– Hverdagen er blitt mye enklere og tryggere etter at jeg fikk glukosemåler (CGM) på armen, sier Kjell Sigmund Gundersen.
Tidligere måtte sørlendingen stikke seg i fingertuppen før og etter alle måltider.
– Det var spesielt ubehagelig hvis jeg var ute blant folk. Det kom alltid litt blod som kunne være ekkelt for dem.
Nå slipper han det. Den lille glukosemåleren som er festet til armen måler sukkeret i kroppen og sender resultatet rett til mobilen.
Mer stabilt blodsukker
Rundt 270.000 har kjent diabetes her i landet. 90 prosent av dem har diabetes type 2.
For mange er det tilstrekkelig å behandles med riktig kosthold, mosjon og blodsukkersenkende tabletter.
Men noen titalls tusen har også behov for langtids- og hurtigvirkende insulin, slik som Kjell Sigmund Gundersen.
I tillegg må han følge godt med på blodsukkeret.
– Jeg må fortsatt sette insulin flere ganger om dagen. Men etter at jeg fikk CGM for tre år siden slipper jeg såre fingertupper, og kan enkelt lese verdiene av på mobilen.
Må betale av egen lomme
Men siden Gundersen har diabetes type 2 og ikke type 1 må han betale for glukosemåleren selv.
Det koster ham drøyt 1600 kroner i måneden.
Diabetesforbundet reagerer kraftig på at mange pasienter med diabetes type 2, som har behov for både langtids- og hurtigvirkende insulin, må betale for sensoren selv.
– Flere av disse trenger samme behandling som dem med type 1. De har samme risikofaktorer og må måle blodsukkeret flere ganger om dagen, sier generalsekretær Britt Inger Skaanes.
Hun anslår at dette gjelder noen titalls tusen av diabetes 2-pasientene.
– Det er en urimelig forskjellsbehandling at de ikke får rett på samme moderne teknologi, bare fordi de har en annen diabetestype.
Drøyer med avklaring
Diabetesforbundet har jobbet lenge for at denne pasientgruppen skal få CGM dekket av det offentlige.
Stortingspolitiker Alf Erik Andersen (Frp) har også engasjert seg i saken og forventer raskere fremdrift for disse pasientene.
– Det er bra for alle når bedre blodsukkerkontroll kan forebygge komplikasjoner og gjøre det mulig å stå lengre i jobb.
Uttalelsene til Andersen ble gitt før kongens bortgang.
Trenger flere avklaring
Saken skulle vært oppe i Beslutningsforum i mai, men ble utsatt.
Leder Jan Frich begrunner det med et behov for avklaring rundt hovedansvaret for pasientgruppen, og finansieringen.
– Saken er nå hos departementet, og vi avventer svar fra dem før det bestemmes når saken tas opp igjen.
Slakter gruppeinntaket
Samtidig finnes det allerede en mulighet for at diabetes 2-pasienter kan få dekket CGM gjennom et såkalt gruppeunntak.
Ifølge Frich fikk 3200 slike pasienter dekket CGM gjennom dette i 2024.
Skaanes i Diabetesforbundet mener at dette ikke er nok.
– Altfor mange som søker får ikke medhold, selv om de har samme behandlingsbehov som dem med diabetes type 1.
Hun er også frustrert over framdriften, og mener argumentet rundt finansieringsavklaringer er for tynt.
– Det offentlige dekker allerede fingermålinger. Det behovet blir mindre ved måling med CGM. Så merkostnaden blir jo svært liten.
Helse- og omsorgsdepartementet vil ikke svare på hva den faktiske merkostaden er.
Hele svaret kan du lese her:
– Det føles urettferdig
Før Beslutningsforum har fattet den endelige beslutningen, må Gundersen i Kristiansand og andre pasienter leve i uvisse og fortsette med å betale for glykosemåleren selv.
– Jeg er i jobb og har råd til det, men tenk hvor mange med denne diagnosen som er blitt uføre.
Han synes det er urettferdig forskjellsbehanding for den enkelte, men også underlig i et større perspektiv.
– Det er blitt mye enklere for meg å holde kontroll på verdiene mine. Det øker sannsynligheten for at jeg holder meg frisk, og kan stå i jobb mye lenger enn om jeg måtte fortsette med fingermålingene.
