Det står flere personer spredt utover et jorde i Rælingen. Konsentrert saumfarer de området. Med rolige håndbevegelser svinger de metalldetektorer over stubbene av en høstet åker.

Rytmiske, elektroniske pipelyder varsler funn. Kan det være noe av verdi?

Svein Arild på 47 år ser mot flokken der ute på jordet. Uansett hva jorden gjemmer, har han allerede funnet det som er mer enn gull verdt.

Lete, men ikke finne

Det startet allerede på barneskolen. Han fikk juling og stygge kallenavn, men ingen gode venner.

Til slutt ble han tildelt en støttekontakt.

– For meg ble det en bekreftelse på at jeg var defekt. Jeg prøvde å finne venner på min alder, men fikk en betalt voksen ved siden av meg. Det gjorde at jeg følte meg sosialt tilbakestående, forklarer han.

650.000 nordmenn oppgir at de er plaget av ensomhet, ifølge tall fra SSB. Det tilsvarer 14,5 prosent av voksne i Norge. Tilfeldigvis viser også Elevundersøkelsen at 14,6 prosent av femteklassinger svarer at de blir mobbet.

Svein Arild var lenge en del av denne statistikken. Hans faste følgesvenn ble ensomheten.

På flukt

Da han var fylt 18 år og skulle ut i lære som matros, skiftet han navn. Han ville bli en annen, kvitte seg med det vonde som var tilknyttet Svein Arild Johnsen. Han ville få det bedre. Men heller ikke matrosen med det nye navnet klarte å finne sin flokk. Etter tre år gikk han i land.

Årene gikk, og i snitt flyttet han til et nytt sted hvert andre år. Han byttet ofte jobb og flyttet Norge rundt.

Det Svein Arild fant av gode forhold, taklet han ikke. Han dyttet folk fra seg og dro videre. Hvor enn han dro, fulgte ensomheten med på lasset.

– Det å få omsorg og omtanke fra noen var så skummelt at jeg måtte komme meg vekk. Jeg måtte ut av forholdet, og jeg gjorde alt for å ødelegge det, forteller han.

Tilmann von Soest er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Han bekrefter at det ligger en logikk i dette.

– Vanligvis vil ensomhet være en motivasjon til å prøve å knytte sosiale kontakter, men om en over lang tid ikke klarer det, kan det bli en ond sirkel. Det kan føre til at man rett og slett gir opp, sier professor von Soest.

Det bekrefter Svein Arild.

– For meg så var ensomheten en stor trygghet, for det var det jeg var vant til. Og når du får noe du ikke er vant til, så er det skummelt, forteller han.

Men så skjedde noe som forandret alt.

Funn, funn!

Når man skroller gjennom et hav av innlegg på sosiale medier, kan det gi en følelse av tomhet. Men faktisk var det mens han skrollet på en av de store plattformene at Svein Arild så en video fra gjengen som kaller seg Metalheads Against Bullying. Det inkluderende budskapet traff noe dypt i ham.

Det gikk flere måneder før han turte å sende en melding, men til gjengjeld var det noe av det lureste han har gjort.

– Hadde det ikke vært for Metalheads Against Bullying, ville jeg kanskje ikke vært her i dag, sier Svein Arild.

Han forteller at det har vært nære på flere ganger, for så farlig kan ensomhet være.

Thomas Hansen fra Folkehelseinstituttet (FHI) forsker på ensomhet og livskvalitet. Han forteller at frivillige møteplasser og interesseorganisasjoner er gode medisiner mot ensomhet, men anbefaler å finne en aktivitet du liker.

Forskeren erkjenner samtidig at terskelen kan være høy. Det kan gjøre det vanskelig å ta de første stegene.

– Å be et menneske som er dypt ensom om å bare komme seg ut, kan i verste fall virke mot sin hensikt. For noen kan det være nødvendig med støtte og hjelp for å klare å ta de første stegene, for eksempel fra en psykolog, forklarer han.

Han peker på at det også finnes en annen løsning, som til og med kan fungere enda bedre.

Gi, og få

Ute på jordet arrangerer Svein Arild metalljakt gjennom Metalheads Against Bullying, sammen med en miljøterapeut fra Rælingen kommune. Aktiviteten er del av et lavterskeltilbud til dem som mangler noen å være sammen med og trenger en sosial møteplass. Om de finner noe under bakken er ikke garantert, men fellesskapet er det.

Å hjelpe andre er blitt en livbøye som holder Svein Arild flytende.

Det som Svein Arild har gjort for å få det bedre, blir hyllet av forsker Thomas Hansen.

– Som frivillig får du en aktiv og verdsatt rolle. Du bidrar med noe, og andre kan ha bruk for deg. Samtidig får du en grunn til å møte opp og være sammen med andre. Følelsen av å være til nytte og bety noe for andre kan være viktig når man føler seg ensom, sier forskeren ved FHI.

Professor Tilmann von Soest ved UiO er enig i at frivillighet er en god måte for å føle seg mindre ensom.

– Det å hjelpe andre fører ofte til at man hjelper seg selv. Man kan få flere sosiale kontakter og følelsen av å gjøre noe meningsfylt, sier professoren.

Han utdyper at selv små ting kan ha en positiv effekt.

– Å invitere noen til å ta kaffe eller ringe noen du ikke har snakket med på lenge, kan få den personen til å føle seg mindre ensom. Det forskningen også viser, er at det har en positiv effekt på din egen velvære, konstaterer von Soest.

I dag hjelper Svein Arild andre som er utsatt for mobbing. Han reiser over hele landet, holder foredrag og står på stand på festivaler.

Ensomheten som følgesvenn fikk ikke bli med videre. Nå heter han Svein Arild igjen.

– Jeg sitter ikke lenger med følelsen av ensomhet. Det handler om at jeg har folk jeg kan ringe, som jeg vet svarer. Og det å være i frivilligheten og kunne gjøre en forskjell for andre har gitt meg så mye tilbake, sier han.

Det piper i en av metalldetektorene ute på jordet. Svein Arild haster bort til funnstedet.

Bare en halv hestesko. Skuffelsen tas med et smil mens de leter videre sammen. For kontakten de knytter, er verdt mer enn det detektoren kan finne i bakken.

I NRK-serien «Kåss går det?» tar også Else Kåss Furuseth opp kampen mot ensomheten. Se serien i NRK TV.