Djordje Wilms (18) tok livet av Tamima Nibras Juhar mens hun var på jobb på et botreningstiltak på Kampen.
Nå pågår rettssaken i sal 250 i Oslo tingrett.
Og det er de tidligere fosterforeldrene hans som vitner.
– Slag og spark
Fosterfaren forteller om førsteinntrykket de fikk av gutten.
– Det var veldig mye energi. Han var veldig uregulert. Høyt og lavt.
Fosterfaren forteller om en veldig redd gutt med mye traumer.
– Etter vår vurdering hadde han aldri vært trygg noe sted.
Fra første øyeblikk kalte han fosterforeldrene for mamma og pappa.
Men samtidig var det store utfordringer. Størst om kvelden når Djordje skulle legges.
– Det eskalerte med slag og spark.
Fosterforeldrene brukte to til fire timer hver kveld før gutten roet seg.
– Da var han utslitt og sov godt.
Roet seg etter et halvt år
Etter et halvt år begynte det å roe seg i fosterhjemmet.
– Vi tok ham på fanget og ga ham fysisk nærkontakt for å trygge ham.
Å begynne på skolen var en positiv opplevelse.
– Han fant raskt venner. Var faglig dyktig og flink til å gjøre lekser.
Djordje var også med på aktiviteter. Blant annet fotball og han drev med skyting sammen med fosterfaren sin.
Fasinert av vold og slåssing
Fosterforeldrene forteller at Djordje var veldig fasinert av vold.
Hvis han så slåssing på TV, for eksempel i en ishockeykamp, fikk han en reaksjon.
Det var alt fra latter til Tics, forteller fosterfaren.
– Han ble fasinert av det han så.
Ville bli en diktator
I 14-15-årsalderen så fosterforeldrene en vesentlig endring hos gutten.
Han begynte å trekke seg unna venner, og satt mer på rommet sitt.
Djordje begynte å snakke om Hitler. At han så opp til personer som hadde makt over andre. At han støttet Hitler og det han stod for, forteller fosterfaren.
– Det var ekstreme rasistiske holdninger.
Dette utviklet seg mer og mer utover i 10-klasse.
Djordje sa at han ville bli en diktator som bestemte over andre, forteller fosterfaren.
– Han ønsket å ha makt.
Djordje begynte å konfrontere fosterforeldrene mer og mer med synspunktene sine, forteller fosterfaren.
Gutten sa at han hatet barnevernet for at de hadde tatt ham ut av hans biologiske familie.
– Det endte med at han hatet oss og skulle drepe oss.
– Negativt kvinnesyn
Fosterfaren forteller også at Djordje hadde et negativt kvinnesyn.
– Han har alltid sett ned på damer. At de ikke er verdt like mye som menn.
Fostermoren utdyper. Han kunne være veldig nedlatende og rakke ned på henne fordi hun var dame.
Han kunne si følgende:
– Siden du er jente og jeg er gutt, så kan jeg ta deg akkurat når jeg vil.
Hun fortalte også om to tilfeller der Djordje forsøkte å dytte henne ned trappen.
– Hver kveld opplevde vi trusler
Situasjonen utviklet seg mer og mer da Djordje var 16.
Djordje ville vekk fra fosterforeldrene og flytte på hybel, forteller fosterfaren.
– Hver kveld opplevde vi trusler.
Fosterforeldrene tok situasjonen opp med blant annet barnevernet.
– Hvis det ikke blir tatt tak i dette, kommer dette til å bli et samfunnsproblem.
Fosterforeldrene følte at de ikke ble trodd.
På denne tiden sa også avlastningshjemmet opp avtalen.
Tross situasjonen klarte ikke fosterforeldrene å avslutte fosterhjemsplasseringen. De var livredde for hva som ville skje med gutten.
– Vi har alltid vært glad i den gutten.
Men fosterforeldrene krevde at to ting måtte plass.
– En psykiater som kunne snakke med gutten og avlastning.
Men de opplevde å ikke bli hørt.
Siste dag i fosterhjemmet
En søndag i februar 2024 tilspisset situasjonen seg i fosterhjemmet.
Først slo Djordje fosterfaren sin. Da ble han sendt på rommet sitt.
Fosterfaren ga da for første gang beskjed til Djordje om at han ikke lenger kunne bo der.
Kort tid etter kom Djordje ned trappen.
– Jeg så en fornøyd gutt i fullt firsprang.
Han ble gira og fløy på meg, forteller fosterfaren.
Etter dette ble politiet tilkalt.
