De bratte fjellsidene gir liten plass til både vei og skredsikring.
Løsningen i Langvassdalen mellom Sortland og Gullesfjorden er tre store voller som kan minne om pyramider. Bak dem skal snømassene bli liggende, i stedet for å treffe den nye veien.
Uten vollene ville veien vært utsatt for skred, forklarer driftsleder Finn Tore Jensen i Hæhre Entreprenør.
– Det er ikke sikkert veien kunne ha gått der den går i dag.
Han har fulgt byggingen av vollene langs riksvei 85, som er en del av Hålogalandsvegen.
Utbyggingen omfatter 82 kilometer ny vei i Nordland og Troms og omtales av Statens vegvesen som Nord-Norges største samferdselsprosjekt.
Hæhre bygger ut rundt en tredel av den 82 kilometer lange strekningen. I Langvassdalen og langs Gullesfjorden bygger selskapet ni skredvoller.
Ifølge Jensen er en mindre voll bygd tidligere i Norge. Men ikke i denne størrelsen.
Jensen viser hvor skredmassene skal havne når de kommer ned fjellsiden.
– Det skal i hovedsak havne bak vollen. Den er dimensjonert for å ta opp masser som kommer ned fjellsiden.
Skred har krevd liv
Skredfaren i Langvassdalen har tidligere fått alvorlige følger.
Natt til 7. mars 1956 traff et snøskred to bolighus i dalen. Fem mennesker omkom.
Prosjektleder Geir Egil Fredriksen i Hæhre Entreprenør sier de nye vollene skal gjøre veien tryggere.
– Her har det vært skred langt tilbake i tid som har krevd liv. Dette gir økt sikkerhet for trafikantene i framtida.
På nedsiden av veien er det satt opp et minnesmerke etter ulykken, forteller han.
Vollene skal først og fremst beskytte veien mot snøskred. Ifølge Fredriksen er de også dimensjonert for steinsprang og jordskred.
Bratte sider sparer plass
En tradisjonell skredvoll har slake sider. Jo høyere den bygges, desto bredere må den være ved bakken.
I Langvassdalen er det begrenset plass mellom fjellsiden og veien. Her bygges derfor vollene med bratte sider, slik at de kan bli høye nok til å fange opp snømassene uten å bli like brede.
Fredriksen trekker fram flere fordeler med konstruksjonen.
– Det er styrken i dem, og arealbeslaget er den største fordelen her. Og så er det besparing i forbruk av masser.
Vollene bygges lagvis med jord og stein. Mellom lagene legges armering av geotekstiler som forsterker konstruksjonen og gjør de bratte sidene mulige.
Ifølge Fredriksen er vollene spesielt tilpasset området og skredfaren i fjellet.
Bruker masser fra veiprosjektet
Mye av jorda og steinen som fylles i vollene, finnes allerede i veiprosjektet. Fredriksen trekker fram bruken av lokale masser som en av fordelene ved løsningen.
Bak vollene bygges det egne adkomstveier. Dermed kan anleggsmaskiner komme til og rydde bort snø og andre skredmasser.
Bruken av lokale masser har også vakt interesse utenfor Norge. Ifølge fagbladet Byggeindustrien ble løsningen presentert på et internasjonalt geoteknisk seminar i Litauen i mai.
Fredriksen tror dette er framtidas måte å skredsikre trange veistrekninger på.
– Det er jeg sikker på.