Hva ligger egentlig bak arrestasjonen av det russiske skipet «Professor Moltsjanov» på Svalbard?
Og kan det få konsekvenser for forholdet mellom Norge og Russland?
Vi har snakket med flere eksperter, og i denne saken skal vi prøve å forklare noen ting som kan være vanskelig å sette seg inn i.
I denne saken kan du lese om:
Hvorfor ble et skip tatt i arrest på Svalbard?
Er staten Norge involvert?
Hvorfor sier Putin at Norge driver med statsterrorisme?
Har dette noe med krig å gjøre?
Hva skjer videre?
Hvorfor ble et skip tatt i arrest på Svalbard?
Arrestasjonen skjedde etter en avgjørelse fra Nord-Troms og Senja tingrett, etter en begjæring fra et ukrainsk, statseid olje- og gasselskap: Naftogaz.
Russland har som kjent en pågående invasjon av Ukraina.
Vi kaller det som skjedde i 2022 for en fullskalainvasjon, men en del av Ukraina ble annektert av Russland allerede i 2014: Krym-halvøya.
Tidlig det året rykket soldater med grønne uniformer, uten identifikasjon, inn i Krym.
De ble for verden kjent som «små, grønne menn».
Russland tok Krym med makt. De okkuperte halvøya, og tok store økonomiske verdier fra ukrainske selskaper, deriblant Naftogaz.
Dette er ulovlig i henhold til internasjonal rett.
På halvøya er det store forekomster av olje og gass. Naftogaz mener derfor har tapt store inntekter.
Derfor gikk Naftogaz til Den faste voldgiftsdomstolen i Haag, der de fikk medhold i at Russland skylder dem store summer.
Nærmere bestemt 4,22 milliarder amerikanske dollar, pluss renter.
Russland har ikke betalt noe av dette, ifølge kjennelsen fra Nord-Troms og Senja tingrett.
Med denne voldgiftsdommen i bakhånd kan Naftogaz oppsøke domstoler i ulike land og be dem om å anerkjenne dommen og beslaglegge statlige russiske eiendeler (som skipet «Professor Moltsjanov»).
Det er det selskapet har spurt tingretten i Tromsø om å gjøre. Og der ble det vurdert at det var grunnlag for å ta skipet i arrest.
Arrestasjonen ble gjort av Sysselmesteren på Svalbard.
– Dette er en sivil sak mellom sivile parter, der jeg som namsfogd fikk i oppgave å pålegge en arrest med at båten ligger i ro. Der stoppet min oppgave, sier sysselmester Lars Fause.
Er staten Norge involvert?
Det enkle svaret er nei.
Rettsstaten Norge er involvert – siden kravet om beslaglegging av skipet måtte gjennom Nord-Troms og Senja tingrett, som Svalbard tilhører.
Men staten Norge er ikke involvert i saken, fordi norske myndigheter ikke kan blande seg inn i prosessene og avgjørelsene til norske domstoler.
Det er fordi Norge har fordelt makten på tre instanser: Stortinget, regjeringen og domstolene, etter det kjente maktfordelingsprinsippet.
Altså er Norge involvert som en plattform for domstolene, men regjeringen, embetsverket og Stortinget er ikke involvert.
Dette var også budskapet til Norges ambassadør til Moskva, Heidi Olufsen, som ble kalt inn til et møte i det russiske utenriksdepartementet (MID):
– Russisk side tok opp saken med det russiske fartøyet «Professor Moltsjanov». Ambassadør Olufsen forklarte at det er en sak som behandles i rettsvesenet mellom en privat part og Russland, med utspring i en voldgiftsdom fra Haag i 2023. Norge er ikke part i saken, sa pressetalsperson i UD, Johanne Severinsen.
Staten Russland er derimot involvert. De er en part i saken. De eier skipet, som er hele grunnen til at ukrainske Naftogaz vil kreve det utlevert.
Skipet regnes altså som en statlig russisk eiendel som domstolen i Haag mener gasselskapet kan kreve utlevert og tvangssolgt for å dekke tapte inntekter på Krym – som Russland tok med makt.
Hvorfor sier Putin at Norge driver med statsterrorisme?
I et intervju roste nylig Putin stormaktene USA og Kina for forsøk på fredsforhandlinger om Ukraina.
Journalisten stiller et langt spørsmål der han blant annet trekker frem arrestasjonen av skipet «Professor Moltsjanov».
Putin nevner ikke situasjonen direkte, men svarer journalisten med at nasjoner som angriper sivile skip, driver med statsterrorisme.
Også det russiske utenriksdepartementet (MID) har uttalt seg om arrestasjonen:
– Sett i sammenheng med Norges restriksjoner mot Russland på Spitsbergen, innført i strid med folkeretten, er russiske organisasjoner og borgere i praksis satt under en blokade.
Det skriver de på Telegram og i flere sosiale medier.
– Det er en grov overdrivelse, sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe.
– Russerne hevder at dette nærmest er en blokade av det russiske samfunnet i Barentsburg, og at Norge bryter Svalbardtraktatens paragraf om fri ferdsel for skip på Svalbard, fortsetter han.
Både det norske Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet understreker at de ikke er en aktiv part i saken.
Men departementene understreker at de har gjort det de kan for å trygge de russiske borgerne som ble berørt.
Flere norske eksperter mener at uttalelsene er typisk oppførsel fra russiske myndigheter.
– Russland blir verre og verre i sin retorikk overfor vestlige stater som støtter den ukrainske forsvarskampen, sier professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet, Kari Aga Myklebost.