Djordje hadde bevæpnet seg med øks og kniv på gårdsplassen da politiet kom.
De tok ham med seg og Djordje havnet på én av barnevernets akuttinstitusjoner i Oslo.
Senere flyttet han videre til botreningstiltaket på Kampen for å få oppfølging, støtte og veiledning av personalet.
Tilbudet er drevet av det private barnevernstiltaket Gemt.
– Ikke overrasket
Kort tid etter drapet på Kampen, ble de tidligere fosterforeldrene varslet av politiet om det som hadde skjedd.
Politiadvokat Oda Karterud spør fosterfaren hvordan han reagerte da?
– Fortvilelse. Det verste av det vi fryktet, skjedde.
Aktor Cecilie Schløsser Møller, spør hva fostermoren tenkte da hun fikk vite mer om Tamima som ble drept?
– Vi var ikke overrasket over at det var en dame og at det var rasistisk motivert, sier fostermoren før hun bryter sammen i gråt.
Fosterforeldrene blir spurt om hvilke tanker de har i ettertid om det som skjedde.
– Vi er fortvilet over at systemet ikke fungerer.
Fostermoren utdyper.
At de uttrykte stor bekymring for gutten og holdningene hans. At det var en problematikk de ikke klarte å stå i alene. At de trengte hjelp.
– Vi gjorde at vi kunne. Vi varslet flere ganger. Det er fortvilet at systemer ikke fanger opp dette, sier fosterfaren.
Gemt-ansatt i retten
Det private barnevernstiltaket Gemt som drev botreningstiltaket på Kampen, har tidligere fått flengende kritikk av Arbeidstilsynet. Og Oslo kommune har fått kritikk for brudd på barnevernsloven.
Den tiltalte Djordje Wilms var beboer. Tamima som ble drept, var ansatt
Rettssaken som nå pågår, vil ikke gi svar på om drapet kunne ha vært unngått dersom barnevernstjenesten og det private barnevernstiltaket Gemt ikke hadde sviktet.
Men torsdag er Gemt til stede i retten. Den ansatte som var veileder for Djordje Wilms og tok seg av den hverdagslige oppfølgingen av ham mens han bodde der, vitner på tampen av dagen.
Hun forteller at hun hentet ham på ungdomsakutten i mars 2024 og fulgte ham til botreningstiltaket på Kampen.
– Jeg opplevde ham som en rolig, sjenert og tilbaketrukket gutt som var usikker.
Etter et par dager oppdaget de ansatte at det var tegnet et hakekors over TV-en i stuen.
Djordje nektet for å ha gjort det.
Sent høsten i 2024 begynte Djordje å snakke nedsettende om utlendinger, forteller hun.
På samme tid hadde han en krangel med Tamima.
Han hadde vært truende mot henne fordi middagen var forsinket.
Snakket om drap
Utover i 2025 begynte Djordje å snakke med veilederen sin om drap. Blant annet på muslimer som er mørke i huden, forteller hun.
Veilederen varslet sine overordnede om holdningene hans.
– Det ble gjennomført møte med Salto og PST.
Veilederen møtte Djordje Wilms et par dager før drapet skjedde.
– Hvordan virket han da, spør politiadvokat Oda Karterud?
– Veldig glad. Vi snakket om Tamima og at hun skulle jobbe i helgen.
– Han sa han gledet seg og så frem til å møte henne.
– Hvordan merket du at han var veldig glad, ville politiadvokaten vite?
– Han smilte masse.
Veilederen fikk vite om drapet på Kampen morgenen etter at det skjedde.
– Jeg tror jeg kom i en sjokktilstand. Det hadde vært så mange møter i forkant.
– Og så tenker jeg at det kunne vært meg, sier hun før hun begynner å gråte.
Erkjenner straffskyld
Djordje Wilms (18) er tiltalt for å ha drept Tamima Nibras Juhar mens hun var på jobb på botreningssenteret på Kampen i Oslo, der Wilms var beboer.
Ifølge tiltalen var drapet svært brutalt. Tamima Nibras Juhar ble stukket og skåret minst 69 ganger med kniv.
Wilms har erkjent straffskyld for drapet.
Ville drepe flest mulig
Da rettssaken startet mandag, forklarte den tiltalte seg.
Han fortalte at han var inspirert av Anders Behring Breivik, Brenton Tarrant og Philip Manshaus.
Han innrømmet at han tok livet av Tamima fordi hun var muslim. Etter dette hadde han tenkt seg til en moské på Hønefoss.
– Planen var å drepe flest mulig, sa Wilms i retten.