Fire damer står på rekke klare for å jogge. De er iført jakke og tights, og det er vått på bakken.
KLAR: Denne gjengen står og tripper og er klare for en løpetur på omtrent ti kilometer i friskt høstvær. Foto: Julie Haugen Egge / NRK

En ting er dørstokkmila – det å faktisk bestemme seg for at man skal på med joggeskoene og ut for å løpe.

Men når det er gjort, og du så vidt har kommet i gang med turen, møter du fort enda mer motstand.

Beina kjennes umiddelbart tunge ut, pulsen fyker til værs og du puster og peser etter få minutter.

Hvorfor skjer dette, gang etter gang? Man skulle jo tro at denne delen av turen ble lettere jo bedre formen blir?

Ikke nødvendigvis! Og trøsten er at det ofte er like slitsomt for eliteløperen som det er for mosjonisten.

Men det finnes triks og tips som gjør denne overgangen enklere – ekspertenes råd for en best mulig start på økten får du lenger ned i saken.

Line vil finne løpeformen: Her er ekspertenes råd

Kjenner igjen følelsen

– Det er akkurat sånn det er!

Det sier Hanne Sæther. Sammen med venninner gjør hun seg klar for det de kaller «tirsdagsmila».

De jogger ukentlig sammen rundt i Steinkjer.

– De første to kilometerne er verst, men etterpå føles det som man kunne ha sprunget mye lenger, sier hun.

Det handler om å komme over kneika.

Ei blid dame som er klar for joggetur. Hun har på seg en blå løpejakke.
Hanne Sæther synes starten på løpeturen er tøff hver bidige gang, men hun vet at det lønner seg å ikke gi opp. Foto: Julie Haugen Egge / NRK

Kroppen har en intern «krangel»

Og Hanne Sæther tar ikke feil, for denne overgangen er brå for kroppen vår.

Når du begynner å løpe, krever musklene energi med én eneste gang. Men både hjertet og lungene våre bruker derimot litt tid på å gire seg opp for å kunne levere nok oksygen.

Det forklarer Richard Taylor. Han underviser i styrke, kondisjon og rehabilitering ved Coventry University i Storbritannia.

Før oksygenet når frem til de riktige stedene, må musklene hente energi fra egne lagre i kroppen. Det er denne overgangen som gjør at beina føles tunge og at du puster vel mye i forhold til farten.

Men holder du ut, i 10–15 minutter, vil alt bli så mye bedre. Da er kroppen mer à jour.

– Enkelt sagt, betyr dette at kroppen din har gått fra å bli overrasket over belastningen til å være fullt innstilt på å løpe, sier Taylor.

Selv om denne reaksjonen er vanlig, varierer hastigheten på kroppens tilpasning fra person til person. Studier tyder på at trente utøvere kan øke oksygenopptaket rundt 40–60 prosent raskere enn mosjonister.

Tren med venner

Hanne Sæther begynte å trene skikkelig i 2018, og løping har vært en fast del av hverdagen siden 2022.

– For meg handler det om den gode følelsen man får i kroppen etterpå. Men med tiden har det også blitt en fantastisk måte å være sosial på. Vi jogger alltid sammen.

Hun mener det å kombinere trening med det sosiale er det beste tipset hun kan gi.

– Da blir det noe man gleder seg til.

Hun har også et ekstra tips til de som vurderer å gi opp fordi starten føles så tung:

– Ikke fokuser så mye på farten!

Fire damer jogger lett med en hund i forkant.
Fra venstre: Linda Aalberg, Hanne Sæther, Julie Tangstad og Maren Gangstad. Hunden heter Isa. Foto: Julie Haugen Egge / NRK

Ekspertene anbefaler

Nå som du vet at starten på jogginga kan være litt vrien, og at dette absolutt ikke trenger å si noe om formen din, er det ingen grunn til å gi opp.

Ekspertene har til og med noen triks og tips for at oppstarten kan føles litt bedre.

Richard Taylor anbefaler rett og slett at du starter litt treigere enn du hadde planlagt. Dette kan være helt rolig jogg, eller rask gange om du vil. Det gir kroppen rom til å våkne uten at det føles ubehagelig.

– Oppvarming er som en god start på dagen, og en viktig del av treningsøkta, sier Thomas Fremo.

En mann i grønn genser med brunt hår ser nøytralt inn i kameraet.
Thomas Fremo er senioringeniør og ansatt ved Next Move kjernefasilitet på NTNU i Trondheim. Foto: Karl Joergen Marthinsen

I likhet med Taylor, anbefaler også han mosjonister å starte løpeturen rolig. Og om du er opptatt av hva som vises på Strava-appen, er ikke det noe problem.

– Da kan man bruke 2–3 minutter først uten å registrere treningen. Etter de første minuttene kan man øke farta de neste fem minuttene, sier Fremo.

Slik holder man på til man finner nivået som føles komfortabelt.

– Det vil gi en bedre opplevelse i starten, og faktisk legge grunnlaget for en god følelse og solid gjennomføring gjennom hele økta.

En mann som løper konkurranse i en gate med startnummer på magen.
Thomas Fremo er selv en konkurranseløper, så han vet hvor viktig oppvarmingen kan være. Foto: Sportograf Digital Solutions GmbH

Et annet tips er å variere hvordan du trener. Det kan være en miks av rolige langturer, økter med litt mer fart og intervaller. Dette gjør at kroppen etter hvert vil levere oksygen kjappere når du starter å løpe.

Og noe av det viktigste å huske: Det går over!

Kanskje en belønning på slutten?

Og er du riktig heldig, selv om oppvarmingen har vært tøff, kan det være en belønning på slutten av turen.

Har du hørt om «runners high»?

Dette er en tilstand av eufori, indre ro og skjerpet tilstedeværelse som kan oppstå under eller etter langvarig kondisjonstrening.

Fenomenet skyldes et samspill mellom flere av hjernens signalstoffer – spesielt endokannabinoider og endorfiner – som demper angst og smerte samtidig som de stimulerer belønningssystemet.

Det utløses som regel ved 30–60 minutter med kontinuerlig aerob trening på moderat til høy intensitet.

To joggere i høstfarger langs en grusveg.
Når oppvarmingen er vel gjennomført, går resten av turen som en drøm. Foto: Julie Tangstad