15 år etter 22. juli ser forskere ved Universitetet i Oslo en markant økning i høyreekstreme holdninger i Norge.
3,2 prosent av nordmenn uttrykker sterk støtte til høyreekstreme holdninger, ifølge fersk forskning fra forskningssenteret C-Rex.
Dette tilsvarer over 100.000 nordmenn, og en dobling siden undersøkelsen sist ble gjennomført for fire år siden.
Mens forskerne slår alarm, mener Frps Jon Helgheim at spørsmålene som stilles, er så dårlige at legitime bekymringer stemples som ekstremisme.
– Alt fra vold til hverdagsrasisme
– Vi har vært opptatt av ulike former for høyreekstrem mobilisering, sier Anders Ravik Jupskås, leder av forskningssenteret C-Rex ved Universitetet i Oslo.
I juni ble bokaHøyreekstremisme i Norge etter 22. juli utgitt på forlaget Scandinavian University Press. Der blir forskernes funn fra forrige undersøkelse i 2022 presentert.
Årets undersøkelse viser en dobling i høyreekstreme holdninger blant nordmenn, fra 1,6 prosent i 2022 til 3,2 prosent i 2026.
– Det er vold, det er gateprotester og det er det vi kaller hverdagsrasisme. I tillegg har vi vært opptatt av holdningene som ligger under en del av denne aktivismen, sier Jupskås.
– Mange deltar i nettaktivisme
Forskningssenteret ble etablert i 2016, fire år etter 22. juli 2011.
Da mistet 77 mennesker livet da Anders Behring Breivik sprengte en bombe i regjeringskvartalet, før han gjennomførte en massakre på AUFs sommerleir på Utøya.
Siden den tid har forskerne sett en urovekkende utvikling, og de er spesielt bekymret for nettradikalisering.
– Mange tusen nordmenn har høyreekstreme holdninger. Mange av dem deltar i nettaktivisme, kaller politiske motstandere for forrædere og uttrykker en form for hverdagsrasisme som jeg tenker det er verdt å ta på alvor også i det norske samfunnet, sier Jupskås.
Minst 23 voldelige angrep siden 2011
Forskernes kartlegging viser et tydelig mønster: De aller fleste ofrene for høyreekstrem vold i Norge blir rammet på grunn av sin hudfarge.
Siden 2011 har det vært registrert minst 23 voldelige høyreekstreme angrep i Norge. To av dem har hatt dødelige utfall.
I 2019 drepte Philip Manshaus sin 17 år gamle halvsøster, før han forsøkte å gjennomføre en massakrere i Al-Noor-moskeen i Bærum.
I 2025 ble Tamima Nibras Juhar drept på jobb ved et barnevernsforetak på Kampen i Oslo. Gjerningsmannen Djordje Wilms er dømt til 19 års forvaring. Statsadvokat Cecilie S. Møller la vekt på at drapet var rasistisk motivert.
Kritisk til metoden
– Min kritikk er at dette er dårlige spørsmål, sier Helgheim.
Han påpeker at forskerne i boka selv problematiserer at det er få spørsmål, og at de kan tolkes i ulike retninger.
– Jeg skulle bare ønske de hadde gjort noe med kritikken de selv retter mot sin egen metode.
Helgheim viser til fire konkrete spørsmål som forskerne har bedt deltakerne om å rangere på en skala fra 0 til 6, basert på hvor enige de er:
Helgheim sier at han selv ville skåret høyt på spørsmålet om det er greit å bruke vold for å forsvare norsk kultur.
– Hvis norsk kultur virkelig var truet, at en fremmed stat for eksempel sa at nå skal vi ikke feire 17. mai, så må vi bruke makt for å forsvare det, sier Helgheim.
På spørsmål om hvordan han ville svart på påstanden om at Norge er i ferd med å bli et lovløst samfunn, svarer han:
– Jeg sitter i justiskomiteen og vet godt at vi ikke er et lovløst samfunn. Men jeg tror mange som observerer at kriminaliteten øker, føler en maktesløshet, fordi internasjonale organiserte gjenger opererer ganske uforstyrret i Norge.
Slik måler de ekstremisme
Jupskås sier at de har gjort justeringer ved metoden siden den sist ble gjennomført i 2022.
– Vi har gjort en ny undersøkelse nå med flere spørsmål, fordi vi synes 2022-undersøkelsen var mangelfull, sier han.
Han understreker at modellen er laget nettopp for å unngå at vanlige politiske standpunkter blir feiltolket.
For å havne i statistikken må man skåre høyt på flere av områdene, forklarer Jupskås, og utdyper hvordan forskerne regner ut det samlede målet:
– Vi regner ut et gjennomsnitt av hva folk svarer på spørsmålene. På en skala fra 0-6 må du komme over 4 i gjennomsnitt for å bli inkludert i det vi definerer som høyreekstrem.
SV: – Bør få alarmklokkene til å ringe
Stortingsrepresentant for SV i Vest-Agder, Mirell Høyer-Berntsen, mener forskernes funn bør få alarmklokkene til å ringe.
– Femten år etter 22. juli burde en ting være hevet over tvil: Når forskere varsler om økende høyreekstreme holdninger, er politikernes jobb å ta det på største alvor, og ikke å bruke kreftene på å svekke tilliten til forskningen, sier hun til NRK.