– Drapene ble begått på en særlig hensynsløs måte. Det er to personer hun hadde omsorg for, og som hadde tillit til henne, sier førstestatsadvokat Trude Sparre.
På høyre side av rettssalen sitter den tiltalte kvinnen, kledd i blå T-skjorte, og med håret i en løs hestehale.
Hun ser ned i bordet og noterer, mens Sparre legger frem sin beslutning fredag.
Etter fem dager i Follo og Nordre Østfold tingrett ber aktor om fengsel i 17 år for den dobbeltdrapstiltalte kvinnen.
– Jeg mener hun hadde skyldevne, og det er blitt styrket gjennom disse dagene i retten, sier Sparre.
Bistandsadvokat Trude Mohn King ber samtidig om oppreisning, erstatning og tap av arverett.
Tilregnelig eller utilregnelig?
I lang tid har spørsmålet vært om den tiltalte kvinnen er tilregnelig eller ikke.
Hvis retten lander på at hun var tilregnelig, kan hun straffes med fengsel.
Dersom de lander på at hun var utilregnelig, er alternativene tvungent psykisk helsevern eller at hun blir frifunnet.
– Hva som faktisk skjedde er helt ubestridt. Problemstillingen blir om tiltalte har skyldevne, og dermed kan straffes.
Det sa førstestatsadvokat Trude Sparre til NRK før rettssaken skulle begynne.
Spørsmålet er altså om kvinnen kan klandres for det hun gjorde.
Første rettsdag: – Så handlingene som eneste utvei
– De sakkyndige har vurdert det slik at hun hadde en alvorlig depresjon med psykotiske symptomer, og på grunn av dette hadde svekket virkelighetsforståelse og funksjon.
Det forklarer kvinnens forsvarer, Andrea Wisløff.
Hun sier kvinnen ikke hadde noen realistisk forståelse av situasjonen sin og ber om frifinnelse.
– Jeg mener at hun ikke har skyldevne. Jeg mener hun var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, at hun var alvorlig syk. Handlingen hun har begått er psykotisk motivert, sier Wisløff til NRK fredag.
– For meg er det åpenbart at tiltalte var låst i en situasjon hun ikke kom seg ut av.
Mener sykdommen ikke er nok
Spørsmålet om tilregnelighet ble sentralt under prosedyrene fredag.
Sparre mener tiltaltes sykdom ikke er nok for at hun skal regnes som utilregnelig.
Hun legger vekt på at drapene var planlagt på forhånd.
– Hun hadde tenkt å gjennomføre de tidligere og hun hadde gjort alt klart. Hvilken vekt det har er jeg usikker på, men lovgiver har trukket det fram som relevant.
Sparre sier at selv med en alvorlig depresjon med psykotiske symptomer, fremstår ikke kvinnens funksjonsevne å være alvorlig nok.
– Hennes tilstand påvirker ikke hennes virkelighetsforståelse fullstendig. Det som presenteres som vrangforestillinger har nemlig rot i virkeligheten, sier Sparre.
Statsadvokaten mener derfor at kvinnen ikke kan regnes som strafferettslig utilregnelig. Den psykiske lidelsen er heller en formildende omstendighet.
Mye rot, mye søppel og helt mørkt
Oppdraget var litt uklart, sa en politibetjent som rykket ut til huset da han forklarte seg i retten tidligere denne uken.
Da han og makkeren ankom, reagerte de umiddelbart på lukten.
Men ikke lukten av dødsfall, sa han – lukten av huset.
Da de etter hvert skulle gjennomsøke det, tok de på seg vernedrakt, sko og masker for å unngå å bli syke.
De måtte bane seg en sti gjennom alt søppelet, som lå en halvmeter oppover veggene, fortalte politibetjenten.
Det var papp og teip i bunnen av dørene, for å hindre at rotter skulle løpe gjennom sprekkene.
I andre etasje kom de ikke inn to personer samtidig.
Håkon ble funnet på gulvet i stuen, blant ketchupflasker og bokser med bønner.
– Man er varsomme med å bruke begrepet familietragedie, men i denne saken er det riktig. Dette dreier seg om en familie som har vært i oppløsning over tid, sier forsvarer Wisløff.
Wisløff peker igjen på at tiltale bør regnes som strafferettslig utilregnelig.
– Sykdommen var årsak til handlingen. Det mener jeg er helt i kjernen av bestemmelsen, sier hun.
– Det må bli slutt på det her
Det var brukt betydelig kraft da Håkon ble drept med kniv, ifølge rettsmedisineren som vitnet i retten.
Et av stikkene hadde gått gjennom et ribbein.
For Marit konkluderte rettsmedisinerne med at dødsårsaken var kraftig press mot halsen.
Den tiltalte kvinnen ble funnet sammenkrøket på gulvet ved fotenden av sengen, der Marit lå.
I retten forteller hun at planen også var å ta sitt eget liv.
Situasjonen i huset, med økonomien, med maten og med daglige gjøremål ble uutholdelig.
Hun forteller at det kom et tidspunkt der hun tenkte at «det må bli slutt på det her».
Kvinnen, som tidligere forsøkte å ta sitt eget liv, tenker at neste gang må hun ta med seg moren og broren.
Så nærmer det seg jul.
– Det trigger det litt. Det går ikke an å feire jul. Vi kan ikke komme dit at vi skal feire jul.