kaffedrikking per innbygger i verden. Finland troner på toppen.
Marit Lynes er daglig leder i Norsk kaffeinformasjon. Hun sier at folks forhold til kaffe ofte henger sammen med hvor mye man drikker.
– Jo mer kaffe som drikkes i et land, som her i Norge og i våre naboland, desto lavere er antagelsen i befolkningen om at kaffe ikke skulle være bra. Man kan nesten si at man over generasjoner har sett at det ikke er kaffe som tar livet av folk.
– I motsetning ser vi at land som Portugal og Spania, hvor kaffekonsumet er langt lavere per person enn i Norge, er antagelsen om at kaffe ikke er bra for folk, mye større, sier Lynes.
Men hun tror først og fremst at folk drikker kaffe fordi det er sosialt, oppkvikkende og en innarbeidet vane.
– Og så er det en hyggelig bieffekt at kaffen på en måte er «friskmeldt», og at det er en vane man ikke trenger å ha dårlig samvittighet for.
Stopp etter lunsj
Student Leo Liberkowski liker å drikke kaffe for å våkne. Men han liker også å sove, og dette er noe han tar hensyn til.
Etter lunsj drikker han ikke kaffe, fordi han er redd for å ødelegge søvnen. – Så lenge det ikke blir for mye, er det greit. Ellers kan det få dårlig effekter for kroppen, sier han.
Og ifølge Helsenorge, kan koffein gi søvnproblemer. De skriver at koffein tas raskt opp i blodet, og at kroppen kan bruke så mye som 12 timer eller mer på å få stoffet ut av systemet.
Men hvor mye koffein vi tåler, avhenger av blant annet vekt, gener og andre individuelle faktorer.
Leo Liberkowski har tatt sine forholdsregler, og når vi møter han i Trondheim, drikker han små slurker av pappkoppen i sola mellom de høye byggene på Gløshaugen.
