– Jeg var veldig fornøyd med livet mitt før. Jeg kunne ta vare på familien min, og vi hadde det meste vi trengte, sier han til NRKs lokale team i Gaza.
Før krigen drev han et motorsykkelverksted på to etasjer i Khan Younis, med fem ansatte.
– Ingenting er som før, sier han.
FN og EU har regnet Israel som okkupasjonsmakt i de palestinske områdene siden 1967.
Over to millioner mennesker i Gaza levde under blokade fra Israel og Egypt allerede før 7. oktober.
I 2023 eskalerte det dramatisk.
Hamas angrep Israel, i det som er det dødeligste enkeltangrepet mot landet noensinne.
Rundt 1200 mennesker ble drept, og 251 ble tatt som gisler.
Israel svarte med en brutal krigføring.
Nå har det gått tre år.
Som mange i Gaza deler Jadou livet inn i før og etter 7. oktober 2023.
I dag bor Jadou med kona og de tre barna i et lite telt på tomten der huset deres sto.
– Vi bodde i et hus av betong med flislagte gulv. Vi hadde alt vi trengte.
Over 74.000 mennesker er drept, ifølge helsemyndighetene i Gaza.
Livet er ikke til å kjenne igjen
FNs utviklingsprogram UNDP anslår at mellom 8000 og 10.000 lik fortsatt kan ligge under ruinene.
Over 80 prosent av bygningene i Gaza er skadet eller ødelagt, ifølge FN.
For de over 2 millionene palestinere i Gaza er livet ikke til å kjenne igjen.
– Det finnes ingen i Gaza som ikke har mistet venner, slektninger eller søsken. Alle går gjennom det samme, sier Jadou.
I desember 2023 reiste Sør-Afrika folkemordsak mot Israel i Den internasjonale domstolen.
Statsminister Benjamin Netanyahu er også etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen for mulige krigsforbrytelser.
Israel avviser alle anklagene, og sier krigen var selvforsvar etter Hamas' angrep.
USA og Israel vil fordrive palestinere til andre land
Flere store menneskerettighetsorganisasjoner, som Amnesty og den israelske organisasjonen B'Tselem, har konkludert med at Israel begår folkemord i Gaza.
– Føles som om vi blir gitt bedøvelse
Jadou lurer på når livet skal bli som før igjen.
Etter Trumps fredsplan skulle et internasjonalt fredsråd lede overgangen i Gaza.
En komité av palestinske fagfolk skulle overta styringen, og en internasjonal styrke skulle sørge for sikkerheten.
Ett år etter er lite av dette på plass.
Styrken er planlagt, men ikke utplassert.
– Det føles som om vi blir gitt bedøvelse. Vi blir hele tiden fortalt at alt blir bedre om to måneder. Vi blir håpefulle, og så skjer det ingenting, sier Jadou.
Hamas har sagt ja til et veikart for å legge fra seg våpnene, men Netanyahu har avvist det.
Israelske tjenestemenn frykter at Hamas bruker våpenhvilen til å ruste opp igjen.
Israel vil ikke trekke seg tilbake før Hamas er fullstendig avvæpnet.
Hamas krever på sin side at Israel trekker seg tilbake før våpnene legges ned.
Ifølge den britiske tenketanken Chatham House vil Netanyahu trolig trekke ut forhandlingene fram til valget.
Fordi innrømmelser til Hamas kan koste ham velgerbasen.
Det er derfor ikke ventet noen fremskritt før valget i Israel 27. oktober.
Samtidig tar Israel mer land i Gaza.
Da våpenhvilen trådte i kraft, trakk Israel seg tilbake til den såkalte gule linjen, som ga hæren kontroll over rundt halve Gaza.
– Vi er bare mennesker som vil leve.
Linjen er siden flyttet stadig lenger inn.
I mai sa Netanyahu at han hadde beordret hæren å ta kontroll over 70 prosent av Gaza.
Ifølge IDF okkuperer Israel nå nesten 70 prosent av Gaza.
Over 2 millioner mennesker er presset sammen på resten av området.
Ifølge tenketanken Crisis Group står Gaza i fare for å bli delt, hvor Israel kontrollerer det meste av Gaza og Hamas i resten.
Verdenskjent konsulentselskap regnet ut hva det ville koste å sende folk ut av Gaza
I verste fall kan krigen blusse opp igjen.
Mahmoud Jadou har ingen store forhåpninger om fremtiden.
– Nei, jeg er ikke optimistisk. Ikke i det hele tatt, sier han.
– Vi er ikke ansvarlige for alt som har skjedd. Vi er bare mennesker som vil leve.