Slik retorikk har som mål å skape usikkerhet og stress, ifølge professoren.
– Men utover det tror jeg ikke at russiske myndigheter har så mye kapasitet eller vilje til noe mer enn denne typen retorikk.
Også Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, sier dette er vanlig praksis:
– Dette er ikke noe nytt. Det er en vanlig russisk linje å fremstille det som kan tolkes som diskriminering mot russere, som diskriminering.
Russland har tidligere anklaget Norge for å bryte Svalbardtraktaten, blant annet i 2022. Også da ble det oppfattet som en overreaksjon, av daværende leder av Longyearbyen lokalstyre, Arild Olsen.
Det samme skjedde i 2025, da Russland hevdet at Norge militariserte på Svalbard, noe traktaten setter begrensninger for.
Professor Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole kalte det et markeringsbehov fra russisk side:
Har dette noe med krig å gjøre?
At det kommer uttalelser om brudd på Svalbardtraktaten og statsterrorisme, kan kanskje virke skremmende når Russland er i krig mot Ukraina.
Moderne kriger eller konflikter mellom land handler ikke nødvendigvis bare om å bruke våpen, eller krysse landegrenser med store stridsvogner og tusenvis av soldater.
Når to land er i konflikt, eller ett eller flere land fordømmer noe et annet land har gjort, er sanksjoner en måte å reagere på.
For eksempel at Norge eller EU nekter russiske båter å legge til kai eller selge fisk på det europeiske markedet.
Det kan også være å stenge luftrommet for russiske fly, eller innføre forbud mot import av russisk råolje.
Vesteuropeiske land og USA har innført flere slike sanksjoner mot Russland.
Nye EU-sanksjoner vedtatt i sommer tillater medlemsland å selge olje eller annen last beslaglagt fra skip som bryter europeiske sanksjoner mot Russland.
Ifølge nyhetsbyrået AP sa Putin at beslaglegging av sivile skip og angrep på handelsskip er statsterrorisme.
«Professor Moltsjanov» er ikke på sanksjonslisten, selv om eksperter hevder at skipet har blitt brukt til hybride operasjoner.
En av de ekspertene er professor i russisk historie Kari Aga Myklebost.
Hun viser til at Russland fikk en ny maritim doktrine i 2022, som hun mener åpner for at staten kan bruke sivile fartøy til militære formål og informasjonsinnhenting.
Skipet er dog knyttet til Sjirsjov-instituttet for oseanologi, som er sanksjonert av amerikanske og ukrainske myndigheter.
Men disse sanksjonene er ikke en direkte årsak til at skipet ble arrestert.
Denne arrestasjonen skjedde på grunn av konflikten mellom Ukraina og Russland, og det ukrainske, statseide gasselskapet Naftogaz sitt krav om å innhente statlige russiske eiendeler etter at annekteringen av Krym i 2014.
– Dette er ikke en politisk initiert prosess. Det er egentlig en sivil sak mellom Russland og Ukraina, eller aktører fra de statene. Tilfeldigvis skjer det på norsk jord, under norsk jurisdiksjon.
Det sier Tom Røseth, førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.
Det norske forsvaret er heller ikke involvert i saken. Det bekrefter Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til NRK.
Hva skjer videre?
Det neste som skjer, hviler på skuldrene til Russland.
Som part i saken kan de be om en muntlig forhandling i Nord-Troms og Senja tingrett. Det var her selskapet Naftogaz levere inn sin begjæring om å ta «Professor Moltsjanov» i arrest.
Det har den russiske ambassadøren i Norge varslet at advokatene i saken kommer til å gjøre. Da får de presentere sin side av saken for dommerne.
Tingretten har fortsatt ikke mottatt denne begjæringen fra Russland, opplyser de.
Det ukrainske, statseide gasselskapet Naftogaz ba tingretten i Tromsø om at «Professor Moltsjanov» skulle tvangsselges da de krevde skipet beslaglagt – slik at de skulle få pengene Russland skylder dem.
Men tingretten besluttet at tvangssalg utsettes frem til motparten, Russland, får legge frem sin side av saken.
– Det mest sannsynlige er vel at dette tar tid.
Det sier hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth.
– Retten kan avgjøre at skipet kan inndras av ukrainske aktører, som selvfølgelig vil være frustrerende for den russiske siden. Eller så kan retten vurdere at skipet skal frigjøres, for eksempel hvis ordlyden i Svalbardtraktaten utfordrer kravet. Her er det mye juss som ikke er avgjort.
Passasjerer og mannskap fra «Professor Moltsjanov» ble innlosjert på hotell i Barentsburg, den russiske bosettingen på Svalbard, etter at skipet ble nektet å reise videre.
Etter avtale mellom Sysselmesteren og det russiske generalkonsulatet, har disse nå fått bistand til å reise inn i Russland igjen.
– Vi sto overfor 69 personer som ønsket å forlate øygruppa, som hadde mistet sitt transportmiddel. Det var da naturlig for oss som sysselmester å hjelpe dem tilbake til bestemmelsesstedet, sier sysselmester Lars Fause.
Fause understreker at det er helt frivillig for disse menneskene å reise hjem til Russland, for de har full rett til å oppholde seg på Svalbard.
– Slik Svalbardtraktaten sier.
Både Sysselmesteren på Svalbard og russiske myndigheter i Barentsburg har sagt at dialogen mellom dem er god og konstruktiv, og at de er opptatt av å bevare det gode samarbeidet på Svalbard.