Dette mener Amnesty International, Den norske Helsingforskomité, International Commission of Jurists (ICJ Norge) og Folkerettsinstituttet.
– Det er høy sannsynlighet for at dokkhallen kan bli ansett for å være et lovlig militært mål ved en militær konflikt, sier assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, Gunnar M. Ekeløve-Slydal.
Årsaken er at Hamek selv åpner for at den planlagte dokkhallen skal styrke Forsvarets beredskap i nord. Her skal marinefartøy vedlikeholdes, og verftet har allerede et samarbeid om de nye norske fregattene.
Første gang
Det har kommet inn rundt 60 høringsuttalelser til Hameks planer om å bygge en over 40 meter høy og 160 meter lang dokkhall midt i Harstad sentrum. Hallen blir plassert rett ved et hotell og det er planlagt å bygge en ny videregående skole på nabotomta.
Kommunedirektøren mente saken ikke var godt nok utredet, men politikerne valgte å sende reguleringsplanen ut på høring.
Planene har skapt stort engasjement og mye motstand i Harstad. På et folkemøte kom flere hundre personer.
Folkerettsinstituttet har sendt inn høringsuttalelse nettopp fordi dokkhallen kan bli et militært mål.
– Dette er første gang vi leverer en høringsuttalelse til en kommune, men det blir neppe siste gang, sier konflikt- og folkerettsforsker Cecilie Hellestveit på vegne av Folkerettsinstituttet.
Den norske Helsingforskomité har sammen med Amnesty International og Internasjonal Commission of Jurist (ICJ Norge) send inn en felles høringsuttalelse.
– Jeg kan ikke huske at vi har sendt inn høringssvar før, men vi har uttalt oss om militære mål i Bodø og i en sak om Haakonsvern i Bergen, sier assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité Gunnar M. Ekeløve-Slydal til NRK.
Han sier at de ser på dette som en viktig sak.
– Norge ruster opp og bygger ny infrastruktur. Det må vi gjøre på en måte som fullt ut er i samsvar med våre internasjonale folkerettslige forpliktelser, sier han.
Han påpeker at Norge er forpliktet til å unngå at militære mål plasseres i eller nær sivile områder.
– Hovedhensikten er å hindre skader på sivile, påpeker han.
Flere ubesvarte spørsmål
Hellestveit og Ekeløve-Slydal mener at kommunen ikke har utredet saken godt nok.
Spørsmål som blir stilt i den felles høringsuttalelsen til Amnesty International, Den norske Helsingforskomité og ICJ Norge er blant annet:
- Har Harstad kommune vurdert om anleggets rolle i vedlikehold av fregatter kan øke sannsynligheten for at området blir ansett som et militært mål i en væpnet konflikt?
- Er det gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til militær bruk?
– Spørsmålet blir derfor ikke bare om anlegget kan kvalifisere som et militært mål, men også om myndighetene i tilstrekkelig grad har vurdert det – og om de gjennomfører praktiske tiltak for å redusere risikoen for den sivile befolkningen, skriver Ekeløve-Slydal i høringsuttalelsen.
De mener Harstad kommune bør utrede spørsmålet nærmere før man tar en beslutning.
Mer relevant problemstilling
Cecilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet mener militære mål i tettbygde strøk er i ferd med å bli en høyst reell problemstilling i Norge.
– Vi er nødt til å planlegge infrastrukturen vår på en måte vi ikke har vært nødt til på mange år. Styresmaktene må vite hva de gjør når de bygger infrastruktur som også kan bli militære mål, sier hun.
Hun er klar på at man ikke uten videre kan plassere bygg som kan bli militære mål i en væpnet konflikt sammen med annen sivil infrastruktur, som en videregående skole.
Ifølge henne er Norge bundet av regler i blant annet Genèvekonvensjonene.
Der står det blant annet at «Partene skal, så langt det er praktisk mulig, unngå å plassere militære mål innenfor eller i nærheten av tett befolkede områder».
Folkerettsinstituttet uttaler:
«For å ivareta sine menneskerettighetsforpliktelser til å sikre norske liv, er norske myndigheter forventet å ha gode planer for å evakuere sivilbefolkningen, og ha alle disse folkerettslige reglene på stell».
«Dersom norske myndigheter bryter med forholdsreglene i forsvar i humanitærretten, vil de raskt stå i fare for å bryte menneskerettighetene».
Har sendt henvendelse til DSB
Harstad kommune har aldri før opplevd å få denne typen høringssvar, og medgir at de ikke har utredet akkurat det som høringssvarene ber om.
– Vi har sendt en henvendelse til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), forteller enhetsleder for areal og byggesak i Harstad kommune Jan-Inge Lakså.
I henvendelsen har de lagt ved de to høringsuttalelsene, og har bedt om svar innen 7. oktober.
– Det er DSB som er sektormyndigheten som skal ivareta samfunnssikkerheten, og vi venter på svar fra dem eller Statsforvalteren.
Lakså håper på svar innen fristen, og inntil videre avventer de å starte saksbehandlingen.
Han utelukker ikke at konklusjonen blir at kommunen må i gang med nye utredninger.
– Nå venter vi til Statsforvalteren i Troms og Finnmark eller DSB kommer med et svar.
Gjør det samme som før
Hamek selv er overrasket over uttalelsene til Folkerettsinstituttet og Den norske Helsingforskomité.
– Vi har hatt militære fartøy i dokken vår siden etter andre verdenskrig. Virksomheten med en hall over dagens dokk, blir akkurat den samme som i dag, sier daglig leder Jan Oddvar Olsen i Hamek.
Han sier hallen først og fremst skal sørge for bedre kvalitet på arbeidet. Da kan man jobbe skjermet for være og vind, og arbeidsforholdene for de ansatte blir bedre.
– 80 prosent av oppdragene våre er sivile, og det skal vi fortsette med. Det er først og fremst de sivile som etterspør en hall, sier han.
Olsen forteller at de i vinter mistet oppdrag fordi de ikke har en dokkhall.
Han er usikker på om Hamek vil være et militært mål. Han tror andre som for eksempel Equinor og hovedtrafoen ved sykehuset vil være mer attraktive mål.
– Hvis det blir en konflikt vil neppe Forsvaret legge en båt i dokk i Harstad. Da vil de nok heller dra til England eller Skottland, tror Olsen.
Han forteller at da han begynte som leder på daværende Kaarbø i 1998, så var de et beredskapsverft og alle skulle mobilisere i tilfelle krise eller krig,
– Sånn er det ikke lenger. Vi er et sivilt skipsverft og har ingen militær rolle, sier Olsen.
Han avviser også at det finnes alternative steder å plassere dokkhallen.
– Rødskjør er for utsatt for vær og vind, og farleden er for trang. På Stangnes er det ikke plass. Det er også urealistisk å flytte begge verkstedene og dokkhallene til et annet sted. Jeg tviler på at noen vil gi oss 1,5-2 milliarder kroner gratis til det.