– Dette bunner og grunner ut i hva det egentlig er rettferdig å straffe. Og retten har sett det sånn at man ikke har grunn til å straffe min klient.
Det sier forsvarer Andrea Wisløff til NRK.
Kvinnen har hele tiden erkjent drapene, men nektet straffskyld.
– Jeg mener det er en riktig dom, og en godt begrunnet dom. De har lagt argumentene jeg fremhold for retten til grunn, og det er jeg fornøyd med, sier Wisløff.
Spørsmålet om skyldevne stod sentralt i rettssaken.
Mens forsvareren ba om frifinnelse fordi hun mente kvinnen var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, mente aktor det motsatte.
Det ble styrket gjennom rettssaken, sa førstestatsadvokat Trude Sparre, som til slutt ba om 17 års fengsel for kvinnen.
– Jeg registrerer at retten er i tvil, og at de sier det er en vanskelig vurdering, sier Sparre.
Hun legger til at hun må lese dommen nøye, og at det er opp til riksadvokaten å avgjøre om den skal ankes.
TV 2 omtalte dommen først.
Må betale oppreisning
Bistandsadvokat Trude Mohn King ba om oppreisning, erstatning og tap av arveretten.
Kvinnen ble dømt til å betale over 400.000 kroner i oppreisning til broren, men ble ikke fratatt arveretten.
– Jeg er veldig overrasket over dommen, sier King til NRK.
Den gjenlevende broen var ikke hjemme da drapene skjedde.
Drepte sin egen mor og bror
Kvinnen i 40-årene ble pågrepet like etter at drapene skjedde like før jul for snart to år siden.
Hun ble funnet sammenkrøket på gulvet ved fotenden av sengen, der moren Marit Taagerud (74) lå.
Rettsmedisinerne konkluderte med at dødsårsaken var kraftig press mot halsen.
Kvinnens lillebror, Håkon Taagerud (42), ble drept med kniv.
I retten kom det fram at det også der var brukt betydelig kraft – et av stikkene var gått gjennom et ribbein.
Kvinnen forklarte at planen også var å ta sitt eget liv.
Situasjonen ble uutholdelig
Kvinnen forklarte at situasjonen i huset, med økonomien, maten og daglige gjøremål ble uutholdelig.
Det ble allerede i desember 2024 kjent at kvinnen hadde hatt omsorgsoppgaver og tatt seg av familiemedlemmene hun ble tiltalt for å ha drept.
Også i dommen står det at tiltalte fra 2015 fikk en økende og svært omfattende omsorgsbyrde i hjemmet.
– Man er varsomme med å bruke begrepet familietragedie, men i denne saken er det riktig. Dette dreier seg om en familie som har vært i oppløsning over tid.
Det sa forsvarer Wisløff til NRK siste dag i rettssaken.
Bar preg av stort forfall over flere år
Under rettssaken beskrev en politibetjent forholdene inne i det hvite huset litt utenfor Ski sentrum.
Lukt. Søppel en halvmeter oppover veggene. Papp og teip på dørene for å hindre rotter i å løpe gjennom sprekkene.
Politiet tok på seg vernedrakt, sko og masker for å unngå å bli syke da de skulle gjennomsøke huset.
Kvinnen, som fikk diagnosen alvorlig depresjon med psykotiske symptomer av de sakkyndige, forklarte at det ble ytterligere trigget da julen nærmet seg.
– Det går ikke an å feire jul. Vi kan ikke komme dit at vi skal feire jul, sa hun.
I dommen skriver tingretten at det er vanskelig å forstå hvordan situasjonen kunne utvikle seg på den måten den gjorde.
Og, skriver de, hvorfor familien ikke i større grad har fått hjelp fra det offentlige.
De skriver at forholdene i hjemmet til slutt sviktet fullstendig, uten at noen rundt fanget opp eller ivaretok familiens behov for hjelp.
Situasjonen hadde, skriver retten, blitt både økonomisk og praktisk svært krevende.
Også de påpeker at hjemmet bar preg av stort forfall over flere år.
– Hadde rot i virkeligheten
Førstestatsadvokaten mente som kjent at kvinnens funksjonsevne ikke var alvorlig nok til at hun kunne regnes som strafferettslig utilregnelig.
– Hennes tilstand påvirker ikke hennes virkelighetsforståelse fullstendig. Det som presenteres som vrangforestillinger har nemlig rot i virkeligheten, sa Sparre.
Hun la dessuten vekt på at drapene var planlagt på forhånd.
– Hun hadde tenkt å gjennomføre de tidligere og hun hadde gjort alt klart. Hvilken vekt det har er jeg usikker på, men lovgiver har trukket det fram som relevant.
Da retten skulle svare på spørsmålet: «Var de psykotiske symptomene så fremtredende og alvorlige at de hadde en avgjørende innflytelse på virkelighetsforståelsen?», var de i tvil, står det i dommen.
De ble heller ikke enige, men flertallet mente tiltalte hadde en såkalt sterkt avvikende sinnstilstand.
De mente også at hun på grunn av denne var utilregnelig.
Hvorfor ikke tvungent psykisk helsevern?
Dersom retten mener noen er strafferettslig utilregnelige, kan de ikke dømmes til fengsel.
Et alternativ er tvungent psykisk helsevern.
Men, for å kunne dømmes til dette, må flere vilkår være oppfylt.
Blant annet må det være fare for at personen skal gjøre noe lignende igjen, eller det må være nødvendig med tvungent psykisk helsevern for å verne samfunnet.
Ifølge de sakkyndige tilhører kvinnen en gruppe med lav risiko for vold mot andre.
I dommen står det at handlingene kom av den ekstreme situasjonen hun var i, og at det er lite sannsynlig at hun vil havne i en slik situasjon igjen.
Retten trekker også frem at kvinnen allerede får behandling, og vil fortsette med dette i mange år fremover.
– Administrativt tvungent psykisk helsevern har hovedfokus på pasientens behov, mens en dom på tvungent psykisk helsevern har samfunnsvern som hovedfokus.
Det sa forsvarer Wisløff første dag i rettssaken.